klima

Mener sektoren er for lite ambisiøs når det gjelder bærekraft

Universitetene og høgskolene har et stort ansvar for at vi skal nå bærekraftsmålene, mener NSO, men samtidig kutter både NMBU og NTNU i miljø­ambisjonene. Onsdag skal rektorer og viserektorer grilles.

Bilde av NSO-leder Maika Godal Dam stående midt i veien
— Skal vi nå bærekraftsmålene må vi tørre å forplikte oss til det som kan se ut som overambisiøse målsetninger, sier NSO-leder Maika Marie Godal Dam. Onsdag skal representanter fra de fem gamle universitetene grilles under NSOs «Rektor roast».
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Vi mener universitetene og høgskolene har et stort ansvar for at vi skal nå bærekraftsmålene. Vi er opptatt av at det er de store aktørene som virkelig kan utgjøre en forskjell, og da har sektoren et betydelig ansvar, både gjennom de ansatte, studentene, og de byggene vi disponerer, sier Maika Marie Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Hun mener sektoren ikke er ambisiøs nok i bærekraftsspørsmålet.

— Hvis vi skal klare å omstille oss til hele bredden av bærekraftsmålene, krever det at vi har med oss bærekraftsperspektivet inn i alt vi gjør, sier Dam og legger til:

— Bærekraft handler om så mye. Det handler om økonomi, sosiale forhold, og de klima- og miljøutfordringene vi står overfor. Det er ingen som kan ligge på latsiden her, alle må være med og dra lasset.

Onsdag kveld skal representanter fra rektoratet til de fem gamle universitetene grilles om tematikken i NSOs og Studentparlamenteti Bergens «Rektor roast», som del av den årlige nasjonale Bærekraftskonferansen i Bergen.

Debatten kan følges her fra klokka 19:

Kutt i tiltak og ambisjoner

Men mens NSO tar til til orde for høyere ambisjoner i bærekraftsarbeidet, tas det avgjørelser i motsatt retning ved landets institusjoner. To eksempler er NTNU og NMBU.

FAKTA

Bærekraftskonferansen i Bergen

  • SDG Conference Bergen er en årlig nasjonal konferanse om bærekraft.
  • Konferansen tyvstarter onsdag med blant annet «Rektor Roast» i regi av NSO og Studentparlamentet i Bergen .
  • Selve konferansen foregår torsdag og fredag. Den er heldigital og åpen for alle.
  • Under «Rektor roast» skal NMBU-rektor Curt Rice, NTNU-rektor Anne Borg, UiT-rektor Dag Rune Olsen, viserektor Mette Halskov Hansen ved UiO og viserektor Benedicte Carlsen ved UiB i ilden.

Ved NTNU har miljøambisjonene i campusprosjektet gradvis blitt svekket i takt med reduksjonen i bevilgningen fra departementet. Solcellepaneler på takene har forsvunnet fra planene, og det samme har varmegjenvinningslageret for å lagre solkraften.

— Det er problematisk når konsekvensen av at prosjektet nedskaleres er at en ikke lengre har muligheten til å satse på nye bærekraftige løsninger, sier Dam.

Ved NMBU kuttet de i ambisjonene da styret fikk universitetets nye strategi for tiden frem til 2030 til behandling oktober. I innstillingen til ny strategi sto det å lese at «NMBU skal i strategiperioden arbeide for å bli et nullutslippsuniversitet». Da alle hadde sagt sitt om vedtaket gjort var ambisjonen om nullutslipp borte.

— Sektoren er ikke ambisiøst nok. Skal vi nå bærekraftsmålene må vi tørre å forplikte oss til det som kan se ut som overambisiøse målsetninger, sier NSO-lederen.

Skapte diskusjon i styret

Bilde av Curt Rice, rektor ved NMBU, sittende på et sykkelstativ.
NMBU-rektor Curt Rice forklarer at det var målbarhet og realisme som var årsaken til at de kuttet punktet om å bli nullutslippsuniversitet før 2030.

— Punktet om nullutslipp i strategien var et av de punktene det var mest diskusjon rundt, og den diskusjonen handlet ikke om ambisjonsnivå, men målbarhet og realisme, sier NMBU-rektor Curt Rice.

Han er en av fem som skal grilles onsdag kveld.

— Det er jo ikke til å legge skjul på at vi har en gård med masse dyr. Det fikk oss til å tenke at vi ikke kommer til å klare å oppnå et mål om å bli nullutslippsuniversitet.

— En ambisjon skal jo være noe å strekke seg etter?

— En kan godt sette seg hårete mål, men man må alltid vurdere om det finnes en vei dit. Hvis ikke utfordrer det troverdigheten til dokumentet. Vi vil jo ikke ha en strategi som folk leser og mener er fullstendig urealistisk.

— Synes du departementet er ambisiøse nok med formuleringen «så langt det lar seg gjøre»?

— Jeg leser i hvert fall ingen mangel på ambisjoner der, sier NMBU-rektor Curt Rice.

— Jeg opplever punktet i tildelingsbrevet som en ganske sterk føring om at klima og bærekrafthensyn skal være veldig synlig og tilstede i vårt arbeid. Kanskje er det bedre å ikke ha tallfestede mål der, men heller kreve at vi presser det så langt vi klarer.

«Så langt det lar seg gjøre»

Da bærekraft ble diskutert under NTNUs ledersamling i slutten av januar kom studentlederen ved universitetet, Morten Eidsvaag Althe, med følgende kommentar til applaus fra de drøyt 150 lederne som var tilstede:

— Jeg håper NTNU faktisk vil være ledende på bærekraft, og ikke bare være ledende så langt det lar seg gjøre, slik det står i tildelingsbrevet.

Bilde av Morten Eidsvaag Althe
Morten Eidsvaag Althe er studentenes leder ved NTNU.

Under fellesføringer i tildelingsbrevet skriver Kunnskapsdepartementet at «Norge skal kutte 55 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030. Virksomhetene underlagt KD skal gjøre sin del og være ledende så langt det lar seg gjøre i dette arbeidet».

Det er ikke bra nok, mener Althe og utdyper overfor Khrono:

— Det er klart det er et spørsmål om hvor langt en skal gå i tildelingsbrevet med tanke på universitetenes autonomi, men dette er et spørsmål hvor noen må ta et kollektivt ansvar. Minstekravet bør være at det vises til klare og tydelige handlingsplaner, sier han og legger til:

— Kunnskapsdepartementet må være mer ambisiøse enn det her.

Han får støtte fra studentenes øverste leder:

— Departementet kunne vært langt mer ambisiøse enn dette, sier NSO-lederen.

— Må selv vurdere

Tildelingsbrevet er et av Kunnskapsdepartementets styringsverktøy overfor universiteter og høgskoler. Det gir oversikt over bevilgningene og eventuelle forutsetninger for bruken av midlene, skriver departementet på sine nettsider. Det inneholder også departementets føringer og forventninger overfor virksomhetene, resultatmål, fullmakter og rapporteringskrav.

Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling skriver at målet om 55 prosent kutt innen 2030 også er omtalt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Målet er gått ut til alle virksomheter under Kunnskapsdepartementet.

— Virksomhetene må selv vurdere hvordan de konkret kan bidra til denne måloppnåelsen. Regjeringen vil at universitetene og høyskolene skal få mer frihet og tillit til å gjøre egne prioriteringer innenfor de gjeldende rammene, noe som er i tråd med tillitsreformen, skriver de i en e-post til Khrono.

Videre skriver departementet at de har tillit til at styret tar ansvar og følger opp føringene i tildelingsbrevet.

ntnu nmbu nyheter morten eidsvaag althe maika marie godal dam kunnskapsdepartementet tildelingsbrev studenttinget klima curt rice nso
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 56 søkere til 15 studieplasser på sykepleie i nord

    Elise Lystad

    Desentralisert sykepleieutdanning i Nord-Troms har rekordmange søkere, skriver Campus Nord-Troms i en pressemelding.

    56 søkere kjemper om 15 plasser på desentralisert sykepleieutdanning som starter i januar/februar 2025. Framtid i Nord har også omtalt saken.

    Campus Nord-Troms er et studiesenter som samarbeider med UiT - Norges arktiske universitet.

    – Vi ser en trend i hele universitets- og høgskolesektoren med økt søkning til fleksible studier. Vi oppfatter at det henger sammen med at flere tar utdanning etter at de har etablert seg eller allerede er i jobb, sier prorektor ved UiT Kathrine Tveiterås.

    Den desentraliserte sykepleieutdanningen på Storslett har opptak annethvert år.

  • Brit Lisa Skjelkvåle fortsetter som direktør for Naturhistorisk museum

    Elise Lystad

    Universitetsstyret ved Universitetet i Oslo (UiO) bestemte i dag at Brit Lisa Skjelkvåle får tilbud om å fortsette som direktør ved Naturhistorisk museum.

    Skjelkvåle har vært direktør ved museet de siste fire årene, og får nå tilbud om nye fire år i en åremålsstilling, skriver Uniforum.

    — Jeg er utrolig stolt og glad over å få fortsette å lede et museum som har en så viktig rolle med å fremme kunnskap om vår levende natur og vår naturhistorie. Jeg gleder meg virkelig til å ta fatt på fire nye år, sier Skjelkvåle i en melding på UiOs nettside.

    — Skjelkvåle er en svært kompetent og samlende leder med en sterk fagprofil for utviklingen av museet. Jeg gleder meg over at Brit Lisa får mulighet til å utfolde flere av sine visjoner i den kommende perioden, sier styreleder ved Naturhistorisk museum, Anne-Marie Engel.

  • Kakefest for nytt Grieg­akademi

    Ragnhild Bjørge

    Dekan Frode Thorsen forsyner seg av ei av to store marsipankaker som det står «Griegakademiet» på.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fest etter at det sundag kveld vart klart at 25 års arbeid har kasta av seg. SV vann fram med kravet om pengar til nytt Griegakademi ved Universitetet i Bergen. Det betyr 10 millionar kroner til nytt musikkbygg i Bergen på 2025-budsjettet.

    Dekanen på Fakultet for kunst, musikk og design Frode Thorsen vart fyrst klar over at budsjettforliket var klart då han såg Dagsrevyen sundag kveld.

    — Då fekk eg ein skikkeleg klump i magen. Eg har opplevd mange vonbrot i denne prosessen, så eg trudde ikkje heilt på det. Så ringde UiB-rektor Margareth Hagen like etter. Ho var heilt i fistel, og hadde problem med å gjera greie for seg – så glad var ho! Og eg hadde problem med å svara, så det var ein veldig sterk augneblink!, fortel Thorsen.

    Frode Thorsen feirar at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar for musikkutdanning, seier dekan Frode Thorsen som måndag kunne feira at nytt Griegakademi får pengar på statsbudsjettet for 2025.

    Sundag kveld la UiB-rektor Margareth Hagen ut ei jubelmelding på facebooksida si:

    «Gullet kom til Bergen! Griegakademiet skal bygges!»

    — I dag vil eg takka SV! Me er uendeleg takknemleg for at dei har kjempa for Griegakademiet gjennom tre statsbudsjett og sytt for at me no får bygd nytt på Møllendal, sa ho til Khrono same kvelden.

    Frode Thorsen har arbeidd med nytt Griegakademi i eit kvart hundreår.

    Kakefest for at nytt Griegakademi faktisk får pengar på statsbudsjettet for 2025.
    Gullet kom til Bergen, sa UiB-rektor Margareth Hagen søndag kveld. Måndag var det kakefest.

    — I Bergen hadde me Noregs første spesialbygde lokale for musikkutdanning i perioden 1913 til 1946. Og alt etter 1946 har vore provisoriske eller halvferdige løysingar. Dette konkrete prosjektet starta med eit teoretisk romprogram som vart vedteke av universitetsstyret i 2001. Då hadde eg vore involvert i arbeide med det alt eit par år, så det er faktisk 25 år sidan dette prosjektet starta.

    Måndag stod stemninga i taket då dei feira statsbudsjettet i det noverande Griegakademiet i Bergen.

    — Det er veldig kjekt å sjå at det er mange tidlegare studentar her i dag som har fått dette med seg, og det er veldig mange menneske som har engasjert seg veldig intenst i dette, og som i dag er veldig er letta og som ser fram til at dette vert ein realitet, seier dekanen.

    — Kva betyr denne løyvinga?

    — Det betyr mykje. Me løyser eit gigantisk problem dei neste 2-3 åra. Det betyr eit veldig løft for kulturbyen Bergen og det betyr eit enormt løft for heile fakultetet. Dette handlar ikkje berre for musikkutdanninga, det handlar om ei samling av kunstfaga, kunst, musikk og design. Det betyr mykje for studentane, for dei tilsette og for kulturbyen Bergen.

  • William Hague ny chancellor i Oxford

    Glenn Mangerøy
    Tre portretter i kollasj.
    William Hague er tidligere britisk utenriksminister.

    Lord William Hague ble forrige uke valgt til ny chancellor (kansler) ved universitetet i Oxford, skriver universitetet i en nyhetssak på sine nettsider. Hague vant dermed majoriteten i siste runde av valget hvor tidligere studenter, nåværende og tidligere ansatte kunne stemme, og er den neste i rekken til å være universitetets frontfigur og seremonimester.

    William Hague (63) er tidligere partileder for det konservative partiet i Storbritannia, Toryene. Han tok over lederskapet i partiet som tapte i Labours valgskred i 1997, og ledet det til 2001 da de konservative igjen tapte valget mot Tony Blairs den gang fortsatt populære regjering. Senere har Hague blant annet vært utenriksminister i David Camerons regjering frem til han gikk ut av politikken i 2015. På fritiden driver han med kampsport, og er medlem av den britiske judoforeningen. Hague lærte seg å spille piano da han var 40 år, skriver han i egen biografi.

    William Hague var en av 38 kandidater som stilte til valg i høst. Han var en av tidsskriftet The Spectators forhåndsfavoritter. På forhånd var det knyttet spenning til om en kvinne for forste gang skulle bli valgt til vervet, men Lady Elish Angiolini måtte se seg slått av Hague i siste valgrunde.

    Han studerte selv ved Oxford, en tid som ifølge søknaden «endret livet mitt.» Som kansler gledet han seg til å ta fatt på det seremonielle: «Det ligger i min natur å holde taler, og det er ikke meg imot å bruke universitetskappe», skrev han.

    Lord Hague kan nå se frem til å inneha chancellor-vervet i 10 år.

  • USN inngår samarbeid med Buskerud fylkeskommune

    Elise Lystad

    Sammen skal Universitetet i Sørøst-Norge (USN) og Buskerud fylkeskommune utvikle Buskerudregionen.

    Det vil si at aktørene skal samarbeide om verdiskapning, kompetanseutvikling, forskning, utvikling og innovasjon i regionen. Eksempler på dette er å ta initiativ til et kommunalt forskningssystem for Buskerudregionen, og å utvikle opplæringstilbud.

    — Det er fint at en ung fylkeskommune vil samarbeide med et ungt universitet. Jeg opplever at vi begge gjør nybrottsarbeid og at vi har overlappende satsinger. Vi kommer til å spille på fagmiljøer på hele universitetet og er veldig glade for dette samarbeidet, sier USN-rektor Pia Bing-Jonsson i en pressemelding.

    — Buskerud fylkeskommune og USN er to sentrale aktører i den regionale utviklingen av Buskerud. Med dette samarbeidet kobler fylkeskommunen og USN sine satsingsområder. Et målrettet og forpliktende samarbeid vil gagne hele Buskerudsamfunnet, sier fylkesordfører Tore Opdal Hansen (H).

    Pia Bing-Jonsson, rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge og Tore Opdal Hansen, fylkesordfører i Buskerud fylkeskommune signerer avtale om samarbeid.

  • Ingen penger til psykologi ved Universitetet i Stavanger

    Hege Larsen

    Det kommer ingen penger til studieplasser i psykologi ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2025. Det er klart etter budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV søndag kveld.

    For rektor Klaus Mohn ved UiS var det et tungt budskap å få.

    — Dagen derpå. I dag er jeg veldig skuffet, på vegne av dyktige kolleger som har stått på i tre år for å få utdanne psykologer ved UiS. Vi har et gryteklart prosjekt som møter alle krav og forventninger, og som kunne demme opp for psykisk helse og utenforskap. Alt var klappet og klart. Men igjen blir vi sviktet av politikken, sier Mohn på Facebook.

    — Men vi skal reise oss igjen, ikke i dag, ny sjanse om et år, sier han.

    SV hadde midlene til studieplassene inne i sitt alternative statsbudsjett og ifølge stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa hadde partiet det med seg helt til siste stund i forhandlingene.

    — SV hadde det på blokka helt til det aller siste møtet i kveld, men det gikk ikke. Vi prøver igjen neste gang, sier hun til Stavanger Aftenblad.

    Også Høyre, FrP, Venstre, KrF og Rødt har studieplasser i psykologi ved UiS i sine alternative statsbudsjetter for 2025.

    To ulike fond har dessuten gitt tilsagn om oppstartsmidler, under forutsetning av at studieplassene blir finansiert.

    Klaus Mohn i Vandrehallen på Stortinget
    Klaus Mohn kaller mandagen dagen derpå og er svært skuffet over at psykologiplasser ved UiS ikke er en del av budsjettforliket.

  • Får 20 millioner til overvåkingsystem

    Joar Hystad

    COAT, som overvåker og varsler klimaendringene i nord, er sikret i budsjettforliket mellom SV og regjeringspartiene.

    Det skriver UiT Norges arktiske universitet i en pressemelding.

    UiT driver COAT sammen med Norsk Polarinstitutt, Meteorologisk institutt og Norsk institutt for naturforskning (NINA).

    I forliket om neste års statsbudsjett får COAT 20 millioner kroner. Systemet består av blant annet værstasjoner, kameraer, mikrofoner og en rekke andre sensorer som overvåker klima- og natur i Øst-Finnmark og på Spitsbergen.

    Budsjettforliket sikrer både næringsliv og forvaltning i nord helt nødvendig informasjon i en akutt og akselererende klima- og naturkrise, sier UiT-rektor Dag Rune Olsen.

    Hvit rype
    Rypa er en av artene COAT overvåker.

  • Jusstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

Powered by Labrador CMS