Medisinutdanning

Reagerer på opptakstall: — Bør være på sin plass at vi skal kunne tilby medisin­utdanning

Opptakstallene og høye poenggrenser viser at det er på høy tid at Universitetet i Stavanger får opprette medisinstudier, mener prorektor.

— Det er ikke bra at det er så høye poenggrenser, sier prorektor Astrid Birgitte Eggen ved UiS om medisinutdanningene der man nesten må ha 7 i snitt for å komme inn.
— Det er ikke bra at det er så høye poenggrenser, sier prorektor Astrid Birgitte Eggen ved UiS om medisinutdanningene der man nesten må ha 7 i snitt for å komme inn.
Publisert Oppdatert

Opptaket til høyere utdanning ble presentert fredag, og tallene viser en interessant utvikling.

At det alltid har vært et høyt karaktersnitt for å komme inn på medisinutdanningene i landet, er en kjensgjerning.

Men snittet øker. Fra i fjor til i år har poenggrensen økt med rundt o,5 poeng på omtrent samtlige medisinutdanninger i ordinær kvote, altså der man også konkurrerer med alders- og tilleggspoeng.

Ved Universitetet i Oslo må man omtrent ha karakteren 7 i snitt for å komme inn, om du ikke kommer rett fra skolebenken. Mens de andre universitetene, NTNU, Universitetet i Bergen og UiT Norges arktiske universitet følger hakk i hel med poenggrenser rundt 6,9 og 6,8.

Også i førstegangsvitnemålskvoten ser man en tydelig økning i poenggrensene hos de fleste institusjonene.

— Det vitner om at vi trenger flere studieplasser

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim pekte på en koronaeffekt da tallene ble presentert fredag. At flere søker seg til utdanning når arbeidsmarkedet er svakere enn normalt.

Kanskje har usikkerheten rundt koronapandemien også gjort at færre søker seg til medisinstudier i utlandet.

Uansett viser økningen i poenggrensen at det er flere og flere som konkurrerer om et begrenset antall studieplasser.

For Universitetet i Stavanger (UiS), som veldig gjerne ønsker å tilby medisinutdanning, men som stanger i veggen mot gradsforskriften, som gir fire universiteter monopol på studiet, er dette en interessant utvikling å følge.

Det sier prorektor for utdanning ved UiS, Astrid Birgitte Eggen på telefon til Khrono.

— Jeg mener at det nesten er helt utrolig at man ikke går inn for å bevilge flere studieplasser til medisin. Det er ikke bra at det er så høye poenggrenser, sier Eggen. Hun legger til:

— Det vitner om at vi må ha flere studieplasser i Norge. Da må vi bruke den kompetansen som finnes. Når vi kan skilte med førstekompetente medisinere, bør det være på sin plass at vi skal kunne tilby det også.

Hun registrerer at det sitter langt inne hos myndighetene å bevilge penger til flere studieplasser, men ikke minst å gjøre noe med gradsrettighetene.

— Her er det to kamper som må kjempes. Men jeg synes vi må presse våre politiske myndigheter her og nevne de sammenhengene vi her ser. Spesielt når vi både har viljen og kompetansen til å tilby medisinutdanning, sier Eggen.

Tror flere vil sende akkrediteringssøknader

Prorektoren registrerer at det skrur seg til også for andre studier, som blant annet psykologi.

— Men på grunn av endringene i gradsforskriften vil vi etter hvert kunne tilby psykologistudier. Jeg tror også flere andre vil sende akkrediteringssøknader til Nokut i året som kommer. For også der er det nødvendig at det blir gjort noe, sier prorektor Eggen.

Asheim: Kommer til å utdanne flere leger

— Det er skyhøye opptakskrav på medisinutdanningene. Burde det ikke bli flere studieplasser?

— Det er jo noe vi har prioritert både i fjor og i år, med 80 nye studieplasser både i fjor og i år. Det er ganske mange. Selv om det kan høres ut som et lavt tall, så er det en stor kostnad og mange flere studenter, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim til Khrono.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

— Nå har vi jo sagt at vi har en langsiktig ambisjon om å utdanne enda flere leger i Norge. Det er noe vi kommer til å gjøre, men vi må oppskalere på en måte der kvaliteten henger med.

Statråden trekker også fram praksis som en viktig utfordring for medisinutdanningene. I stortingsmeldingen om arbeidslivsrelevans så de på utfordringene rundt praksis i sykepleierstudiet, noe Asheim tror også gjelder for medisinutdanningene.

— Vi kan oppskalere antall studieplasser, men vi må ha praksisplassene.

— Vi må også kunne stille større krav og forventninger til kommunehelsetjenesten, ikke bare til spesialisthelsetjenesten. Det andre er at vi bør sørge for et bedre samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene og de som skal ta imot praksisstudentene enn det vi kanskje ser i dag, sier Asheim.

Powered by Labrador CMS