Ga sine versjoner i patentsaken

I dag, mandag 22. januar, fortsetter rettssaken mellom Universitetet i Oslo (UiO) og tidligere ansatt Roya Sabetrasekh i Oslo tingrett.

Den har pågått i to dager, og det er avsatt ytterlige tre dager til saken.

Sabetrasekh mener forskningen hennes er urettmessig brukt i et patent, og krever erstatning og oppreisning fra UiO.

To dager med innledning

Etter to dager i sal 275 i Oslo tingrett har begge partene i tvistesaken holdt innledningsforedragene sine. Roya Sabetrasekh og hennes tidligere veileder, professor Janne Reseland, har forklart seg om hva de mener hendelesforløpet, og som går helt tilbake til 2006.

Det var i 2010 at Sabetrasekh, som saksøker sin tidligere arbeidsgiver, sier hun oppdaget at grafer, bilder og tekst fra hennes doktoravhandling var brukt i en patentsøknad, som var sendt av det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB.

Christer Busch sto som eneste oppfinner. Han skal ifølge saksøker ha brukt deler av hennes artikkelutkast til doktorgraden i patentsøknaden i Sverige, Europa og USA.

Krever erstatning og oppreisning

Sabetrasekh mener hun og UiO har patentrettigheter de har blitt snytt for.

Hvorvidt deler av doktorgraden hennes er brukt i søknaden er partene i hovedsak ikke uenige om:

— Det er ikke bestridt at det er generell tekstlikhet, sier Stein Erik Jahr Dahl fra regjeringsadvokaten, som representerer Universitetet i Oslo.

Men, oppfatningene deres om hvorvidt Sabetrasekh jobbet selvstendig, eller på oppdrag fra andre, spriker.

De er heller ikke enige om hvordvidt det ble gjort noen oppfinnelse på Universitetet i Oslo i det hele tatt.

Sommeren 2006

I hovedsak dreier tvistesaken seg om hva som skjedde på en lab ved odontologisk fakultet i fellesferien i 2006. Roya Sabetrasekh mener hun gjorde et eget forsøk som førte til den oppdagelsen som hun mener Ascendia AB siden tok patent på.

UiO og Sabetrasekhs tidligere veileder, Janne Reseland, mener hun gjorde det hun var instruert om å gjøre, og dermed for det første ikke gjorde et selvstendig arbeide, for det andre at det bidraget hun kom med på egen hånd ikke var patenterbart.

— Utfra min kunnskap og mitt ståsted har hun ikke gjort noe innovativt, sa Reseland under sin forklaring.

UiO legger vekt på at den typen gel som Sabetrasekh forsket på var gitt av professor Christer Busch og Ascendia AB, og at hun gjorde et bekreftende forsøk på noe de allerede forventet.

Ingen fra Ascendia vil forklare seg i retten.

Mener hun skulle meldt patenterbarhet

I saken føres det også argumenter for at det har vært konflikter rundt Sabetrasekh, og det er ulike oppfatninger av om hun har vært produktiv eller ikke.

Ansatte ved UiO på den tiden hun inngikk kontrakt hadde plikt til å melde fra til Birkeland (nå Inven2) om oppfinnelser som kunne være verdt å patentere eller utnytte kommersielt.

Ifølge Sabetrasekh og advokatene hennes var veilederne orientert om hva som foregikk og hva hun oppdaget, og de mener også at hun spurte dem om patenterbarhet, men fikk til svar at det ikke lot seg gjøre.

UiO mener, bortsett fra at de er uenige i at hun gjorde en oppfinnelse, at hun burde meldt til Birkeland dersom hun var i tvil. I tillegg mener de også at dersom hun i det hele tatt skulle hatt krav på patentet, så skulle hun fremmet det innen tre år fra hun fant det ut, og at kravet dermed uansett utgår.

Advokat Dahl poengterte også at søknadene ikke er innvilget, og at Ascendia enn så lenge har gått i minus. Ascendia har anket avslaget på patentsøknaden i USA.

Sabetrasekh sier hun fikk beskjed om at det ikke var noe å ta patent på, og derfor stolte på det. Når hun ikke fremmet krav, hevder hun det var fordi hun hadde vært i kontakt med Fri rettshjelp, og de kunne ikke prioritere saken, og utover det hadde hun ikke nettverket eller økonomien til å gjennomføre det på egenhånd.

Krever erstatning for tapt lønn

Sabetrasekh mener hun har tapt arbeidsinntekt i årene siden doktorgraden fordi hun ikke har navnet på patentsøknaden, og at dersom de hadde anerkjent hennes arbeid, ville hun trolig hatt en forskerstilling. For tiden er hun arbeidsledig.

De ber også om erstatning for tiden og kreftene hun har brukt på saken de siste årene, og hun har anslått at det er 131,5 timer.

Lilleng legger fram påstand om erstatning etter rettens skjønn, og ber dermed ikke om noe spesifikt beløp.

Advokat Dahl spør om ikke en doktorgrad kan være like høyt ansett som en patentsøknad i jobbsøkingen.

Dokumentar om saken

I desember 2014 sendte NRK Brennpunkt dokumentaren «Patentjegerne», som handlet om Roya Sabetrasekh og den patentsøknaden som hun mener urettmessig har brukt hennes funn.

Saksøker har ikke fått bruke dokumentaren i retten, men har lest utdrag fra den, blant annet fra professor Busch, som ikke ville møte i retten. Ascendia AB mener de har handlet i god tro da de søkte om patent.

Saken fortsetter på mandag, og flere vitner skal forklare seg.