patenTstriden
Mener Sabetrasekh fortjener en beklagelse etter tap i patentstrid
Etikkprofessor rykker ut i forsvar for den tidligere stipendiaten som i oktober tapte i Høyesterett mot Universitetet i Oslo.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Etikkprofessor Jan Helge Solbakk ved Universitetet i Oslo (UiO), har fulgt saken som den tidligere stipendiaten Roya Sabetrasekh har hatt gående mot Universitetet i Oslo i ti år.
Til Uniforum sier Solbakk det å redusere den nylig avsluttede patentsaken til kun en juridisk problemstilling, blir å se vekk fra hovedsaken i konflikten, og han mener Sabetrasekh fortjener en beklagelse fra Universitetet i Oslo.
FAKTA
Søksmålet mot Universitetet i Oslo
Tidligere doktorgrads-stipendiat ved Universitetet i Oslo, Roya Sabetrasekh, saksøkte universitetet for å ha videreformidlet hennes artikkelutkast og latt et legemiddelselskap søke patent på forskningen hennes.
Universitetet i Oslo har avvist dette hele veien og mener hun ikke står bak noen oppfinnelse, men heller gjorde som hun var instruert til.
1.mars 2018 kom dommen fra Oslo tingrett, som frifant Universitetet i Oslo.
I 2019 ble saken behandlet i lagmannsretten, der Sabetrasekh også tapte.
Våren 2020 bestemte Høyesterett at de ville behandle en liten del av saken til Sabetrasekh.
I oktober 2020 kom så den endelige dommen. Sabetrasekh tapte, men slapp å betale saksomkostninger for staten.
Saken ble tatt opp i NRK Brennpunkt allerede i 2014 i dokumentaren Patentjegerne.
Etikkprofessoren understreker at han ikke er jurist, og dermed ikke er kompetent til å uttale seg om de juridiske sidene ved Sabetrasekhs sak, men han mener likevel at universitetet har sluppet billig unna det han vurderer som hovedsaken i konflikten.
Han mener å se at det kan være vesentlige forskjeller med hva som er et lovbrudd, som er det rettsinstansene kan forholde seg til, og det som kan være brudd på forskningsetiske normer og regler.
— Jeg mener at Sabetrasekh i hvert fall fortjener en beklagelse fra universitetet, oppfordrer etikkprofessoren.
Se også: Les hele intervjuet med Solbakk i Uniforum
Tapte i alle tre rettsinstanser
Patentstriden mellom Roya Sabetrasekh og Universitetet i Oslo (UiO) fikk en slutt i oktober 2020.
Ti år har gått siden Sabetrasekh oppdaget at grafer, bilder og tekst fra hennes upubliserte forskningsarbeid var blitt brukt i en patentsøknad sendt av det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB.
Hun mente at hennes forskningsarbeid hadde blitt brukt i søknaden - uten at hun hadde blitt kreditert. Da UiO behandlet saken, kom de fram til at Sabetrasekh ikke hadde bidratt til en oppfinnelse.
Etter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten, anket Sabetrasekh dommen til Høyesterett. I april ble det klart at landets øverste domstol ville behandle en liten del av anken, nemlig om UiO hadde ervervet oppfinnelsen til Sabetrasekh på «annet grunnlag». Det ville utløse et krav om godtgjøring til Sabetrasekh.
I en enstemmig dom har Høyesterett forkastet anken. I sin dom skriver Høyesterett at et slikt erverv krever en avtale mellom arbeidsgiveren, UiO, og arbeidstakeren, Sabetrasekh.
«Høyesterett kom til at avtale var ikke inngått, heller ikke stilltiende», skriver Høyesterett i sin konklusjon.
Sabetrasekh skal imidlertid ikke betale statens saksomkostninger.
Sabetrasekh tapte altså også saken både i tingretten og lagmannsretten, men fikk, under tvil, støtte fra lagmannsretten i at hun skulle vært oppgitt som medoppfinner i henhold til Åndsverkloven.
UiO vil inngå slike saker i framtiden
Til Uniforum vedgår universitetsdirektør Arne Benjaminsen at ikke alt lå til rette for å håndtere patentsaken godt da den oppsto. Uniforum skriver at målet nå er å ikke havne i en lignende situasjon på ny.
Gjennom rettssakene har UiO fått kritikk på flere sentrale punkter.
Blant annet har den tidligere stipendiatens doktorgradsveileder blitt grundig kritisert av både tingretten og lagmannsretten. I lagmannsretten fikk saksøkeren Roya Sabetrasekh dessuten medhold i at hun var medoppfinner – noe UiO har nektet for.
— Vi kommer til å gå gjennom dommen nøye og behandle den i relevante instanser internt for å kartlegge hva slags læring vi kan trekke ut av den, sier Benjaminsen til avisa og legger blant annet til:
– I dag har vi systemer og instanser som tilsier at saker av denne typen kan bli løst med mindre konflikt og på et lavere nivå. Siden 2006 har vi fått på plass to redelighetsutvalg og et vitenskapsombud.
