eksportkontroll

­Stiller spørsmål ved regler rundt kunnskaps­overføring: burde blitt tatt opp i Stortinget­

Nye regler for eksportkontroll får mye motbør. Reglene er formet som en forskrift og ikke lov. Dermed skal ikke saken opp i Stortinget. Ikke alle er helt tilfredse med det.

Ved Institutt for maskinteknikk og produksjon er det ca. 120 midlertidig ansatte. Mange av disse kommer fra landene som omfattes av forslag til nye regler for eksportkontroll og kunnskapsoverføring.
Ved Institutt for maskinteknikk og produksjon er det ca. 120 midlertidig ansatte. Mange av disse kommer fra landene som omfattes av forslag til nye regler for eksportkontroll og kunnskapsoverføring.
Publisert Oppdatert

Regjeringen har foreslått at universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter «som skal overføre kunnskap om lisenspliktige varer og teknologier, samt annen kunnskap som kan anvendes til militær bruk til utenlandske borgere», må søke Utenriksdepartementet (UD) om lisens for å gjøre dette.

I praksis vil da folk fra enkelte land ekskluderes fra å forske på visse typer ting i Norge.

Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet), er et av instituttene som vil rammes hardest av de foreslåtte regelendringene.

— Det er helt klart at utkastet som foreligger fører til en skjerping av regelverket, sier instituttleder Torgeir Welo.

Kritiske røster i høring

Fakta

Hva er en forskrift?

  • Forskrifter er generelle regler om borgernes rettigheter eller plikter, fastsatt av offentlig myndighet – stat eller kommuner. På samme måte som lover, er forskrifter bindende både for borgerne og myndighetene.
  • Det er Stortinget som har myndighet til å lage lover. Men i loven kan Stortinget bestemme at andre myndigheter, for eksempel et departement, en kommune eller et forvaltningsorgan kan lage en forskrift med utfyllende regler.
  • Forskrifter utgjør den langt største delen av våre rettsregler. Denne typen regler er nødvendig fordi Stortinget ikke har noen mulighet til å behandle, vedta og oppdatere den store mengden rettsregler som er nødvendig i et moderne samfunn, og spesielt på områder og i situasjoner der det kan være nødvendig å vedta nye regler eller endre regler ganske umiddelbart på grunn av nye omstendigheter.

Kilde: SNL

Forskriftsendringen om eksportkontroll var nylig på høring, og universitetene og høgskolene var svært kritiske. Gro Nystuen, Cecilie Hellestveit og Vidar Strømme ved Norges institusjon for menneskerettigheter, mener forlaget fra regjeringen innebærer angrep på ytringsfriheten og den akademiske ytringsfriheten.

— Regelverket slik det er foreslått er uklart og vanskelig å forholde seg til, sier Gro Nystuen til Khrono.

Gro Nystuen, NIM.
Gro Nystuen, NIM.

Hun stiller spørsmål ved hvorvidt denne saken burde vært tatt opp i Stortinget.

— Disse regelendringene henger sammen med akademisk ytringsfrihet, som er veldig viktig og særlig vernet. Hvis man lager en lov, må Stortinget involveres. Siden dette er en forskrift, trenger de ikke å bli involvert, men vi tenker likevel at det er litt uheldig, i lys av at det er snakk om svært viktige samfunnsverdier som her veies opp mot hverandre. Stortinget burde kanskje vært inne, sier Nystuen.

— Uheldig

Et annet problem med forskriften mener Nystuen er at den legger opp til at Utenriksdepartementet skal vurdere om forskning er lisenspliktig, samtidig som de fleste av disse vurderingene ikke vil være offentlig tilgjengelig.

— Dette kan være gradert informasjon. Derfor må departementet avgjøre hvilke forskningsprosjekter som blir lisenspliktige, men offentligheten får ikke innsyn i hva departementet har tenkt. Det er også litt uheldig. Det bør ikke nødvendigvis være full åpenhet, det er lett å forstå at en del vurderinger vil handle om nasjonal sikkerhet. Men det ville vært mer betryggende med et system hvor man involverte fagmiljøer i vurderinger, ikke bare byråkrater, sier hun.

Nystuen, Hellestveit og Strømmes hovedkritikk går ut på at reglene ikke er konsistente. Ordlyden i forskriften er videre enn ordlyden i loven.

— Det er en strafferamme på fem år for å bryte reglene. Dette finner man dog bare i selve loven, ikke i forskriften. Det er lov å ha det sånn. Man kan lage forskrifter på den måten, men vår bekymring er at forskerne kommer til å få litt problemer med å orientere seg i dette regelverket, sier hun.

Vanskelig å rekruttere gode nok folk

Leder ved Institutt for maskinteknikk og produksjon ved NTNU Torgeir Welo sier at han har forståelse for at det er behov for å tilpasse eksportreglene til dagens verdenssituasjon.

Instituttleder Torgeir Welo.
Instituttleder Torgeir Welo.

Men han mener at forbedret praksis må skje gjennom økt informasjon og kunnskap hos de ansatte «i stedet for å skape et kontrollregime som vi ikke har forutsetninger for å etterleve annet enn ved å distansere oss fra å komme i potensiell konflikt med eksportreglene».

Slik situasjonen ser ut til å bli vil nok instituttet endre adferd, forteller Welo. Man vil både få redusert forskningsvirksomhet og vanskeligheter med å få rekruttert folk til forskningsstillinger.

Når instituttet lyser ut stillinger er 80-90 prosent av søkerne fra land som Iran, Kina, Russland, Nord-Korea, Pakistan — land som er flagget hos Utenriksdepartementet.

— Grunnforskning er unntatt fra kravet om å søke lisens, men det er ikke så lett å vite hva som menes med grunnforskning, påpeker Welo.

— Vi har en stadig større andel av tverrfaglige prosjekter. Det vil være krevende for oss å finne ut hva som er innafor, legger han til.

Vil prøve å få ansatte fra Europa

Institutt for maskinteknikk og produksjon driver mye med oppdragsvirksomhet opp mot industrien, forteller Welo.

— Hos oss er det ca. 120 midlertidig ansatte. Mange av dem kommer fra disse landene som omfattes av eksportregler. Vi må allerede gjøre ganske mye ekstra arbeid i forkant av at noen skal ansettes. Vi hadde nettopp en sak nå med en som fikk avslag på sin visum-søknad. Det ble begrunnet med at han holdt på innen materialteknologi og maskinteknikk, selv om det var en internt finansiert stilling med fokus på grunnforskning. Allikevel ble det nei på visa søknaden.

Welo tror det kommer til å bli en del brevveksling med UDI framover. Samtidig tror han at de nok kommer til å gi opp en del ting når det gjelder ansatte og forskningsprosjekter, fordi det rett og slett vil kreve for mye å holde på som før.

— Det vil kreve såpass mye ekstra ressurser å prøve å overbevise Utenriksdepartementet om at vi trenger å ansette disse menneskene, at vi nok vil prøve å unngå det, og heller prøve å rekruttere fra Europa. Det betyr at vi vil miste tilgang på veldig god kompetanse, sier han.

— Har ikke det apparatet som er nødvendig

— Hvorfor tror du dere har så mange søkere fra denne typen land?

— Det er rett og slett attraktivt å komme til Norge. Det er veldig gode betingelser, og NTNU har et godt rykte internasjonalt. Det er selvsagt ikke relasjoner til militære interesser som som gjør at så mange søker seg til NTNU, men vi skal jo ikke være naive heller, sier han.

Welo mener de foreslåtte nye reglene legger for mye ansvar over på utdanningsinstitusjonene.

— Vi har ikke det apparatet som er nødvendig. Det er vanskelig å gjøre gode nok vurderinger. Det blir nok derfor til at man legger seg på den sikre siden, for å slippe å krangle med UDI, sier han.

Welo håper departementet vil ta til seg innspill som har kommet fra utdanningsinstitusjonene. For hvis reglene blir slik utkastet tilsier, er han helt sikker på at forskningskvaliteten vil gå ned.

— Blant de dyktigste som studerer i Norge, er det relativt få som går videre og tar en ph.d. Rekrutteringsbasen for forskerstillinger vil bli vesentlig mindre for mange fagområder enn den har vært til nå, sier han.

Krevende nye regler for flere tekniske miljøer ved NTNU.
Krevende nye regler for flere tekniske miljøer ved NTNU.

«Hensikten er nettopp å få motforestillinger og alternative forslag på bordet»

Khrono har kontaktet både Kunnskapsdepartementet og Utenriksdepartementet og spurt hva de tenker om den overveldende negative responsen blant høringssvarene, og Norges institutt for menneskerettigheter sin bekymring rundt akademisk ytringsfrihet.

Hos Kunnskapsdepartementet er det få politikere på jobb i begynnelsen av juli, men ekspedisjonssjef, Audun Digerud, svarer dette i en e-post:

«Det er ikke overraskende at det er ulike syn på denne saken. På grunn av ferietid, så har vi ikke fått begynt på høringsinnspillene. Det skal vi selvfølgelig gjøre nøye og videreføre dialogen med Utenriksdepartementet, som eier høringen, om hvordan ulike hensyn kan følges opp på en best mulig måte».

Pressetalsperson for Utenriksdepartementet, Ragnhild H. Simenstad, er ikke fullt så ordknapp. Hun svarer i en e-post at det trengs klarere regler som gjør det enklere for utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer og næringslivet å etterleve reglene for eksportkontroll.

— Det føres allerede kontroll med kunnskapsoverføring, men det er behov for å styrke kontrollen av deling av kunnskap om varer og teknologi som kan bidra til å utvikle andre lands militære evne. Det skal være målrettet til kunnskapsoverføring som utfordrer våre norske sikkerhetsinteresser. Det er altså ikke snakk om å kontrollere alle former for kunnskap, skriver hun.

Videre påpeker hun at endringene de har foreslått blant annet har bakgrunn i den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og trusselvurderingene fra PST og E-tjenesten.

— Det har også vært offentlig oppmerksomhet om flere enkeltsaker som berører denne tematikken. Også nærstående land opplever tilsvarende utfordringer. Vi har nettopp hatt en alminnelig høring, og det har kommet nesten 40 innspill. Hensikten er nettopp å få motforestillinger og alternative forslag på bordet. Disse skal vi nå gå gjennom og vurdere grundig. Utenriksdepartementet ser frem til det videre arbeidet med ny forskrift, slik at kontrollen blir målrettet og tilpasset dagens trusselbilde og sikkerhetspolitiske virkelighet.

Powered by Labrador CMS