Ytringsfrihet

Forskerforbundet: — Dette er et grelt eksempel

Forskerforbundets leder mener NTNU-rektoren gjør det motsatte av hva en rektor bør gjøre. 

Bilde av Guro Elisabeth Lind sittende ved en mikrofon
Forskerforbundets leder Guro Elisabeth Lind reagerer på uttalelsene fra NTNU-rektor Anne Borg.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Det er alvorlig om en tung næringspolitisk aktør som Norsk Industri har en såpass sterk innflytelse. Når det er slike interessemotsetninger er det særlig viktig at rektor velger den akademiske frihetens side, og jeg synes det er underlig at NTNU-rektoren valgte den strategien der, sier Guro Elisabeth Lind, leder av Forskerforbundet.

Det var i forrige uke NTNU-rektor Anne Borg gikk ut og refset to NTNU-forskere offentlig for å omtale en konsulentrapport som bestillingsverk. 

Innlegget har ført til nok en diskusjon om ytringsfrihetens kår ved Norges største universitet. Blant de som gikk ut mot Borg, var Anine Kierulf som mente Borgs ytringer viser manglende forståelse for hva et universitet er.

Guro Elisabeth Lind forteller at Forskerforbundet jobber systematisk for å bedre støtteapparatet rundt forskere som står i diskusjoner hvor næringsinteresser og forskerhets gjør det ubehagelig.

— Det Borg gjør, kan vi ikke akkurat si at tjener den saken. Her er det to forskere som har gått inn i en kontroversiell debatt med mektige aktører, og det er nettopp i slike situasjoner det trengs støtte lokalt. I stedet velger Borg å gjøre det motsatte. Det blir jo et litt grelt eksempel.

— Demokratisk problem

Fremskrittspartiets Sivert Bjørnstad har sendt et skriftlig spørsmål til statsråd Sandra Borch, hvor han trekker fram at det vil være et problem for storsamfunnet som helhet om Borgs innlegg fører til en innsnevring av ytringsrommet til akademikere.

Det samme poengterer forbundsleder Lind.

— Vi vet at forskere vegrer seg for å formidle funn og delta i den offentlige debatten, og det er et demokratisk problem. Vi trenger frie, uavhengige og sannhetssøkende forskere, og det er veldig viktig for NTNUs legitimitet at de er helt klokkeklare i denne saken. Akademisk frihet må ligge til grunn for alt arbeid.

— Samtidig er det ikke første gang NTNU-ledelsen må rykke ut og betrygge om at de har ytringsfrihet ved NTNU?

— Det er det som gjør dette så utfordrende. Akademisk ytringsfrihet er bærebjelken i demokratiet, og da burde det ikke være nødvendig å gjentatte ganger måtte gå ut og rydde opp. Det er så grunnleggende viktig for hva et universitet er, at ytringer som sår tvil om det poenget aldri burde blitt ytret, sier Lind.

Det er et drøyt år siden sist rektoren talte for ytringsfrihetens kår, og to år siden sist hun måtte forsvare ytringsfriheten ved NTNU med beskjeden om at «Ytringsfriheten skal ha gode vilkår ved NTNU» i en melding på NTNUs intranett. Før den tid, i 2018, måtte hennes forgjenger gjøre en lignende øvelse i forbindelse med Eikrem-saken.

Ekstraordinært styremøte

— Jeg ser fram til å få en redegjørelse om hva som har skjedd her, og få diskutert saken i styret. Styret har jo folk fra både inn- og utsiden som kan ha ulike meninger og synspunkter på dette, sier Aksel Tjora.

Professoren er valgt inn i NTNU-styret av de faste vitenskapelig ansatte, og er også den som tok initiativ til det ekstraordinære styremøtet om saken som vil bli avholdt fredag.

— Årsaken til at jeg tok initiativet til innkallingen, er at vi har en rektor som åpenbart ikke har truffet blink når det gjelder egen rolle, og da synes jeg det er litt okei at en får saken opp på styrebordet så vi kan ta tak i det på øverste nivå, sier Tjora.

— Kan dette ende med at Borg må gå av?

— Jeg vil ikke forskuttere noe. Jeg tror hele styret er interessert i å diskutere tematikken, og kanskje kommer det noen mulige forslag til hvordan en kan jobbe videre utifra det som har skjedd. Så vet vi godt fra tidligere styremøter at styret er ganske gode på å diskutere en sak som dette både konkret og prinsipielt, så det er det vi må prøve å få til her.

— Det er ikke første gang NTNU-ledelsen må rykke ut og forsikre om at ytringsfrihet finnes også hos dere. Hvordan endte det sånn?

— Det er litt det vi må finne ut av, og da er det greit med litt refleksjoner rundt hvordan det kunne bli som det ble. Og så er det noe med hva ytringsfriheten skal inkludere. Jeg mener jo at det må være innenfor å komme med ganske krasse karakteristikker av for eksempel en rapport, men ikke karakteristikker av personer, og at det faktisk er innenfor den akademiske dannelsen. Så det kan også bli en interessant diskusjon, sier Tjora.

— Behov for å forstå vurderingene

Matilde Brox Bordal, representant for studentene i NTNU-styret, skriver i en tekstmelding til Khrono at det er viktig for styret som øverste organ å forsikre seg om en god kultur på NTNU.

«Det store engasjementet i mediebildet viser hvor viktig det er at styret diskuterer saken.» skriver hun.

Hennes styrekollega, også han representant for studentene, Anders Lie Hagen skriver at han ser frem til å diskutere saken.

«Borg har beklaget kritikken, men jeg har behov for å forstå vurderingene rundt kommunikasjon med eksterne aktører. Universitetets og enkeltforskeres uavhengighet er avgjørende for vårt samfunnsoppdrag.» skriver han i en tekstmelding.

nyheter aksel tjora anders lie hagen anne borg forskerforbundet guro elisabeth lind matilde brox bordal ntnu
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS