Mener NTNU må gjennom sine rutiner

— NTNU bør gå gjennom rutinene sine, og se hva som er gjort feil i denne saken, sier Tom Røseth, hovedlærer i etterretning ved Forsvarets høgskole, til Dagbladet.

Røseths reaksjon kommer på bakgrunn av Dagbladets artikkel der de skriver at en kinesisk generalmajor var hovedveileder for en doktorgradskandidat på innveksling ved NTNU.

Ifølge kinesiske medier har stipendiaten utviklet systemer tatt i bruk av forsvarsavdelingen som kontrollerer Kinas atomvåpenarsenal.

eksportkontroll

Stor uro over lisensplikt for forskning

Trøbbel rundt Equinor-data

I midten av november skrev Dagbladet at en kinesisk doktorgradskandidat tilknyttet det kinesiske forsvarsuniversitetet National University of Defense Technology (NUDT) fikk tilgang til konfidensielle Equinor-data gjennom en avtale mellom Equinor og NTNU.

Dataene ble delt med NTNU under forutsetning av at de bare skulle være tilgjengelige for relevante studenter og ansatte.

— Dersom NTNU ikke har gjort en egen trussel- og sikkerhetsvurdering i denne saken, er det sterkt kritikkverdig, sa administrerende direktør Øyvind Husby i IKT-Norge til Dagbladet i november.

Påpekte samarbeid

I starten av juli skrev Dagbladet at siden 2015 har internasjonale vitenskapelige tidsskrifter publisert 15 forskingsartikler hvor forskere ved NTNU er oppført som medforfattere sammen med forskere med tilknytning til det kinesiske universitet National University of Defence Technology (NUDT).

NUDT er direkte underlagt Den sentrale militærkommisjon i Kina.

— Det er forkastelig, sa forsker og høyskolelektor Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen til Dagbladet.

kina

NTNU får kritikk for samarbeid med kinesisk forsvarsuniversitet

NTNU svarte på kritikken

Prorektor Tor Grande ved NTNU svarer på kritikken de får fra flere forskere.

— Så vidt vi kan se dreier artiklene seg om åpen forskning, uten noen åpenbar militær nytte, slik forskningsleder Joakim Flathagen også påpeker, skriver prorektor Grande til Dagbladet.

Han understreker videre at NTNU er bevisst på utfordringene som følger med samarbeid med NUDT.

— Om norske myndigheter skulle komme til at det er nødvendig å stramme inn på samarbeidet noen av våre forskere har med forskere ved NUDT, eller andre kinesiske universiteter, så vil vi ta hensyn til dette, sa Grande.

— Uheldig

Flere internasjonale forskere som Dagbladet snakket med sist sommer hevdet at å samarbeide med NUDT er som å samarbeide med det kinesiske militæret.

Samtidig påpeker forskingsleder ved Forsvarets forskningsinstitutt, Joakim Flathagen, at han ikke ser for seg at innholdet i de 15 artiklene kan ha militære anvendelser. Men han er likevel skeptisk.

— Jeg mener dette er uheldig, og at NTNU bør se seg om etter andre samarbeidspartnere, sier han blant annet til avisen.

Nye eksportkontrollregler

Utenriksdepartementet (UD) vil endre eksportregelverket for å skjerpe kontrollen med kunnskapsoverføring ved universiteter og forskningsinstitusjoner.

Det legges opp til en lisensieringspraksis «der aktører som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet om tillatelse før informasjonsdelingen finner sted.

Det kommer fram i stortingsmeldingen om eksport av forsvarsmateriell som ble lagt fram 11. juni 2021.

Forslag til ny forskrift var på høring med frist sommeren 2022, og har høstet sterk kritikk fra mange universiteter og høgskoler. Blant annet har instituttleder ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU, Torgeir Welo, sagt at strengere regler vil kunne føre til både redusert forskningsvirksomhet og vanskeligheter med å få rekruttert til forskerstillinger.

— Grunnforskning er unntatt fra kravet om å søke lisens, men det er ikke så lett å vite hva som menes med grunnforskning, sa Welo til Khrono i juli.

Gro Nystuen ved Norges institusjon for menneskerettigheter var også kritisk da forslaget kom. Hun sa til Khrono at Stortinget kanskje burde vært inne i saken. Det skal Stortinget ikke, siden forslaget gjelder endring av en forskrift, ikke av en lov.

— Vi tenker at det er litt uheldig at Stortinget ikke trenger å bli involvert, sett i lys av at det er snakk om svært viktige samfunnsverdier som her veies opp mot hverandre, sa Nystuen, og pekte på at regelendringene henger sammen med akademisk ytringsfrihet.

Uklart når endringen skjer

På Utenriksdepartementets (UD) nettsider heter det fremdeles at forskriften er til behandling. Det er forventet at forskriften foreligger på nyåret. Khrono har vært i kontakt med UDs pressetjeneste og bedt om å få vite når endringene trer i kraft, men har så langt ikke fått svar.

I sommer sa pressetalsperson for Utenriksdepartementet, Ragnhild H. Simenstad, at det trengs klarere regler som gjør det enklere for utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet å etterleve reglene for eksportkontroll.

— Det føres allerede kontroll med kunnskapsoverføring, men det er behov for å styrke kontrollen av deling av kunnskap om varer og teknologi som kan bidra til å utvikle andre lands militære evne. Det skal være målrettet til kunnskapsoverføring som utfordrer våre norske sikkerhetsinteresser. Det er altså ikke snakk om å kontrollere alle former for kunnskap, skriver hun.

(Khrono har bedt om nye kommentarer fra NTNU i sakens anledning, og de er besvart mandag 2. januar. Svarene blir publisert her. Vi har også kontaktet Utenriksdepartementet med spørsmål om når den nye forskriften for eksportkontroll kommer, som heller ikke er besvart.)

Eksportkontroll

PST: — Fristende å si at lovverket ikke er tydelig nok