Marie Curie, Donna Strickland og Maria Goeppert Mayer er de eneste kvinnene som har mottatt nobelprisen i fysikk. Foto: Wikimedia Commons, Alexander Mahmoud og Wikimedia Commons
Marie Curie, Donna Strickland og Maria Goeppert Mayer er de eneste kvinnene som har mottatt nobelprisen i fysikk. Foto: Wikimedia Commons, Alexander Mahmoud og Wikimedia Commons

Mannstung Nobel: Det er delt ut over 600 medaljer i fysikk, kjemi og medisin. Bare 20 av dem har gått til kvinner.

Nobel. I år var ni av ni vinnere av de naturvitenskaplige nobelprisene menn.

Publisert   Sist oppdatert

Brussel/Oslo (Khrono): Da det i oktober 2018 ble annonsert at kanadiske Donna Strickland var en av tre mottakere av Nobelprisen i fysikk var det en journalist som under pressekonferansen påpekte at hun var den tredje kvinnen noen gang som fikk en nobelpris i fysikk. Etter svaret å dømme var Strickland, som fikk prisen for banebrytende oppfinnelser innen laserfysikk, overrasket.

— Er det virkelig alt, spurte prisvinneren.

Om vi skulle kvotere kvinner ville vi skadet både prisen og de kvinnene som får priser.
Göran Hansson
Kungliga Vetenskapsakademiens sekretær

— Jeg trodde det hadde vært flere, la hun til, slik det ble referert av amerikanske NPR.

Da årets nobelpris i fysikk ble annonsert tirsdag denne uka var situasjonen en annen. Prisvinnernes kjønn er ikke tema i referatene fra pressekonferansen.

Årets pris i fysikk gikk til kanadisk-amerikanske James Peebles og sveitserne Michel Mayor og Didier Queloz, de får prisen for bidrag til å forstå universets utvikling. Det kunne ha blitt påpekt at prisen nå var gitt 113 ganger til 212 personer, og at 209 av dem er menn.

Det er kanskje ikke så overraskende at det ikke ble påpekt at de alle er menn, da prisene ble delt. Normalen er at prisene går til menn. Strickland var den første som fikk Nobelprisen i fysikk på 55 år. De to andre som har fått den er Marie Curie (i 1903) og Maria Goeppert Mayer (i 1963).

20 av 616

Mannsdominansen gjelder ikke bare for Nobelprisen i fysikk, den gjelder alle de vitenskapelige prisene, også prisene innen kjemi og fysiologi eller medisin. De tre prisene gikk i år til ni personer, samtlige av dem er menn. Denne mannsdominansen er ikke enestående for dette året.

Når medaljene for årets priser er delt ut, vil det siden 1901 ha blitt delt ut 616 medaljer innen disse prisene. Av disse har 596 gått til menn og 20 til kvinner. Litt over 3,2 prosent av medaljene har med andre ord gått til kvinner.

Men dette er bare en del av bildet. Etter utdelingen av fjorårets priser tok magasinet Nature analysen et stykke videre. De viste til at en person kan få hele prisen alene, den kan få halve prisen, eller en kvart pris. Natures analyse viste at bare 2,77 prosent av 331 priser var gått til kvinner. Legger vi til årets priser blir selvsagt ikke bildet bedre.

Men man skulle jo trodd de var litt mer opptatt av kvinner etter alt som skjedde med metoo, men det gjaldt tydeligvis bare for litteraturprisen.
Ragni Piene
Professor emerita i matematikk

Nature kunne også vise til at bare tre kvinner har vært vinnere alene, det ga en andel på 2,01 prosent av 149 priser som ikke var delt. Siste gang det skjedde var i 1983, da Barbara McClintock fikk prisen i fysiologi eller medisin, påpeker Nature.

De andre gangene var da Dorothy Crowfoot Hodgkin fikk prisen i kjemi i 1964 og da Marie Curie fikk prisen i kjemi i 1911, åtte år etter at hun delte prisen i fysikk med to andre.

— Jeg er litt optimist

Anne-Brit Kolstø er professor emerita i farmasøytisk mikrobiologi. Ragni Piene er professor emerita i matematikk. Begge hører til ved Universitetet i Oslo og var i sin tid noen av de første kvinnene som ble professorer i Norge.

Begge har merket seg mangelen på kvinnelige Nobelpris-vinnere.

— Det var jo litt trist. Jeg skulle gjerne sett at det var flere kvinner, men statistisk sett er det jo færre kvinner innenfor disse fagene. Det er nå en gang de beste som skal få Nobelprisene, og akkurat når det gjelder de prisene syns jeg ikke vi kan begynne å kvotere, sier Kolstø.

Samtidig er hun opptatt av at man fortsetter å stimulere kvinner til å satse.

— Det er også viktig at man har kvinner ekstra i mente til neste år. Bevissthet har noe å si. Ofte tar man seg kanskje ikke tid til å se litt utenfor sin egen nesetipp. Jeg synes kvinner tar plass faglig på en helt annen måte i dag enn tidligere.

— Hvorfor tror du da kvinneandelen for Nobelprisvinnere holder seg såpass stabil?

— Det kan du si. Jeg er litt optimist. Det er viktig å ikke miste motet nå. Vi kommer ikke utenom at det er et slit og et pes for å komme på topp. Kvinner må bare fortsette å stå på, sier Kolstø.

— Påfallende

Ragni Piene sier at det er påfallende at det ikke er noen kvinnelige Nobelpris-vinnere i år.

— Det må være lov å være litt undrende til det. Jeg ville ikke trodd at det var så få kvalifiserte kvinner på det nivået, sier hun.

Jeg skulle gjerne sett at det var flere kvinner, men statistisk sett er det jo færre kvinner innenfor disse fagene.
Anne-Brit Kolstø
Professor emerita i farmasøytisk mikrobiologi

Piene lurer på om det kan ha med alder å gjøre, men bemerker at siden de som nå mottar priser gjerne er født på 50-tallet, burde det vært litt mer variert nå.

— Jeg kan selvsagt ikke gå inn på de ulike tilfellene, men det virker litt rart. Det har jo kommet flere og flere kvinnelige forskere innenfor de store feltene i medisin, men også i kjemi og fysikk faktisk, sier hun. Det er jo også flere personer som får pris i hver kategori, sier Piene.

Hun understreker at om komiteen har bestemt seg, og det er tre opplagte menn, vil det og være galt å gi prisen til en kvinne bare for å gjøre det.

— Men man skulle jo trodd de var litt mer opptatt av kvinner etter alt som skjedde med metoo, men det gjaldt tydeligvis bare for litteraturprisen, sier Piene litt spøkefullt.

— Pinlig

Leder av Komité for kjønnsbalanse og mangfold i forskning (Kif), og rektor ved OsloMet, Curt Rice, reagerer sterkt på at det ikke er noen kvinner så langt, blant årets Nobel-vinnere.

— Dette er pinlig. Nobel-komiteene kan ikke år etter år fortsette å kun anerkjenne menn, sier han til Khrono.

Det er ikke mulig å forklare skjevheten i utdelingene uten å si at Nobel-komiteene systematisk overser kvinners arbeid.
Curt Rice
Leder av Kif-komiteen

Rice understreker at han ikke tviler på at årets pris-mottakere er verdige vinnere.

— Men jeg mener prisene ikke bare skal anerkjenne det som har blitt gjort, men også stimulere til framtidig arbeid. Da må de gjenspeile befolkningen. Tre av de siste fire årene har ikke en eneste kvinne fått pris, sier han.

Rice forteller at han i fjor var invitert for å snakke til Nobel-stiftelsen om bevissthet rundt dette.

— I 2018 var det noen kvinner, men det er typisk med likestillingsarbeid at man har et seminar og litt fokus på dette ett år, og da får noen kvinner pris, men så er det «back to the usual».

— Hva tror du er grunnen til at så få kvinner får pris da?

— Det er klart at i noen av disse fagene er det en sterk overvekt av menn. Likevel er ikke kvinneandelen i nærheten av å være så lav som andelen kvinner som får Nobel-pris, svarer Rice.

Pris til forskerteam heller

Rice mener en konkret ting man kan gjøre er å endre grensen for hvor mange som kan motta prisen, slik at Nobel-prisene kan gis til hele forsker-team.

— Det vil være en naturlig utvikling å anerkjenne at arbeidsformen innenfor forskning har endret seg. Det er svære team som driver med forskningsprosjekter nå. Hvis man kunne gitt prisen til team istedenfor enkeltpersoner, ville vi sett flere kvinner blant vinnerne. Når de kun gis til tre, velger man de tre eldste og hviteste mennene. Nobel-komiteene skader prisens renommé slik de holde på nå, sier han.

— Hvorfor sier du at man nødvendigvis velger ut de eldste og hviteste mennene?

— Det er gutta som gjerne får navnene sine fremst på søknader og publikasjoner, og det er gjerne de som blir trukket fram i alle mulige sammenhenger, sier han.

— Noen sier at dette fokuset handler om et ønske om å kvotere kvinner inn. Hva sier du til det?

— Det er det reneste tøv. Dette handler om at kvinner og menn skal ha like sjanser til å vinne, og det er det ingen som kan påstå er tilfelle i dag. Det er ikke mulig å forklare skjevheten i utdelingene uten å si at Nobel-komiteene systematisk overser kvinners arbeid, sier Rice.

Tror på effekt på sikt

I forbindelse med fjorårets utdelinger anerkjente Kungliga Vetenskapsakademien i Sverige at kvinner var underrepresentert.

— Det var ikke så vanskelig, det er jo bare å se på statistikken, sier akademiets sekretær Göran Hansson til Khrono på telefon fra Stockholm.

Sammen med anerkjennelsen varslet Hansson at de skulle ta grep. De gikk aktivt ut for å få flere nominasjoner fra kvinnelige akademikere, og de endret ordlyden i brevet der de ber om nominasjoner, slik at de blant annet ber om at det tas hensyn til mangfold i kjønn og geografi.

— Så hva skjedde? Hadde det noen virkning?

— Det har bare gått ett år, så det er kanskje tidlig å si, sier Hansson. Samtidig sier han at det ikke virker som at kvinnelige akademikere nominerer kvinner i større grad enn menn.

— Det er ingen slående forskjell der. Vi har hatt litt flere nominasjoner på kvinner i januar 2019 enn vi hadde året før, men det er ikke en drastisk forskjell, sier han. Hansson tror likevel på en effekt på sikt. Han viser at det tar lang tid fra noen blir nominert til de får prisen.

— Det skiller seg fra fredsprisen, som jo er aktuell, sier han. De vitenskapelige prisene handler om oppdagelser som er gjort, og det kan ta lang tid før det blir klart hvor viktig de er, før det får gjennomslag.

— Når de endelig nomineres starter vårt utredningsmaskineri, det tar mange år, sier han. Både betydningen av en oppdagelse og hvem som gjorde den først må bli klart.

— Vi må jo ha rett, vi kan ikke ta sjanser, vi må være helt sikre at vi gir prisen til den eller de som gjorde oppdagelsen.

— Kan ikke slå oss til ro

På spørsmål om hvorfor mannsdominansen er så enorm blant prismottakerne peker også Hansson på annen statistikk. Ifølge Hanssons tall er 12 prosent av professorene i fysikk og 22 prosent av fysikerne i kjemi i hans eget hjemland Sverige kvinner. Han viser også til Storbritannia, der kvinneandelen er enda lavere.

— Med det utgangspunktet kan vi ikke få hver andre pris til kvinner, men vi kan ikke slå oss til ro, vi må sørge for at fremstående kvinner blir nominert og at vi ikke har en slagside som minsker sjansen deres, sier han.

Hansson legger til at nobelprisene må gå til de som har gjort de viktigste oppdagelsen, uavhengig av kjønn og hvor de kommer fra.

— Det kan det ikke være tvil om. Om vi skulle kvotere kvinner ville vi skadet både prisen og de kvinnene som får priser, det kan ikke råde tvil om at de får den fordi de er best, ikke fordi vi vil ha bedre statikk, sier han.