Mener forskningsstengte universiteter ikke er et fornuftig koronatiltak

Det norske samfunnet beveger seg sakte, men sikkert tilbake til normalen etter utbruddet av koronaviruset. Helsedirektoratet kunne mandag melde at seks personer får behandling for koronasmitte på sykehus, mens det for første gang siden 10. mars er ingen som får respiratorbehandling.

I en kronikk i Aftenposten har ti forskere, blant dem professor ved Universitetet i Oslo (UiO) Nils Chr. Stenseth og Hans Petter Graver, skrevet om nedstengningen av norske universiteter og påvirkningen det har hatt for forskningen.

«Samfunnet har lidd milliardtap fordi forskningen ble stengt ned. Det vil først merkes om flere år», skriver de ti forskerne, som er Nils Chr. Stenseth (UiO), Hans Petter Graver (UiO), Kristine Beate Walhovd (UiO), Bjørn Lau (UiO), Bård Harstad (UiO), Dag Lorents Aksnes (UiB), Jarl Giske (UiB), Anders Goksøyr (UiB), Bernt-Erik Sæther (NTNU) og Nigel Yoccoz (UiT).

styremøte

Korona koster NTNU 100 millioner

— Bør ta lærdom

Stenseth sier til Khrono at det har vært en frustrasjon blant flere, også kolleger som ikke er med som forfattere av innlegget, at arbeid som var pågående, plutselig ble avbrutt – og i mange tilfelle ødelagt.

— Vi er alle enige og innforstått med at universitetene burde stenges som utdanningsinstitusjoner, men det er vanskelig å forstå at det automatisk gjelder forskningsdelen også.

Forskerne skriver videre at det er uvisst hvor negativt og i hvor langt tid nedstengningen vil «redusere universitetenes evne til å bidra til drift og utvikling».

Forskerne stiller seg kritisk til at all forskning ble stengt ned, og mener det må ha vært et «tolkningsproblem» av ledelsen ved universitetene og høgskolene.

«Var det bare den studierettede delen som skulle stenges, eller gjaldt vedtaket også den forskningsmessige delen?» spør forskerne i Aftenposten-kronikken.

— Vi mener ikke å være etterpåkloke, men dersom det skjer igjen mener vi universitetsledelsen og Kunnskapsdepartementet bør ha en klarere forståelse av betydningen av å stenge universitetene. Bør man bare stenge for undervisningsdelen av virksomheten, eller skal det også gjelde forskningsdelen? Vi mener man bør ta lærdom, som forberedelse til neste virus-utbrudd, av det som har skjedd, sier Stenseth til Khrono.

Les også: Disse tre får til sammen 14 millioner kroner til koronaforskning

Bekymret for manglende nærkontakt

De viser til at forskere ofte jobber alene, isolert på kontorer, laboratorier eller i felt med etablerte smittevernrutiner.

Universitetsledelsen kunne ha tolket pålegget fra helsemyndighetene som en instruks om å stenge for studentundervisning, men latt forskningen pågå, mener forskerne.

«En slik tolkning støttes av det forhold at forskningsinstituttene ikke ble nevnt i Helsedirektoratets vedtak», skriver forfatterne av innlegget.

De ti forskerne viser til at mange typer forskning ikke kan stoppe og starte som man vil. I mange tilfeller betyr nedstengningen at forskerne må begynne undersøkelser på nytt. I tillegg krever det spesialisert utstyr og drives i tett samarbeid med stipendiater i tidsbegrensede stillinger.

«Universitetene og forskningsmiljøene har et annet tidsperspektiv, hvor skadevirkningene en nedstengning kan ha for samfunnet, ofte vil merkes først etter flere år. Derfor bør terskelen for en ny nedstengning være svært høy, når den reelle smittefaren er liten».

Stenseth sier også at han er bekymret for at ledelsen i Kunnskapsdepartementet og universitetsledelsen ikke har nær nok kontakt med forskerne på gulvet.

— Stølen (rektor Svein Stølen ved UiO, journ.anm.) ler alltid av meg når jeg sier at jeg representerer forskere på gulvet, men det gjør jeg faktisk. Nedstengingen som skjedde har ikke minst vært ødeleggende for mange unge forskere som er tidlig i sin karriere.

Les også: Flere sliter med å holde forskningen gående

Negative konsekvenser

I innlegget skisserer forskerne noen punkter de mener viser konsekvensene av å stenge ned forskningen, og hvorfor det vil være fornuftig å holde forskningen i gang dersom koronaviruset har en smitteoppblomstring i høst.

• De mener en nedstengning har store samfunnsøkonomiske kostnader og individuelle kostnader, blant annet for unge forskere.
• De negative konsekvensene av å avbryte observasjonsserier eller aktive eksperimenter vil ikke kunne la seg fullt ut kartlegge før noe tid har passert.
• Mulighetene for at politikere og myndigheter kan dra veksler på en åpen og aktiv forskning, vil være begrenset om universitetene og andre forskningsinstitusjoner automatisk blir stengt ned.