Ytringsfrihet
Forskerforbundet: — Dette er et grelt eksempel
Forskerforbundets leder mener NTNU-rektoren gjør det motsatte av hva en rektor bør gjøre.
— Det er alvorlig om en tung næringspolitisk aktør som Norsk Industri har en såpass sterk innflytelse. Når det er slike interessemotsetninger er det særlig viktig at rektor velger den akademiske frihetens side, og jeg synes det er underlig at NTNU-rektoren valgte den strategien der, sier Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet.
Det var i forrige uke NTNU-rektor Anne Borg gikk ut og refset to NTNU-forskere offentlig for å omtale en konsulentrapport som bestillingsverk.
Innlegget har ført til nok en diskusjon om ytringsfrihetens kår ved Norges største universitet. Blant de som gikk ut mot Borg, var Anine Kierulf som mente Borgs ytringer viser manglende forståelse for hva et universitet er.
Guro Elisabeth Lind forteller at Forskerforbundet jobber systematisk for å bedre støtteapparatet rundt forskere som står i diskusjoner hvor næringsinteresser og forskerhets gjør det ubehagelig.
— Det Borg gjør, kan vi ikke akkurat si at tjener den saken. Her er det to forskere som har gått inn i en kontroversiell debatt med mektige aktører, og det er nettopp i slike situasjoner det trengs støtte lokalt. I stedet velger Borg å gjøre det motsatte. Det blir jo et litt grelt eksempel.
— Demokratisk problem
Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad har sendt et skriftlig spørsmål til statsråd Sandra Borch, hvor han trekker fram at det vil være et problem for storsamfunnet som helhet om Borgs innlegg fører til en innsnevring av ytringsrommet til akademikere.
Det samme poengterer forbundsleder Lind.
— Vi vet at forskere vegrer seg for å formidle funn og delta i den offentlige debatten, og det er et demokratisk problem. Vi trenger frie, uavhengige og sannhetssøkende forskere, og det er veldig viktig for NTNUs legitimitet at de er helt klokkeklare i denne saken. Akademisk frihet må ligge til grunn for alt arbeid.
— Samtidig er det ikke første gang NTNU-ledelsen må rykke ut og betrygge om at de har ytringsfrihet ved NTNU?
— Det er det som gjør dette så utfordrende. Akademisk ytringsfrihet er bærebjelken i demokratiet, og da burde det ikke være nødvendig å gjentatte ganger måtte gå ut og rydde opp. Det er så grunnleggende viktig for hva et universitet er, at ytringer som sår tvil om det poenget aldri burde blitt ytret, sier Lind.
Det er et drøyt år siden sist rektoren talte for ytringsfrihetens kår, og to år siden sist hun måtte forsvare ytringsfriheten ved NTNU med beskjeden om at «Ytringsfriheten skal ha gode vilkår ved NTNU» i en melding på NTNUs intranett. Før den tid, i 2018, måtte hennes forgjenger gjøre en lignende øvelse i forbindelse med Eikrem-saken.
Ekstraordinært styremøte
— Jeg ser fram til å få en redegjørelse om hva som har skjedd her, og få diskutert saken i styret. Styret har jo folk fra både inn- og utsiden som kan ha ulike meninger og synspunkter på dette, sier Aksel Tjora.
Professoren er valgt inn i NTNU-styret av de faste vitenskapelig ansatte, og er også den som tok initiativ til det ekstraordinære styremøtet om saken som vil bli avholdt fredag.
— Årsaken til at jeg tok initiativet til innkallingen, er at vi har en rektor som åpenbart ikke har truffet blink når det gjelder egen rolle, og da synes jeg det er litt okei at en får saken opp på styrebordet så vi kan ta tak i det på øverste nivå, sier Tjora.
— Kan dette ende med at Borg må gå av?
— Jeg vil ikke forskuttere noe. Jeg tror hele styret er interessert i å diskutere tematikken, og kanskje kommer det noen mulige forslag til hvordan en kan jobbe videre utifra det som har skjedd. Så vet vi godt fra tidligere styremøter at styret er ganske gode på å diskutere en sak som dette både konkret og prinsipielt, så det er det vi må prøve å få til her.
— Det er ikke første gang NTNU-ledelsen må rykke ut og forsikre om at ytringsfrihet finnes også hos dere. Hvordan endte det sånn?
— Det er litt det vi må finne ut av, og da er det greit med litt refleksjoner rundt hvordan det kunne bli som det ble. Og så er det noe med hva ytringsfriheten skal inkludere. Jeg mener jo at det må være innenfor å komme med ganske krasse karakteristikker av for eksempel en rapport, men ikke karakteristikker av personer, og at det faktisk er innenfor den akademiske dannelsen. Så det kan også bli en interessant diskusjon, sier Tjora.
— Behov for å forstå vurderingene
Matilde Brox Bordal, representant for studentene i NTNU-styret, skriver i en tekstmelding til Khrono at det er viktig for styret som øverste organ å forsikre seg om en god kultur på NTNU.
«Det store engasjementet i mediebildet viser hvor viktig det er at styret diskuterer saken.» skriver hun.
Hennes styrekollega, også han representant for studentene, Anders Lie Hagen skriver at han ser frem til å diskutere saken.
«Borg har beklaget kritikken, men jeg har behov for å forstå vurderingene rundt kommunikasjon med eksterne aktører. Universitetets og enkeltforskeres uavhengighet er avgjørende for vårt samfunnsoppdrag.» skriver han i en tekstmelding.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm
Satte ny doktorgradsrekord i vår