Ordet «robust» ble brukt 13.000 ganger på ett år. Motespråk som ender som klisjeer, sier forsker

— Jeg husker et styremøte der en konsulent anbefalte NTNU å validere synergiestimatene etter fusjonen. Da jeg sa at jeg ikke forsto hva det betød og spurte om han kunne forklare det, ble det en litt lang, ekkel og pinlig sekvens der han forsøkte å forklare hvorfor han anbefalte et tiltak han selv ikke forsto, sier Kristin Melum Eide.

Professoren i nordisk språkvitenskap ved NTNU forsøkte å hjelpe konsulenten. Kunne det være at det de forsøkte å si var at NTNU må tallfeste effektene av fusjonen? Ja, det kan det være det betyr ja, svarte konsulenten lettet, ifølge Eide.

— Det er noe med det å betale så mye for en rapport som mottaker ikke forstår og avsender ikke klarer å forklare. Det brukes moteord som står der bare for å stå der.

Mote og riff

I år 2000 ble ordet «synergi» med sine mange endinger brukt 421 ganger i skriftlige norske medier, ifølge Retriever sin medieanalyse. Siden den gang har det gått oppover for ordet, med en foreløpig topp i 2021 da det ble nevnt 5555 ganger.

— Det er med ord som det er med all mote. Oppdager du noe som kan assosieres til noen du vil ligne på, så tar du i bruk det motetrekket. Etter hvert som flere og flere bruker det oftere og oftere blir det klisje og teit, og da må du finne noe annet, sier Eide.

— Men hva jeg mener om slike moteord... Det er helt naturlig at det skjer. Språket bærer med seg en indikator på hvem du ønsker å være.

Eide forteller at et nytt ord eller et finurlig begrep får hjernen til å lyse opp.

— Første gang det brukes er det akkurat som når du hører et nytt riff som trigger deg. Språksentrene i hjernen lyser opp. Det er jo det både reklamebransjen og poesien handler om.

Og det er med ord som det er med riff: Hver gang noen tenker at nok får være nok, dukker det opp en ny 13-åring i gitarbutikken som nettopp nesten har lært seg Smoke on the water.

Et slagord på seks bokstaver

Et av ordene som har passert middagshøyden er «robust». Etter å ha blitt brukt 373 ganger i år 2000 nådde det toppen i 2014, da det ble det brukt nesten 13 000 ganger. I fjor ble det brukt drøye 10 000 ganger.

2014 var også toppåret for en kar i dress som jobbet iherdig for å overbevise sektoren om at strukturreformen var en god idé.

Daværende statsråd Torbjørn Røe Isaksen ble nevnt ved fullt navn 14 359 ganger i 2014. De påfølgende tre årene i statsrådstolen ble han i snitt nevnt rundt 11 000 ganger. Det kan da umulig være tilfeldig?

— Robust ble et slagord som hadde en effekt i forbindelse med sammenslåingene. Hvis vi sto sammen ville vi få utnyttet den vitenskapelige kapasiteten bedre, samtidig som vi ville få utbytte på økonomisk plan. Så har det jo vist seg at behovet for det robuste har blitt litt mindre etter at fusjonene var gjennomført, sier Gunnstein Akselberg, professor emeritus i nordisk språk ved Universitetet i Bergen og våpendrager for Linda Eide i fjernsynsprogrammet «Eides språksjov».

— I likhet med andre ord som prosess, relevans og innovasjon har det blitt et moteord, og moteord er ofte litt tomme. Men samtidig brukes det som et klistremerke i reklamesammenheng.

Også professor Eide ved NTNU har bitt seg merke i bruken av ordet robust. Spesielt fordi måten det har blitt brukt på er en selvmotsigelse.

— Det betyr jo egentlig bare stort. Men når du for eksempel slår sammen flere enheter for å gjøre noe større blir det ikke mer robust. Det fører bare til at de som jobber der blir mer spesialiserte, sier hun.

— Robust er ofte bare et retorisk virkemiddel for å utløse endringsønsker, endringsvilje og endringskompetanse i en motstridig organisasjon. Det gjelder å vinkle det slik at det høres mest mulig attraktivt ut. Da høres robust bedre ut enn gigantisk.

Språkrådet

Mener uklart språk kan være et problem for demokratiet

Ulovlig sminke

— En del av bruken av disse ordene handler nok om språksminke, sier Marita Kristiansen, førsteamanuensis i terminologi og fagspråk ved Universitet i Bergen.

— Det er mye som kanskje høres finere ut, også er det nok litt latskap også.

Latskapen kommer kanskje best til syne når engelske ord blir tatt i bruk.

— «Missions» er et ord som irriterer meg. Vi snakker mye om det i vår sektor, og har gjort det lenge, men for meg er det ikke så lett å få tak i hva som menes med det. Det er på tide å finne et godt norsk avløserord, sier Kristiansen.

Samtidig har en jo litt blandede erfaringer med å oversette engelsk til norsk her på berget. «And the cat's in the cradle and the silver spoon. Little boy blue and the man on the moon» høres jo unektelig mye kulere ut enn «Aldri ride ranke og vuggesang. Aldri Mikkel Rev og Bæ bæ lille lam», selv om det kanskje ikke gir helt mening for alle. Og er det egentlig nødvendig å oversette «spoiler» til «røpealarm»?

Men uansett om ordene kommer fra engelsk, eller er en del av den etablerte norske fagterminologien, så blir det problematisk når folk ikke forstår hva som menes. Og der brytes nok norsk lov i mangt et styremøte og internt dokument signert av en konsulent eller rådgiver. For Språklovens paragraf 9 om klart språk er, ikke overraskende, klar og tydelig:

«Offentlege organ skal kommunisere på eit klart og korrekt språk som er tilpassa målgruppa.»

— Det er mye stammespråk med mange floskler, og innholdet er ikke nødvendigvis klart og tilgjengelig for alle. Jeg tror nok vi har en jobb å gjøre for å bli mer bevisste på dette. Vi må reflektere mer over hvem vi snakker med og hvordan vi gjør det, mener førsteamanuensisen.

Vi er nok mange som har lest et dokument og lurt på hvorfor folk ikke klarer å formulere seg enklere.

— Jeg tror det har noe å gjøre med at vi ikke vil bli fordummet. At det vi prøver å si kan fremstå for banalt om det gjøres for enkelt. Men jeg kjenner selv at det er veldig befriende de gangene jeg klarer å ta et steg tilbake, kutte ned og si det jeg har å si rett frem.

Roxette var inne på noe. Don't bore us, get to the chorus!

norsk fagspråk

Ny rapport: Å skriva på norsk fremjar ikkje karrieren

Markedsretting og sterilisering

Akselberg mener disse moteordene er en god illustrasjon på den utviklingen akademia har sett de siste titalls årene — en vandring inn i det markedøkonomiske rike.

— Nå er det snakk om prosesser og produksjon, som om vi driver en fabrikk. Samtidig er for eksempel prosess et veldig tøyelig begrep. Det er litt gummistrikk, sier han.

Her kommer også et ord som innovasjon inn.

— Sånn generelt har jo innovasjon et positivt innhold, men det har etter hvert blitt brukt mer og mer som et klistremerke på forskjellige aktiviteter nettopp for å gjøre de attraktive. Det har fått en reklamefunksjon.

«Innovasjon» ble brukt 232 ganger i år 2000. I toppåret 2020 ble det brukt rett i underkant av 31 000 ganger.

Denne overgangen til markedsøkonomiens språkdrakt skaper gjerne en distanse til det vi snakker og skriver om, sier professor Eide ved NTNU.

— Alle fagfelt trenger et presist språk. Men det er absolutt en fare for å gjøre det mellommenneskelige til noe klinisk, sterilt og objektivt. Når en for eksempel snakker om stykkpris på masterstudenter trenger en ikke lenger tenke på studenten som stryker og må hoppe av utdanningskarrieren. En lager et klinisk språk slik at en kan håndtere det mellommenneskelige uten at følelser trigges.

Stein og glasshus

Også Kristiansen ved UiB påpeker den distansen en kan skape ved å bruke faguttrykk, men legger til en annen effekt av vage ord og ulne formuleringer som nok er komfortabel for mange:

— Du har jo ryggen fri på en helt annet måte hvis du snakker eller skriver slik at det blir vanskelig å angripe deg etterpå. Jo vagere en tekst er, desto vanskeligere blir det å angripe innholdet i den, sier hun og påpeker at det her også er store forskjeller på muntlig og skriftlig kommunikasjon.

— Når noe er skrevet har jeg ikke lenger mulighet til å omformulere eller si noe mer for å ta brodden av det. Alt blir sterkere på trykk. I tillegg kan det du har sagt vandre videre på egen hånd gjennom andres tolkninger uten at det er så lett å korrigere. Da er det enklere å snakke om prosess og implementering. Holde det vagt og svulstig. Vi har diskutert en del hvordan vi kan komme i inngripen med dette, sier Kristiansen.

— Nå singler det godt i glasshuset her. Inngripen?

— Haha! Jo, takk for den.

For de fleste av oss som sitter rundt omkring i proverbiale glasshus og humrer av andres språkbruk har jo gjerne både et par never med småstein i lommene og en litt laber impulskontroll.

— En ramler jo utpå uansett hva en driver med. Å forlange at vi som jobber med språk ikke gjør feil, blir som å forlange at psykologen ikke har noen mentale utfordringer eller at samlivsterapeuten ikke har noen samlivsbrudd bak seg, sier Eide ved NTNU.

For å gjøre det enda vanskeligere er det også sånn at det som en gang var rett er nå feil, og det som nå er feil blir en gang rett. Sånn omtrent.

— Språk utvikler seg fort, og du blir raskt utdatert om du holder fast på trauste formuleringer. Når ordbøkene revideres går en gjennom store mengder tekst og ser hva som er gjengs bruk, og hvis nok folk bruker et ord feil blir det rett, sier Kristiansen.

Og mens det å være forfordelt gradvis blir noe positivt, muligheter må vike vei for mulighetsrom og fokus både er høyt og lavt, bredt og smalt, og tidvis også løpende, vil dere finne meg i et glasshus, syngende på en trøndersk skatepønk-hymne om språklig vranglære:

«Æ huske ei tid, vi va ung, vi va fri og prøvd å bygg opp setningan skikkelig.» (Anti-Lam Front, I forhold te i forhold te, 2022)