Ytringsfrihet

— Jeg hører hva de sier, men jeg leste saken annerledes

Rektor Anne Borg sier hennes intensjon var å legge til rette for mer debatt, ikke mindre. — Leserinnlegget vitner om en manglende forståelse for både hva et universitet er og hva frie forskere er, sier Anine Kierulf.

Rektor Anne Borg på talerstolen under NTNUs styremøte 6. mars 2023
NTNU-rektor Anne Borg sier intensjonen bak leserinnlegget var å skape en god faglig debatt.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

Det har stormet rundt NTNU etter at rektor Anne Borg i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv gikk ut og kritiserte måten to NTNU-ansatte hadde omtalt en rapport om kjernekraft på i samme avis.

Førsteamanuensis Jonas Kristiansen Nøland og postdoktor Martin Nødland Hjelmeland omtalte i avisen rapporten både som et bestillingsverk og som «partsinnlegg og påvirkning kjøpt og betalt av Fornybar Norge» da den ble lansert.

— Da jeg leste artikkelen leste jeg den som at den ordbruken kunne oppfattes som NTNUs syn på saken, svarer NTNU-rektoren på spørsmål fra Khrono om hvorfor hun forfattet leserinnlegget.

— I tillegg traff den en tematikk som jeg som rektor er veldig opptatt av, bærekraftig omstilling. Det er en opphetet debatt om den omstillingen av energikilder som er helt essensiell for en bærekraftig grønn omstilling. Det trigget meg. Jeg er opptatt av at vi får en god faglig debatt om temaet, sier Borg.

Kierulf: — Manglende forståelse for hva et universitet er

— Det hun skriver i det leserinnlegget vitner om en manglende forståelse for både hva et universitet er og hva frie forskere er. Og det er jo litt synd når man er rektor ved landets største universitet, sier Anine Kierulf.

Hun ledet utvalget som i fjor kom med den offentlige utredningen som akademisk ytringsfrihet, en utredning Borg siterte i sitt leserinnlegg.

Kierulf har lest både de to forskernes kritikk av Rystad-rapporten, og NTNU-rektorens kritikk av forskernes kritikk. Førstnevnte reagerte hun ikke på. Sistnevnte derimot.

— Hun har jo ytringsfrihet hun også, men rent prinsipielt er dette en type ytringer som kan føre til selvsensur hos ansatte når det kommer fra sjefen. Når det er sagt tror jeg kanskje utfallet her blir det motsatte.

Kierulf sier hun forstår hva Borg forsøkte å si, at argumenter er bedre enn karakteristikker, men at det ikke hjelper.

— Det er et fravær av refleksjon over hvilken rolle hun uttaler seg i. Hadde hun uttalt seg som en akademisk kollega som sier noe generelt om hvordan det akademiske ordskiftet bør foregå, så hadde det vært greit. Men hun gjør det motsatte. Hun understreker at hun uttaler seg som rektor, og med det både som sjef for institusjonen og som arbeidsgiveren deres.

Kierulf mener det er åpenbart at de to forskerne uttaler seg på vegne av seg selv, og ikke institusjonen.

– Det er jo det som ligger i den individuelle akademiske friheten. Uansett om man liker eller misliker det forskere sier, er ikke dette noe universitetene som institusjoner kan "stå for". Det er greit at universitetene tar æren når forskere gjør noe populært, men det er verken deres fortjeneste eller ansvar.

– Det er rett og slett en manglende innsikt i forholdet mellom enkeltforskere og institusjon her. Jeg ser hun viser til vårt utvalg, og takker for det, men jeg vil kanskje anbefale henne å lese litt mer i rapporten. Alt jeg understreker her, fremgår der.

Fikk kritikk

Og Kierulf er ikke den eneste som reagerer på at lederen av Norges største universitet irettesetter sine ansatte offentlig for ordbruk.

I leserinnlegget skrev Borg at de to forskerne kommer med karakteristikker hun som rektor vil ta sterkt avstand på, og at den retorikken og diskusjonsformen de to brukte ikke var noe hun som NTNU-rektor kunne stå inne for.

Rødt-politiker Sofie Marhaug skriver i et debattinnlegg i Khrono at ledere skal være forsiktig med å sette grenser for ansattes politiske ytringer. 

NTNU-professor, og styremedlem, Aksel Tjora, skriver i Universitetsavisa at det er det er åpenbart at det er de to forskerne som kritiserer rapporten, og ikke verken rektor eller NTNU som institusjon.

«At enkelte eksterne aktører (som NHO-direktør Anniken Hauglie) tror NTNU er en enhetlig «forfattende» (redigerende) aktør er vi vant til, men det kan vi og rektor overse som en vanlig ekstern feiloppfatning av våre ansattes autonomi.» skriver han.

Borg: — Hører hva de sier, men jeg leste saken annerledes

— Hva tenker du om den kritikken som har kommet?

— Jeg hører hva de sier, men jeg leste saken annerledes, og det får jeg stå for. Jeg noterer meg kritikken rett og slett. Så håper jeg at jeg fikk fram mitt poeng, som var å oppfordre til en kunnskapsbasert debatt om et viktig tema. Jeg ønsker at våre forskere skal delta i den debatten med sin fagekspertise.

— Kan det ikke føre til at færre deltar i debatten når en ser kolleger få offentlig refs av sjefen for ha valgt «feil» ord?

— Da må jeg bare berolige, det er ingen som kommer til å få offentlig refs. Nå valgte jeg å skrive et innlegg i akkurat dette tilfellet, og om de samme forskerne, eller andre, fortsetter å være like skarpe i debatten, så får de bare være det. Jeg har sagt hva jeg oppfordrer til, og det blir med det, sier Borg.

— Så registrerer jeg at noen mener det jeg skrev kan virke hemmende på debatten, men min intensjon var tvert imot at vi skal en god faglig debatt.

anne borg nyheter kjernekraft ytringsfrihet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS