Borg-saken

Mener Anne Borg bør gå av. — Styret ved NTNU har et stort ansvar

— Dette har utviklet seg som en slags Watergate-sak i miniatyr, sier professor Kristian Gundersen. Han mener NTNUs styre har et stort ansvar hvis det ikke gir rektor Anne Borg sparken. 

— Jeg kan ikke forstå annet enn at hun ikke kan fortsette som rektor, sier professor Kristian Gundersen.
Publisert Sist oppdatert

— Det er ikke riktig det Anne Borg har sagt om sine motiver for å gå ut og refse disse forskerne. Det hadde ikke noe å gjøre med debattformen, som er helt innenfor. Det hadde noe å gjøre med at Borg var redd for at NHO og Norsk Industri følte seg støtt, sier professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (UiO). 

— Dette har utviklet seg som en slags Watergate-sak i miniatyr, sier han.

Watergate var saken der president Nixon måtte gå av i 1974 fordi han var involvert i å dekke over et innbrudd i hovedkvarteret til Det demokratiske partiets nasjonale komité. 

— Rammer hele sektoren

Kristian Gundersen har lenge vært bekymret for den akademiske ytringsfrihetenes kår, og har framhevet NTNU som verstingen blant norske universiteter, som følge av Eikrem-saken.

Gundersen viser til at det er andre gang det er en alvorlig sak om akademisk frihet ved NTNU.

— Jeg kan ikke forstå annet enn at hun ikke kan fortsette som rektor. Får ikke dette noen konsekvenser for henne, så blir den akademiske frihetsbestemmelsen i loven tømt for innhold. Da kan ledere gjøre hva de vil. 

Professoren peker på at i andre sammenhenger når ledere gjør alvorlige feil, så mister de jobben. 

— Hvis rektor bare fortsetter, så synes jeg det går utover hele universitets- og høgskolesektoren. Styret ved NTNU har et stort ansvar, som ikke bare gjelder NTNU, men hele sektoren.

Det er ikke første gangen Gundersen mener Borg bør gå av. Det samme sa han også i forbindelse med Eikrem-saken.

— Nå sier jo Anne Borg selv i et intervju med Khrono at hun ikke ble presset på noe vis?

— Det er bare prat. Vi må huske på at hun ikke bare er forpliktet til å tillate ytringer, men verne om den akademiske ytringsfriheten og fremme den. Hun har en beskyttelsesplikt overfor sine ansatte, men her er det hun som er aggressoren. 

Anne Borg har beklaget at hun kritiserte forskernes ordbruk og sagt unnskyld til  NTNU-forskerne Jonas Nøland og Martin Nødland Hjelmeland. Videre har hun sagt at hun overhodet ikke var ute etter å hindre forskerne i å ytre seg. 

— Toppen av et isfjell?

Stadig flere stiller nå spørsmål om det er en ukultur ved NTNU. En av dem er tidligere førsteamanuensis Espen Leirset ved Nord universitet i et innlegg i Khrono. Gundersen tenker i de samme banene. 

— NTNU er den institusjonen som har gått lengst i å avskaffe universitetsdemokratiet. Universitetene har fått styringsformer som er uegnet for dem, og NTNU har gått lengst.

— Nå er to store saker blitt offentliggjort. Det vi må spørre oss om, er om dette er toppen av et isfjell. Foregår det noe mer bak kulissene? Kan vi stole på at NTNU har en fri og uavhengig forskning?

Svaret er nei, mener Gundersen. 

UiO-professoren er betenkt over hvordan utviklinga av den akademiske ytringsfriheten er. Slik han ser det, gjør ansatte rektorer at rollen blir mer autoritær sammenliknet med det å ha valgte rektorer. 

— Jeg er veldig bekymret for at utviklinga går i feil retning, men slik det er nå, er institusjonene veldig forskjellige. Vi har Universitetet i Oslo som holder fanen høyt og NTNU som ikke gjør det. 

— Nedkjølingseffekt

Seniorforsker Morten Welde ved NTNU forteller at det har vært mange diskusjoner blant universitetets ansatte om Anne Borgs innlegg og etterdønningene. 

Morten Welde er seniorforsker ved Institutt for bygg- og miljøteknikk.

— Det er ingen tvil om at dette får en nedkjølingseffekt. Vi har jo også Eikrem-saken. Er det ett sted takhøyden skal være veldig stor, så er det i akademia. Her bør det frie ordskiftet være helt fritt og grenseløst. 

Welde sier han har fulgt debatten om kjernekraft, som han selv ikke kan noe om. Men det har vært interessant å lese om den.

— Jeg reagerer ikke på uttalelsene fra de to NTNU-forskerne, og heller ikke på begrepet bestillingsverk. Det er nettopp derfor man hyrer inn en konsulent, man vil ha noe som passer til ens virksomhet. Det var et konsulentselskap som skrev rapporten. Dette er ikke forskning. 

— Ansatte må veie sine ord

— I helga skrev rektor Anne Borg et innlegg der hun understreket at det er full ytringsfrihet for NTNUs forskere ...? 

— Bare det at hun må gjenta og understreke at det er akademisk ytringsfrihet ved NTNU, bare det i seg selv er oppsiktsvekkende. Det burde ikke være nødvendig å understreke det. Skaden har allerede skjedd. Det er vanskelig å ta det på alvor når hun samarbeidet med Norsk Industri om en uttalelse, sier Welde. 

Han tror saken får konsekvenser for NTNUs vitenskapelige ansatte. 

— Veldig mange vitenskapelige ansatte tenker nå at de må veie sine ord nøye før de uttaler seg, og at de må snakke mer som en politiker eller en byråkrat. 

— Er saken så alvorlig at Anne Borg bør gå av som rektor?

— Det er ikke noe jeg har noen tanker om. Styret har en vanskelig vurdering framfor seg. Det er positivt at Aksel Tjora gikk ut umiddelbart og uttalte seg om saken. Vi har heldigvis et styre ved NTNU som har den akademiske ryggmargsrefleksen i orden, og som er opptatt av akademisk ytringsfrihet. Dette blir opp til styret, sier seniorforsker Morten Welde. 

Tar saken til Stortinget

Som Khrono har omtalt allerede, har stortingsrepresentant Sivert Bjørnstad (Frp) sendt inn et skriftlig spørsmål, der han spør statsråd Sandra Borch om hun er bekymret for den akademiske ytringsfriheten, og særlig ytringsfriheten til forskere, sett i lys av den siste saken ved NTNU.

Sivert Bjørnstad (Frp) er stortingsrepresentant.

— Vi vet at den akademiske friheten og ytringsfriheten er under press, men så langt har vi heldigvis få eksempler på at det er tilfelle i Norge. Jeg opplever at saken med rektor ved NTNU er at ytringsfrihet blir satt under press. Da er det naturlig at regjeringa, og vi som vært med og utforme universitets- og høyskoleloven, uttrykker bekymring for det som nå har skjedd, sier Bjørnstad til Khrono.

Bjørnstad er enig med Morten Welde i at opptredenen til NTNUs rektor har en nedkjølingseffekt for de vitenskapelig ansatte ved universitetet. 

— Absolutt. Og vi har nok politikere og byråkrater her i landet om ikke forskere skal begi seg på den galeien. Jeg håper at det ikke skjer, men skjønner at de frykter det. Det er veldig synd hvis ytringsrommet blir begrenset. Vi trenger flere forskere og akademikere med tilknytning til universiteter og høgskoler som deltar i debatter, ikke færre. Det bidrar til en mer opplyst debatt. 



Powered by Labrador CMS