Debatt Karl øyvind jordell

Mener Asheim-svar om lærer­utdanning gir grunn til bekymring

Det fremgår at Asheim er bekymret for svake tall for oppmøte til lærerutdanningene i nord. De fleste av Asheims uttalelser gir også grunn til bekymring, skriver professor emeritus Karl Øyvind Jordell.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Statsråd Asheim har svart skriftlig på spørsmål fra Khrono, om lærermangelen i Nord-Norge. Utgangspunktet for saken er et intervju med undertegnede, også i Khrono, om at opptaket til lærerutdanningene i nord rakner. Det fremgår at Asheim er bekymret. De fleste av Asheims uttalelser gir også grunn til bekymring.

Om lærersituasjonen i Nord-Norge sier Asheim: «Dette er dessverre et problem med svært lang historie.» Vel, ikke så veldig lang. Mitt inntrykk er at i 1980-åra tok man opp to–tre klasser ved hver av de fire lærerutdannings-institusjonene i landsdelen, det vil si om lag 300 studenter. Dessuten tilbød etterhånden alle de fire institusjonene desentraliserte opplegg, for omtrent 30 studenter hver, det gir 120 studenter. Det ble dermed tatt opp ca 400 studenter i året.

Et opptak på 400 allmennlærerstudenter tilsvarer et opptak på 200 til utdanningen for trinn 1-7 i dag. Det var hard konkurranse om å komme inn, så de fleste møtte opp. Når man i år bare har 81 fremmøtte (inkl Samisk lærerutdanning), betyr det at opptaket av lærere til barnetrinnet er sunket med anslagsvis 60 prosent over de siste 30-40 åra. Situasjonen for GLU 5-10 er langt bedre, med 189 fremmøtte. Men ingen venter lærermangel blant lærere for dette trinnet.

Asheim hevder videre: «Samtidig vet vi at ved UiT er det de siste fire årene flere som har møtt til grunnskolelærerutdanning enn det var før firerkravet ble innført.» Fremmøtetall er ikke allment tilgjengelige så langt tilbake. Men utsagnet høres rart ut; i Tromsø er antall tilbud til GLU 1-7 sunket fra 92 i 2018, via 69 i fjor, til 50 i år, altså nesten en halvering. I lys av dette, og anslaget for studenttall i 80-åra ville jeg gjerne se tallene, splittet opp på de to lærerutdanningstypene og de to lærestedene, Tromsø og Alta.

Hva angår særlige tiltak i Nord-Norge, sier Asheim: «Vi gjør allerede en del. Blant annet har vi innført en ordning hvor de som gjennomfører femårig grunnskolelærerutdanning får slettet deler av lånet. Tar du i tillegg jobb i de nordligste fylkene får du slettet enda mer.» Vel, når man ser på antall fremmøtte til GLU 1-7 i landsdelen i år, nemlig 81, er tiltakene åpenbart ikke tilstrekkelige. Jeg vil anta at en god del potensielle søkere til denne utdanningen heller velger treårig barnehagelærerutdanning, som innebærer en reduksjon av studielånet med 40 prosent, fra fem til tre år. De tre tiltakene som nevnes, summerer seg til under en halv årslønn. Jeg har flere ganger foreslått en ‘lærernorm for utkantene’, skissert slik: Ved skoler med mange ufaglærte, får lærerne 20 prosent høyere lønn det første året, stigende til 50 prosent etter ca fem år. Pengene kan tas fra den lærernormen KrF tvang gjennom, og som innebærer bedre lærerdekning i byer og det sentrale Østlandsområdet, hvor man stort sett ikke har alvorlig lærermangel.

«Så er jo målet også at summen av alle tiltak, altså femårig utdanning, skjerpet opptakskrav, nye karriereveier i klasserommet og økte kompetansekrav bidrar til å heve statusen på yrket» skriver Asheim. Vel, så langt har ikke dette hjulpet, lærerutdanningene burde i år har fått en økning på ca 10 prosent på lik linje med den generelle økningen, men søkningen til de ordinære lærerstudiene gikk ned, slik at yrket tapte terreng, jfr ovenfor.

Om de skjerpede opptakskravene skriver statsråden: «Jeg har ingen planer om å rokke ved firerkravet i matematikk. Jeg syns egentlig det er en litt merkelig debatt. Vi vet at matematikk er det faget hvor det er størst forskjell i karakter mellom de elevene som har foreldre med høyere utdanning og de som har foreldre uten høyere utdanning. Det forteller meg at det siste vi skal gjøre er å senke kravet til lærernes kompetanse i matematikk.» Dette er et uforståelig resonnement. Det er mulig utsagnet betyr at det er viktig at alle barn får lærere med gode mattekarakterer. Men når alternativet er at en del barn får lærere uten lærerutdanning i det hele tatt, er ikke resonnementet særlig smart.

Dessuten er utsagnet lite sakssvarende – det er først og fremst kravet om gjennomsnittskarakter på 3,5 som har skapt problemer og skapt dagens lærermangel, siden det har virket i 15 år. Heller ikke ved denne anledning forklarer statsråden hvorfor det er bedre å ha noen få lærere med 3,3 og 3,4 i snitt, enn like mange som ikke har lærerutdanning.

Et siste problematisk utsagn fra statsråden er følgende: «Det er helt feil at det ikke kommer noen ferdigutdannede lærere i 2021, men det stemmer at det kommer færre enn normalt. Vi har regnet med at det blir uteksaminert rundt 400 lærere neste sommer.» Denne utregningen står og faller med hva man regner som ‘lærere’, jfr pkt 1 ovenfor. Mitt anslag er følgende: Til grunnskolelærerutdanningene tok man opp ca 3000, etter frafall skulle man i utgangspunktet produsere ca 2000, men disse må fortsette studiene og skrive masteroppgave. I Tromsø har man hatt masterutdanning lenge, så dette lærestedet vil neste år produsere antagelig drøye 100 lærere. Men det er fortsatt ca 1900 som må fortsette studiene. Det er imidlertid mulig at statsråden regner inn etternølere – ca 300 studenter som skulle ha blitt ferdig i år eller tidligere, men som ikke blir ferdig før neste år. Dette har i sin tur konsekvenser for produksjonen i 2022: Den vil ikke ligge på 2000, men 1700. Dessuten må man regne med et høyere frafall, fordi en del av de svakeste studentene ikke vil makte masteroppgaven. Det innebærer at produksjonen i 2022 i beste fall vil være halvparten av det antall man tok opp i 2017, altså ca 1500, jeg tror den blir enda lavere.

Marit Knutsdatter Strand, som representerer Sp, og som også er intervjuet i oppslaget i Khrono, sier med referanse til nedleggelsen av Nesna og den svake søkningen til Mo i Rana, at «Nord universitet ikke ivaretar sitt samfunnsoppdrag når det rammer rekrutteringen til lærerutdanningen så sterkt.» Jeg vil anlegge et litt bredere perspektiv: Både Nord og Tromsø svikter sitt samfunnsansvar når de heller ikke i år gjør det tydelig overfor statsråden at rasjoneringen av lærere til Nord-Norge må opphøre, ved at opptakskravene justeres, slik at studieplassene i større grad kan fylles opp. Slik sett er jeg ikke bare bekymret for statsråden, men også for universitetene i nord.

Powered by Labrador CMS