Debatt ● Åsmund Ystad
Medier, rovdyr og forskere som skader egen troverdighet
Kritiske medieforskere protesterer når forskningskonklusjoner formidles som noe annet enn hva det finnes dekning for, skriver Åsmund Ystad.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
«Avisene er med på å øke rovdyrkonflikten», fastslår Vilde Sponberg i en pressemelding som er lagt ut på Høgskolen i Innlandet (HINN) sine nettsider tidligere i desember.
Sponberg leverte i 2020 en bacheloroppgave i faget utmarksforvaltning. Den er siden blitt bearbeidet og oversatt til engelsk med veileder Kristin E. Mathiesen, førsteamanuensis ved Studiested Evenstad på HINN, som medforfatter.
Artikkelen er nylig publisert i tidsskriftet GeoJournal.
På bakgrunn av pressemeldingen fra HINN konstaterer NTB i sin overskrift at «Lokalaviser fyrer opp rovdyrkonflikt». På Dagsnytt 18 hos NRK må redaktøren i Elverum-avisa Østlendingen, en av de avisene som har skrevet mest om rovdyrkonflikt de siste 50 årene, forsvare en journalistikk som framstilles som suspekt.
Men det er noe merkelig som har skjedd underveis med budskapet fra slik det framstår i bacheloroppgaven i 2020 til hvordan det kommuniseres i offentligheten i 2022.
Her følger noen utdrag fra konklusjonen i bacheloroppgaven:
- «Om avisene hadde gjort noen endringer i sine fremstillinger om ulv og bjørn kunne dette kanskje vært med og roe ned konflikten?»
- «Vi trenger å få en bedre forståelse om avisenes fremstilling av rovdyrene, både gjennom avisene, media og journalistene.»
- «Derfor tror jeg at et nærmere innblikk om media og rovdyr kan kanskje være med som et «tiltak» for å være med å roe ned konflikten, siden rovdyrenes fremstilling i media kan ha en sterk medvirkende effekt i rovdyrkonflikten.»
De tre tekstutdragene uttrykker tvil, undring og et ønske om mer kunnskap. I den engelskspråklige tidsskriftartikkelen fra GeoJournal er språket strammet opp og komprimert:
«We need to gain a better understanding of the newspapers' portrayal of such controversial species and how this impacts on people’s attitudes. We believe that an increased understanding of the role of media, and how journalists’ and the media’s portrayal of the predators’ impact on the management of conflicting species like the predators, are crucial in conserving these species for the future.»
Hva slags vurderinger ligger til grunn for at en vitenskapelig motivert nysgjerrighet er erstattet med konstateringer når budskapet skal presenteres for et større publikum?
Åsmund Ystad, Folkeaksjonen for ny rovdyrpolitikk
Hva i alle dager er det HINN driver med når usikkerhet formidles som faktakunnskaper?
Den som har tatt examen philosophicum, noe alle forskere i Norge må gjennom, lærer om slutningsregler og vitenskapsteori. Det bør være veldig vanskelig å bestå ex.phil.-eksamen uten å forstå at en ikke kan slutte fra et ønske om mer kunnskap til at kunnskapen er etablert.
Sponberg har gransket hvordan rovdyr omtales i mediene gjennom en periode fra 1970-tallet fram til og 2014. I løpet av denne perioden har beitebruken i utmark med småfe i ulvesona blitt avviklet til fordel for rovdyr og annen utmarksbruk er vesentlig forringet. Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk mener dette har vært et alvorlig feilgrep. Det skulle bare mangle at ikke avviklingen har ført til store konflikter.
Det virker usannsynlig at konfliktene kunne blitt mindre av at lokalmediene ikke hadde omtalt at sauebønder får dyra sine revet av ulv, men i stedet skriver at ulven er innavlet. For en sauebonde i Trysil eller et annet sted i ulvesona er det ingen trøst i at ulven har mer eller mindre varierte gensekvenser når grunnlaget for gårdsdrifta forsvinner. Det er ikke merkelig at en avis som dekker områder hvor bufe angripes av ulv, skriver om det når det skjer.
Rovdyrpolitikk er og blir politikk, og feltet er mer politisert i Norge enn i de fleste andre land. Det henger blant annet sammen med at Norge har en svært politisert landbruksnæring. Balansen mellom landbruksinteresser og artsvern for rovdyr må være gjenstand for en perspektivrik politisk debatt. Norge har også en politikk for å opprettholde et bredt utvalg av lokalaviser, og hensikten med mediepolitikken er å oppnå lokaldemokrati gjennom politisk debatt.
I mange vestlige demokratier synker tilliten til myndigheter og politikere. Det er uvisst i hvor stor grad marginaliserte grupper som ikke kommer til orde i offentligheten bidrar til svekket tillit. Forskningen bør også være åpen for at det både kunne blitt og kan bli større konflikter dersom skadeeffekter fra rovdyrpolitikken på landbruk og andre interesser ikke blir omtalt i verken lokalmedier eller riksmedier.
«Mange uttrykker manglende tillit til rovdyrforskning her til lands», kunne Magnus Barmoen, stipendiat på Høgskolen i Innlandet, fortelle i en pressemelding på HINN sine nettsider for litt over et år siden. En artikkel om resultatene ble publisert i European Journal of Wildlife Research.
Når HINN formidler en bacheloroppgave med spørrende konklusjoner som om spørsmålene på ett eller annet magisk vis er blitt til etablert forskningsbasert kunnskap, er det vanskelig å se hvordan økt tillit skal bli konsekvensen. Kritiske medieforskere bør heller protestere når forskningens konklusjoner formidles som noe annet enn hva det finnes dekning for.
