Menn henter hjem flest priser oppkalt etter menn

Brussel (Khrono): Det er mannstungt på den akademiske pristoppen.

En fersk analyse av over 9000 mottakere av priser innen geovitenskap og kardiologi, viser at bare 15,4 prosent av prisvinnerne er kvinner.

Kanskje ikke veldig overraskende. Senest i høst kunne Khrono fortelle om en gransking av Lokman Meho ved American University of Beirut, som hadde sett på kjønnsfordelingen i utdelingen av 114 høythengende priser de siste to tiårene. Prisene var delt ut 2334 ganger, til 2011 menn og 262 kvinner.

En gjennomgang av nobelprisene i fysikk, kjemi og medisin viste i 2018 et lignende bilde. Bare 20 av 600 medaljer var delt ut til kvinner.

Men den ferske analysen stanser ikke med å se på kjønnsfordelingen totalt, forskerne bak konkluderer også med at kvinner enda sjeldnere henter hjem priser som er oppkalt etter menn.

Blant disse er andelen kvinnelige mottakere bare 11,8 prosent.

Mener det er «presserende behov» for å gjøre noe

For priser som enten ikke er oppkalt etter en bestemt person, eller oppkalt etter en kvinne, er bildet et annet. her kvinneandel blant mottakerne på henholdsvis 31,8 og 46,9 prosent.

— Analysen vår viser at navngivningen av vitenskapelige priser kan være knyttet til en mulig kjønnsbias i anerkjenningen av talent, heter det i en kommentar fra Katja Gehmlich, medforfatter av studien og førsteamanuensis ved Institute of Cardiovascular Sciences på University of Birmingham, i en pressemelding om undersøkelsen.

les også

Hun tilhører mindretallet — menn stikker av med de fleste forskningsprisene

Hun mener det tyder på «et presserende behov for å gjøre noe med vedvarende kjønnsforskjeller i anerkjenningen av vitenskapelige prestasjoner og excellence».

En annen av medforfatterne, Stefan Krause, professor ved samme universitet, viser til at slike priser har innvirkning på forskerkarrieren og slår fast at «underrepresentasjon av kvinnelige talenter» i anerkjenningen som ligger i prisene, har «vidtrekkende konsekvenser for kjønnsforskjeller».

Et stort flertall av prisene som er omfattet av analysen, som ble lagt fram på generalforsamlingen i European Geoscience Union (EGU) denne uka, er oppkalt etter menn.

Og hva med de norske prisene?

Det er ikke bare prestisje knyttet til prisene, de kommer ofte med betydelige pengebeløp.

Abelprisen, som denne uka ble delt ut til den amerikanske matematikeren Dennis Parnell Sullivan, er for eksempel på 7,5 millioner kroner.

At menn dominerer blant mottakere av akademiske priser bekreftes av listen over mottakerne av verdens kanskje mest prestisjetunge pris innen matematikk, som deles ut av Det Norske Videnskaps-Akademi og ble etablert av Stortinget i 2002, i forbindelse med 200-årsjubileet for Niels Henrik Abels fødsel.

les også

Hvert år deles det ut priser med millionbeløp til forskere. Stort sett til menn

Av 25 prisvinnere er det bare en kvinne, Karen Keskulla Uhlenbeck, som mottok prisen i 2019. Hun er den ensomme kvinnen i grafikken under.

En gjennomgang Khrono gjorde i høst viste også et betydelig flertall menn blant mottakerne av andre norske priser, som Kavliprisen og Holbergprisen, selv om kjønnsgapet ikke er like stort for disse som for Abelprisen.

— Det reflekterer nok forskjeller i fagene, at det er flere kvinner i disse fagene enn innen matematikk, sier Hans Petter Graver, jusprofessor ved Universitetet i Oslo og preses i Vitenskapsakademiet, til Khrono den gang.

Færre priser og mindre penger

La oss gå tilbake til studien fra Lokman Meho ved University of Beirut. Det er altså ikke noe nytt med mannsdominans blant mottakerne av forskerpriser, men kvinneandelen har ifølge Mehos studie gått noe opp, slik figuren under viser.

Tilbake til den ferske analysen fra forskerne ved University of Birmingham. De har også analysert typen priser og utmerkelser og konkluderer med at «nylige endringer og bedringer i anerkjennelse av kvinnelige forskertalenter» ofte er begrenset til det de omtaler som «early career, service, and mentoring awards».

En analyse publisert i Nature i 2019, var inne på noe av det samme.

Her hadde en gruppe forskere sett på utdelingen av priser innen biomedisin de siste femti årene. De konkluderte med kvinner ikke bare vinner færre priser, de vinner også mindre penger og mindre prestisje enn menn.

les også

Mannstung Nobel: Det er delt ut over 600 medaljer i fysikk, kjemi og medisin. Bare 20 av dem har gått til kvinner.

Andelen kvinnelige prisvinnere hadde økt fra fem prosent i perioden 1968 til 1977, til 27 prosent det siste tiåret, viste analysen. Blant de 50 prosent mest prestisjetunge prisene var andelen lavere, her hadde den økt fra 5,1 prosent i perioden 1968 til 1977, til 17,4 prosent det siste tiåret.

Bildet er et annet for priser som ble gitt for andre ting enn forskning, deriblant veiledning og undervisning. Her gikk halvparten av prisene til kvinner det siste tiåret, mot 27 prosent tretti år før.

Kvinnene mottok dessuten mindre prispenger. Ifølge analysen mottok kvinnelige prisvinnere i snitt 64,4 cents i prispenger for hver dollar en mannlig prisvinner mottok.