Langsiktig satsing på forskning over mange år

I 2020 foreslår vi å bruke totalt 38,9 milliarder kroner på FoU. I et oppslag i Khrono lufter direktør John-Arne Røttingen sin misnøye over at regjeringen foreslår en ettårig reduksjon i bevilgningene til Forskningsrådet med til sammen 484,3 millioner kroner. Dette skal tas av midler som Forskningsrådet har på bok og som har samlet seg opp over flere år. Som vi skriver i budsjettproposisjonen skal kuttet ikke føre til redusert forskningsaktivitet eller færre forskningsprosjekter som får tildelt midler i 2020. Forskningsrådet skal fortsette å lyse ut midler til forskningsprosjekter som om bevilgningene ikke var redusert.

Så skjønner jeg at Forskningsrådet, som veldig mange andre, mener at de bør finansieres over en lengre periode enn ett år. Det mener mange også innen forsvar, sykehussektoren, kommunene og så videre. Men det er gode grunner til å holde på det som jeg mener er et strengt og godt budsjettsystem. Det er våre folkevalgte, Stortinget, som bestemmer hvor mye penger ulike sektorer får, og de skal også kunne ha kontroll over hvordan pengene brukes fra år til år. Hovedregelen i ettårsprinsippet er at man skal bruke opp de pengene man blir tildelt innen samme budsjettår. Så har såkalte nettobudsjetterte virksomheter, som blant annet Forskningsrådet og de offentlige UH-institusjonene, mulighet til å overføre en del av midlene sine. Det skal sikre muligheten til å planlegge langsiktig, men det er selvfølgelig ikke slik at man kan samle opp ubegrenset med penger. Målet med bevilgningene er at de skal stå i forhold til behovet.

Når det gjelder langsiktighet så har regjeringen forpliktet seg til å bruke over 1 prosent av brutto nasjonalprodukt på forskning og utvikling. Det gjør vi nå for femte året på rad og det er dette nivået vi skal ligge på. Så vil den nøyaktige andelen kunne variere noe fra år til år, men målet på over 1 prosent av BNP ligger fast. Totalt bruker det offentlige og det private om lag 2 prosent av BNP på forskning og utvikling, og den ønskede veksten fra 2 til 3 prosent må skje i næringslivet. Det legger vi også til rette for blant annet gjennom opptrappingsplanen FoU for fornyelse og omstilling i næringslivet.

Les også:

La oss spise kake!

I tillegg skal Langtidsplanen sikre langsiktige, prioriterte satsinger som gir forutsigbarhet for forsknings- og utdanningsmiljøene og bedre koordinert politikk. Planen har tiårige mål og prioriteringer og mer konkrete mål for innsatsen i den kommende fireårsperioden. Planen revideres hvert fjerde år for å ta hensyn til politiske og samfunnsmessige endringer. De tre opptrappingsplanene på til sammen 1,5 milliarder kroner over 4 år som ble vedtatt i fjor, gir tydelige signaler om hva vi vil prioritere framover for Forskningsrådet og andre.

Så er det bra at Røttingen er opptatt av at pengene som de blir tildelt enda raskere skal komme forskerne til gode. Jeg har forståelse for at det tar tid å sette i gang nye prioriteringer og forskningsprogrammer, og at det krever planlegging og tid til kvalitetssikring og oppfølging. Det kan også oppstå forsinkelser i forskningsmiljøene som gjør at midlene ikke tildeles fra Forskningsrådet. Derfor vil det fortsatt være naturlig at Forskningsrådet overfører noen midler fra ett budsjettår til ett annet. Men jeg er helt enig med Røttingen i at Forskningsrådet over tid har brukt for lang tid på å få pengene sine videre til forskerne. Det er positivt at han nå sier at de skal gjøre mer for å få ned hvor mye som overføres fra år til år.