lærerutdanning
Asheim er bekymret for studentoppmøte på lærerutdanningene i nord
Oppfordrer lærerutdanningene og kommunene til å jobbe enda bedre sammen for bedre rekruttering til læreryrket.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Khrono har presentert de nedslående tallene rundt oppmøte på lærutdanningene lengst nord i Norge for forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Les også:
— Hva tenker statsråden om situasjonen?
— Det bekymrer meg at lærerutdanningene i Nord-Norge sliter med å utdanne nok lærere. Vi vet at den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er en god lærer. Da er vi helt avhengige av at flere både starter og fullfører lærerutdanningene, svarer Asheim på epost til Khrono.
Lang historie bak tallene
— Hva tenker du om årsaker?
— Dette er dessverre et problem med svært lang historie. Samtidig vet vi at ved UiT er det de siste fire årene flere som har møtt til grunnskolelærerutdanning enn det var før firerkravet ble innført. Ved Nord universitet er tallene fortsatt for lave. Derfor har vi blant annet støttet rekrutteringsarbeidet i nord med 16 millioner kroner. Også forventer jeg at lærerutdanningene og kommunen jobber sammen for å tiltrekke seg enda flere kvalifiserte søkere til lærerutdanningene i årene fremover, svarer Asheim.
— Hva tenker du om hva som kan gjøres?
— Vi gjør allerede en del. Blant annet har vi innført en ordning hvor de som gjennomfører femårig grunnskolelærerutdanning får sletter deler av lånet. Tar du i tillegg jobb i de nordligste fylkene får du slettet enda mer. Vi har også brukt en god del penger på rekrutteringsarbeid i nord de siste årene hvor lærerutdanningene og kommunen samarbeider om å tiltrekke seg flere unge mennesker til læreryrket. Så er jo målet også at summen av alle tiltak, altså femårig utdanning, skjerpet opptakskrav, nye karriereveier i klasserommet og økte kompetansekrav bidrar til å heve statusen på yrket, skriver Asheim.
— Vi må jobbe godt
— Professor Karl Øyvind Jordell mener vi bør se på inntakskravene, er det fortsatt uaktuelt?
— Jeg har ingen planer om å rokke ved firerkravet i matematikk. Jeg syns egentlig det er en litt merkelig debatt. Vi vet at matematikk er det faget hvor det er størst forskjell i karakter mellom de elevene som har foreldre med høyere utdanning og de som har foreldre uten høyere utdanning. Det forteller meg at det siste vi skal gjøre er å senke kravet til lærernes kompetanse i matematikk, svarer Asheim.
— Neste vår kommer det ingen nye lærerstudenter ut til samfunnet. Har Kunnskapsdepartementet diskutert strakstiltak knyttet til den konkrete situasjonen der man normalt får 1500-1900 ferdigutdannede lærere?
— Det er helt feil at det ikke kommer noen ferdigutdannede lærere i 2021, men det stemmer at det kommer færre enn normalt. Vi har regnet med at det blir uteksaminert rundt 400 lærere neste sommer. Men det er helt klart at vi må jobbe godt de neste årene med å sørge for at flere møter opp på utdanningene og at enda flere fullfører og tar seg en jobb i det norske klasserommet, svarer Asheim.
— En varslet katastrofe
Marit Knutsdatter Strand sitter i utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet. Hun har også gjort seg tanker om tallene rundt oppmøte på lærerutdanningene, særlig lengst nord.
— Dette viser jo på mange måter en varslet katastrofe, og viser at vi hadde rett i våre bekymringer om å legge ned Nesna og sentralisere til Mo, skriver Strand i en epost til Khrono.
Hun legger til:
— Det viser også at opptaksreglene slår negativt ut, og det viser at Nord universitet ikke ivaretar sitt samfunnsoppdrag når det rammer rekrutteringen til lærerutdanningen så sterkt.
Vil ha flere studieplasser
Strand legger generelt til at hun syns det er svakt at det ikke blir foreslått flere studieplasser enn de som allerede ligger i revidert nasjonalbudsjett fra i sommer.
— I vår vedtok Stortinget den såkalte Kompetansereformen som skal legge til rette for at flere skal kunne ta utdanning og videreutdanning gjennom yrkeslivet. Da er det nødvendig å øke kapasiteten i høyere utdanning, skriver hun.
— Senterpartiet ønsker seg også mer for desentralisert høyere utdanning, enn at Diku blir gitt noen midler de kan gi videre. Det må sterkere lut til for å sikre at man får tilgang til høyere utdanning i hele landet. Gjenoppretting av studiested Nesna står høyt på agendaen i Senterpartiet, understreker Strand.
