Høyesterett

Roya Sabetrasekh tapte i Høyesterett

Høyesterett mener Universitetet i Oslo ikke har ervervet den tidligere stipendiaten oppfinnerrettigheter «på annet grunnlag».

Roya Sabetrasekh møtte i Høyesterett, ti år etter at hun først meldte inn til Universitetet i Oslo at hennes arbeid var brukt i en patentsøknad uten kreditering.
Roya Sabetrasekh møtte i Høyesterett, ti år etter at hun først meldte inn til Universitetet i Oslo at hennes arbeid var brukt i en patentsøknad uten kreditering.
Publisert Oppdatert

Patentstriden mellom Roya Sabetrasekh og Universitetet i Oslo (UiO) har fått en slutt.

Etter å ha tapt i både tingretten og lagmannsretten, anket Sabetrasekh dommen til Høyesterett. I april ble det klart at landets øverste domstol ville behandle en liten del av anken, nemlig om UiO hadde ervervet oppfinnelsen til Sabetrasekh på «annet grunnlag». Det ville utløse et krav om godtgjøring til Sabetrasekh.

I en enstemmig dom har Høyesterett forkastet anken. I sin dom skriver Høyesterett at et slikt erverv krever en avtale mellom arbeidsgiveren, UiO, og arbeidstakeren, Sabetrasekh.

«Høyesterett kom til at avtale var ikke inngått, heller ikke stilltiende», skriver Høyesterett i sin konklusjon.

Veilederens rolle

Et sentralt spørsmål Høyesterett skulle ta stilling til var om UiO hadde overtatt oppfinnerretten gjennom den bistanden Sabetrasekhs veileder, professor Ståle Lyngstadaas, ga det svenske selskapet Ascendia AB i patenteringen av en vannoppløselig cellulosegel.

Gelen, kalt Histocare, er utviklet av den svenske professoren Christer Busch og produsert av Ascendia. Sabetrasekh jobbet i 2006 med gelen og observerte at de beincellene hun arbeidet med dannet tredimensjonal vekst i gelen.

I 2007 søkte det svenske selskapet om patent på oppfinnelsen flere steder og fikk senere patent i USA, Japan og Europa. I søknadene var Busch oppført som oppfinner alene. I arbeidet med patentsøknadene bisto Sabetrasekhs veileder, Lyngstadaas.

Da Sabetrasekh oppdaget i 2010 at hennes arbeider var en del av patentsøknadene, tok hun kontakt med UiO, som svarte at det ikke var gjort noen oppfinnelse i Norge, som har grunnlag for medoppfinnerskap.

Kan ikke binde universitetet

Da lagmannsretten behandlet saken kom de fram til at Sabetrasekh skulle vært oppgitt som medoppfinner, men at UiO ikke hadde ervervet oppfinnelsen og at Sabetrasekh derfor ikke hadde krav på godtgjøring fra universitetet.

Høyesterett skriver i sin dom at det aldri ble inngått en avtale mellom universitetet og det svenske selskapet. Handlingene til Sabetrasekhs veileder, Lyngstadaas, i arbeidet med å skrive patentsøknadene, kan ikke binde universitetet, står det i dommen.

«Erverv av rett til As oppfinnelse lå utenfor stillingsfullmakten hans som professor og seksjonsleder ved Det odontologiske fakultet», skriver Høyesterett. «A» er i sammenheng Sabetrasekh.

Høyesterett legger videre vekt på at universitetet aldri har uttrykt et ønske om å erverve oppfinnerrettighetene til Sabetrasekh.

«Universitetet godkjente heller ikke at de disposisjonene professor Lyngstadaas tidligere hadde foretatt, representerte noe erverv. Universitetet har på denne bakgrunn ikke ervervet As rettigheter til oppfinnelsen 'på annet grunnlag'».

Må ikke betale sakskostnader for Høyesterett

Høyesterett har også besluttet at Sabetrasekh ikke skal betale statens sakskostnader for behandlingen i Høyesterett.

Hun har tidligere blitt dømt til å betale 100.000 kroner av statens kostnader for behandlingen i lagmannsretten.

Powered by Labrador CMS