Patent

Høyeste­rett tar saken til tidligere UiO-ansatt

Tidligere UiO-ansatt Roya Sabetrasekh vil få saken sin behandlet av Høyesterett.

Roya Sabetrasekh anket saken mot Universitetet i Oslo til Høyesterett. Her avbildet under behandlingen av saken i Oslo tingrett i 2018.
Roya Sabetrasekh anket saken mot Universitetet i Oslo til Høyesterett. Her avbildet under behandlingen av saken i Oslo tingrett i 2018.
Publisert Oppdatert

Den tidligere ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO), Roya Sabetrasekh, saksøkte universitetet for å urettmessig ha videreformidlet hennes forskning og latt det svenske legemiddelfirmaet Ascendia AB søke patent på hennes forskning.

Sabetrasekh tapte søksmålet da saken ble behandlet i Oslo tingrett våren 2018, og ble dømt til å betale staten 150.000 kroner i sakskostnader.

Hun anket saken videre til Borgarting lagmanssrett, og rett før jul falt dommen. Igjen tapte hun saken, men lagmannsretten kom, under tvil, fram til at Sabetrasekh skulle vært oppgitt som medoppfinner.

Sabetrasekh anket dommen til Høyesterett, og før helgen besluttet Høyesteretts ankeutvalget at saken skal prøves for landets øverste domstol.

— Jeg fikk beskjeden for én time siden, og har ikke lest beslutningen. Men jeg er selvfølgelig veldig glad. Det er viktig at Høyesterett skal behandle det prinsipielle i saken min, sier Sabetrasekh.

Fakta

Høyesteretts ankeutvalg

Alle saker til Høyesterett behandles først av ankeutvalget. Utvalget treffer avgjørelser i anker over kjennelser og beslutninger fra lavere rettsinstanser.

Når det gjelder anker over dommer, kan ikke disse fremmes for Høyesterett uten at ankeutvalget har bestemt det. Ankeutvalget siler dermed alle anker etter lovbestemte kriterier og avgjør om en sak er så betydningsfull at Høyesterett bør avgjøre den.

Saksbehandlingen i ankeutvalget er skriftlig, og avgjørelsene skjer på grunnlag av saksdokumentene.

Kilde: domstol.no

Skal se på godtgjøring

I ankeutvalgets beslutning står det at «utvalget tillater anken fremmet for så vidt gjelder kravet om godtgjøring etter arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7». Det skal ikke forhandles om andre spørsmål i saker annet enn om «Universitetet i Oslo har ervervet retten til oppfinnelsen «på annet grunnlag»».

Dersom Sabetrasekh får medhold i spørsmålet, må lagmannsrettens avgjørelse oppheves, står det videre i beslutningen.

I Arbeidstakeroppfinnelsesloven § 7 står det: «Erverver en arbeidsgiver i medhold av § 4 eller på annet grunnlag, rett til en oppfinnelse som en arbeidstaker har gjort, har denne, selv om annet måtte være avtalt før oppfinnelsen ble til, krav på rimelig godtgjøring med mindre verdien av den rett arbeidsgiveren har overtatt ikke overstiger hva arbeidstakeren med rimelighet må kunne forutsettes å skulle yte til gjengjeld for den lønn og mulige andre goder som han oppebærer i tjenesten.»

— Nå er det slik at Høyesterett har forkastet deler av anken som har med Åndsverkloven å gjøre, og skal se på dette ene prinsipielle spørsmålet, som hele tiden har vært kjernen i saken: Har UiO ervervet rettighetene til oppfinnelsen, sier Sabetrasekhs advokat Sverre Lilleng.

— Dette er et svært vanskelig spørsmål, som er særdeles viktig for studenter og ansatte ved universiteter og høgskoler, sier Lilleng.

Andre spørsmål i saken har et enstemmig ankeutvalg ikke funnet tilstrekkelig grunn til å tillate at blir fremmet for Høyesterett.

Det er foreløpig uvisst når saken skal opp i Høyesterett.

Strider om patent

For å forstå bakgrunnen for rettssaken, skrur vi klokken tilbake til 2007. Sabetrasekh jobbet med doktorgraden sin ved Institutt for klinisk odontologi ved Det odontologiske fakultetet.

Her forsket Sabetrasekh på tredimensjonal vekst av benceller i en type gel, som heter Histocare. Sabetrasekh mener hun gjorde en patentbar oppfinnelse, som UiO senere urettmessig har disponert.

UiO på sin side bestridte at Sabetrasekh gjorde en patenterbar oppfinnelse. De hevdet at kravene ikke oppfylles:

«UiO mener at Sabetrasekh ikke har ytt et selvstendig, intellektuelt bidrag som er tilstrekkelig til å gi grunnlag for medoppfinnerskap til den patentsøkte løsningen [...] Sabetrasekh besluttet ikke hva det skulle forskes på, og hun kom heller ikke opp med idéen om å bruke Histocare for dette formålet», skrev regjeringsadvokat Stein-Erik Jahr Dahl i sitt sluttinnlegg.

Da saken ble ført for tingretten hevdet Sabetrasekh at hun fant ut av det på egenhånd, mens hennes veileder, Janne Reseland, forklarte at hun hadde bedt henne om å se etter det.

I tingretten ble Reselands forklaring vektlagt. Retten skrev i sin avgjørelse: «Med bakgrunn i bevisførselen er retten kommet til at det var forventet at beincellene ville vokse tredimensjonalt i Histocare-gelen»