Stockmanndagene
Mener kvinner må slutte å være forsiktige og konfliktsky
Forsker og jurist Cecilie Hellestveit utfordrer kvinner til å bli mer modige i samfunnsdebatten. — De er mindre modige til å ta konfrontasjoner på en ærlig og redelig måte, i åpent lende, sier hun.
— Jeg skal komme med en brannfakkel, sa Cecilie Hellestveit og så utfordrende på publikum da hun onsdag kveld holdt Stockmann-foredraget i Trondheim.
Stockmanndagene er en serie av foredrag med utgangspunkt i Henrik Ibsens En folkefiende. Doktor Stockmann er gjennomgangsfigur for å belyse omdiskuterte tema og personer og arrangeres årlig av Litteraturhuset.
Ett år etter at det stormet som verst rundt Cecilie Hellestveit, var hun invitert til å åpne arrangementet og holde Stockmannforedraget. Tema: Mot og motmakt. Er det plass til rebellene blant oss?
Beroliget av den støtten hun fikk
Så til brannfakkelen:
— Det er én ting alle kvinner har til felles i de mange landene jeg har bodd i, enda så forskjellige livene deres er, de forstår hva det betyr å bli sosialt ekskludert og de passer på å unngå å bli det.
Hellestveit pekte på kvinnene rundt Stockmann ser ut til å ha en klar forståelse av hvilke omkostninger det blir sosialt å støtte ham.
Videre poengterte hun at hun er kvinne, og når hun utfordrer sannheter, blir hun ikke brent, steinet og mottar trusler. Heller ikke får hun sexistiske kommentarer, det er hun for gammel til, mente hun. Hun står uten en stor institusjon i ryggen, blir ikke inntektsløs, det skjer relativt sjelden at kompetansen hennes blir angrepet. Med andre ord: Det er ikke så skummelt å være kontrær.
— I fjor prøvde noen mennesker som sto over meg i rang, å kvele meg. Da kom andre og tok meg i forsvar. Det var en veldig beroligende episode for meg. Debatten var krevende og den rører ved så mye, men når slike reaksjoner kom, sto alle klare og landet på beina.
— De presset meg
For ett år siden fikk hun altså hard medfart etter at hun i Khrono advarte mot en uheldig bivirkning av internasjonalisering. Forskeren hevdet at sentrale fagdisipliner nå er så dominert av utenlandske forskere at norske fagtradisjoner, rekruttering og interesser står i fare for å bli underminert.
Uttalelsene gikk ikke upåaktet hen. De ble karakterisert som elfenbensnasjonalisme, nonsens, fremmedfrykt, fornærmende, splittende, elitistisk og skadelig for norsk økonomi.
Rektor Curt Rice mente hun måtte gå ut og beklage og trekke tilbake uttalelsene hun kom med. Videre mente han pressen burde vurdere å ikke sitere dem. Raskt etterpå beklaget han overfor Hellestveit og understreket at alle forskere skal få komme til orde.
I desember 2021 ble Cecilie Hellestveit kåret til Årets navn i akademia 2021, en pris som en jury nedsatt av Khrono deler ut årlig. At Hellestveit fikk prisen, skapte igjen ny debatt.
Hellestveit kom flere ganger onsdag kveld inn på alt det som skjedde for ett år siden.
— De presset meg med virkemidler som ikke aksepteres i Norge. Skjer noe liknende i USA, søker du deg til en annen institusjon med et annet verdisyn. Det er en naturlig reaksjon i amerikansk akademia. Det er ulike måter å disiplinere sine egne. I Norge skal det ikke være slik.
Hellestveit hadde imidlertid et spark til hvordan man disiplinerer sine egne i Norge også.
I fjor ble hun ble først bedt om å holde en gjesteforelesning, så samme høst som det stormet rundt henne, fikk hun beskjed om å ligge lavt og ikke forelese. Denne beslutningen ble deretter endret.
— I Norge gjør vi det på litt andre måter. Vi fjerner folk umerkelig. Det er forsåvidt en uredelig måte, men det er gjerne slik vi gjør det i Norge.
Kvinner mindre modige i åpent lende
Deretter kom hun inn på kvinners forsiktighetskultur.
— Brorparten vi utdanner er kvinner. De er mindre modige til å ta konfrontasjoner på en ærlig og redelig måte, i åpent lende. Det er en påstand ikke alle er enige med meg om. Men det er noe der.
Kvinnene må vise at slik er det ikke i Norge, mente hun. — Vi er programmatisk gjort forsiktige, men nå lever vi i en sivilisasjon som temmer instinktene.
— Jeg prøver å vise at for kvinner i Norge går det an å være kontrær og stå i en storm, og så kommer vi tilbake. Det er ikke noen grunn for kvinner å vende tilbake til biologien, de må forholde seg til det samfunnet vi bor i.
Kvinnelig forbilde
Folk satt tett i tett i lokalet i Trondheim onsdag, fascinerte over denne intense, verbale forskeren, som både snakket og gestikulertepå bergensk, iført kjole og høye hæler og med en selvtillit som kan danke ut de fleste menn.
Khrono spurte henne om hun selv har et kvinnelig forbilde, som ikke er så preget av denne forsiktighetskulturen hun vil ha til livs.
— Da vil jeg trekke fram min nærmeste kollega Gro Nystuen, kom det kontant.
Nystuen er også jurist og Hellestveits nærmeste kollega.
— Hun er ikke blant dem som vegrer seg, hun har vært min veileder, mentor og min nærmeste samarbeidspartner. Jeg trekker fram henne fordi hun nettopp er en dame som har klart å bevare en del av de kvinnelige myke egenskapene samtidig som hun går ut i åpent lende og tar en konflikt hvis det trengs.
— Å prestere 80 prosent holder
Forsiktige kvinner er noe hun har observert i alle de institusjonene hun har jobbet i, sier hun til Khrono.
— Men de trenger å forsikre seg om at det de sier ikke kan kritiseres på faglig grunnlag og de velger gjerne å være veldig forsiktige i sin sak, fortalte hun til Khrono etter at møtet var over.
— De er mindre villige til å ta kamper i åpent lende hvor de risikerer å bli stående alene. Jeg var likedan, men hvis du hjelper kvinnene til å komme over den naturlige intuitive reaksjonen om at dette er dårlig for meg, så blir de akkurat like gode som menn.
Dette går det fint an å bli avlært, mente hun.
— Vi må bare være oppmerksomme på det, noen av mennene må holdes litt igjen, og noen av kvinnene må strykes med hårene, kastes ut i det og få flere tilbakemeldinger om at det de gjør er bra. De må lære seg at å prestere - 80 prosent er mer enn godt nok.
Under foredraget viste Cecilie Hellestveit til et sitat av kardinal Mercier:
«Når forsiktighet skal råde overalt har motet ingen plass.»
— Når forsiktighet sidestilles med feighet, da blir det til hinder for å stå opp mot etablerte sannheter og utfordre flertallet.
«Tør du dette, Hellestveit?»
Hellestveit har nettopp gitt ut boka «Dårlig nytt fra Østfronten», der hun gjennom 22 teser vil forklare bakgrunnen for krigen i Ukraina og hvilke geopolitiske følger den får.
— Ytringsfriheten blir trangere. Etter at jeg kom med min nye bok om Russlands krig mot Ukraina, har jeg fått flere spørsmål fra pressen om jeg tør dette. Om jeg ikke er redd for å bli kalt «putinist». Jeg er ikke vant med slike spørsmål. Jeg har skrevet om Saddam Hussein, Assad og om Israel og har aldri fått dette spørsmålet. Du risikerer å bli assosiert med noen. Når krigen kommer nærmere, blir det stilt spørsmål ved din lojalitet.
Forskerne kom med en siste refleksjon før det strømmet til folk med nyinnkjøpte bøker, som ville ha henne til å skrive noen ord i dem.
— Hvordan bli flinkere til å være uenige med hverandre og samtidig marsjere i takt når det trengs? Jeg kjenner ingen land som er slik, men kanskje Norge kan bli det første landet?