Mener sektoren er for lite ambisiøs når det gjelder bærekraft

— Vi mener universitetene og høgskolene har et stort ansvar for at vi skal nå bærekraftsmålene. Vi er opptatt av at det er de store aktørene som virkelig kan utgjøre en forskjell, og da har sektoren et betydelig ansvar, både gjennom de ansatte, studentene, og de byggene vi disponerer, sier Maika Marie Godal Dam, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Hun mener sektoren ikke er ambisiøs nok i bærekraftsspørsmålet.

— Hvis vi skal klare å omstille oss til hele bredden av bærekraftsmålene, krever det at vi har med oss bærekraftsperspektivet inn i alt vi gjør, sier Dam og legger til:

— Bærekraft handler om så mye. Det handler om økonomi, sosiale forhold, og de klima- og miljøutfordringene vi står overfor. Det er ingen som kan ligge på latsiden her, alle må være med og dra lasset.

Onsdag kveld skal representanter fra rektoratet til de fem gamle universitetene grilles om tematikken i NSOs og Studentparlamenteti Bergens «Rektor roast», som del av den årlige nasjonale Bærekraftskonferansen i Bergen.

Debatten kan følges her fra klokka 19:

Kutt i tiltak og ambisjoner

Men mens NSO tar til til orde for høyere ambisjoner i bærekraftsarbeidet, tas det avgjørelser i motsatt retning ved landets institusjoner. To eksempler er NTNU og NMBU.

Ved NTNU har miljøambisjonene i campusprosjektet gradvis blitt svekket i takt med reduksjonen i bevilgningen fra departementet. Solcellepaneler på takene har forsvunnet fra planene, og det samme har varmegjenvinningslageret for å lagre solkraften.

— Det er problematisk når konsekvensen av at prosjektet nedskaleres er at en ikke lengre har muligheten til å satse på nye bærekraftige løsninger, sier Dam.

Ved NMBU kuttet de i ambisjonene da styret fikk universitetets nye strategi for tiden frem til 2030 til behandling oktober. I innstillingen til ny strategi sto det å lese at «NMBU skal i strategiperioden arbeide for å bli et nullutslippsuniversitet». Da alle hadde sagt sitt om vedtaket gjort var ambisjonen om nullutslipp borte.

— Sektoren er ikke ambisiøst nok. Skal vi nå bærekraftsmålene må vi tørre å forplikte oss til det som kan se ut som overambisiøse målsetninger, sier NSO-lederen.

Skapte diskusjon i styret

— Punktet om nullutslipp i strategien var et av de punktene det var mest diskusjon rundt, og den diskusjonen handlet ikke om ambisjonsnivå, men målbarhet og realisme, sier NMBU-rektor Curt Rice.

Han er en av fem som skal grilles onsdag kveld.

— Det er jo ikke til å legge skjul på at vi har en gård med masse dyr. Det fikk oss til å tenke at vi ikke kommer til å klare å oppnå et mål om å bli nullutslippsuniversitet.

— En ambisjon skal jo være noe å strekke seg etter?

— En kan godt sette seg hårete mål, men man må alltid vurdere om det finnes en vei dit. Hvis ikke utfordrer det troverdigheten til dokumentet. Vi vil jo ikke ha en strategi som folk leser og mener er fullstendig urealistisk.

— Synes du departementet er ambisiøse nok med formuleringen «så langt det lar seg gjøre»?

— Jeg leser i hvert fall ingen mangel på ambisjoner der, sier NMBU-rektor Curt Rice.

— Jeg opplever punktet i tildelingsbrevet som en ganske sterk føring om at klima og bærekrafthensyn skal være veldig synlig og tilstede i vårt arbeid. Kanskje er det bedre å ikke ha tallfestede mål der, men heller kreve at vi presser det så langt vi klarer.

«Så langt det lar seg gjøre»

Da bærekraft ble diskutert under NTNUs ledersamling i slutten av januar kom studentlederen ved universitetet, Morten Eidsvaag Althe, med følgende kommentar til applaus fra de drøyt 150 lederne som var tilstede:

— Jeg håper NTNU faktisk vil være ledende på bærekraft, og ikke bare være ledende så langt det lar seg gjøre, slik det står i tildelingsbrevet.

Under fellesføringer i tildelingsbrevet skriver Kunnskapsdepartementet at «Norge skal kutte 55 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030. Virksomhetene underlagt KD skal gjøre sin del og være ledende så langt det lar seg gjøre i dette arbeidet».

Det er ikke bra nok, mener Althe og utdyper overfor Khrono:

— Det er klart det er et spørsmål om hvor langt en skal gå i tildelingsbrevet med tanke på universitetenes autonomi, men dette er et spørsmål hvor noen må ta et kollektivt ansvar. Minstekravet bør være at det vises til klare og tydelige handlingsplaner, sier han og legger til:

— Kunnskapsdepartementet må være mer ambisiøse enn det her.

Han får støtte fra studentenes øverste leder:

— Departementet kunne vært langt mer ambisiøse enn dette, sier NSO-lederen.

— Må selv vurdere

Tildelingsbrevet er et av Kunnskapsdepartementets styringsverktøy overfor universiteter og høgskoler. Det gir oversikt over bevilgningene og eventuelle forutsetninger for bruken av midlene, skriver departementet på sine nettsider. Det inneholder også departementets føringer og forventninger overfor virksomhetene, resultatmål, fullmakter og rapporteringskrav.

Kunnskapsdepartementets kommunikasjonsavdeling skriver at målet om 55 prosent kutt innen 2030 også er omtalt i Langtidsplan for forskning og høyere utdanning 2023-2032. Målet er gått ut til alle virksomheter under Kunnskapsdepartementet.

— Virksomhetene må selv vurdere hvordan de konkret kan bidra til denne måloppnåelsen. Regjeringen vil at universitetene og høyskolene skal få mer frihet og tillit til å gjøre egne prioriteringer innenfor de gjeldende rammene, noe som er i tråd med tillitsreformen, skriver de i en e-post til Khrono.

Videre skriver departementet at de har tillit til at styret tar ansvar og følger opp føringene i tildelingsbrevet.

økonomi

Nye krav og styringsgrep og over 40 milliarder kroner til universiteter og høgskoler