rovdyrforskning
Lav tillit til forskning på ulv og andre rovdyr: — Folk har sterke meninger
Professor Barbara Zimmermann sier til Khrono at rovdyrforskerne ved Høgskolen i Innlandet er ved godt mot tross lav tillit i befolkningen.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Et doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Innlandet (HINN), som riktig nok ikke er avsluttet ennå, viser at tilliten til rovdyrforskning er svært lav i Norge.
I disse dager holder førsteamanuensis ved HINN, Kristin Evensen Mathiesen, på å analysere de foreløpige resultatene i doktorgradsarbeidet, som baserer seg på intervju av rundt 2000 personer fra alle områder i landet.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Mathiesen er veileder for doktorgradsarbeidet, og i en uttalelse i en artikkel på HINNs nettside bekrefter Mathiesen at det som har kommet frem til nå tyder på at rovdyrforskning ligger helt nederst på tillitsrangeringen.
— I medisinsk forskning ser vi at tilliten er høy. Når det gjelder forskning på klima og rovdyr, synker tilliten ganske kraftig. Rovdyrforskning ligger helt nederst, forteller Mathiesen.
Sosiale medier
Professor og leder av den største forskningsgruppen ved campus Evenstad, Barbara Zimmermann, er ikke overrasket over at den generelle tilliten til rovdyrforsking er såpass lav som den er, men understreker overfor Khrono at det langt ifra er så ille som det ble fremstilt i en NRK-artikkel som ble publisert tidligere denne uken.
— Jeg ble kjempeskuffet da jeg leste NRK-artikkelen. Det var krisemaksimering og et ensidig fokus på det som er negativt. Det positive stod det ingenting om, sier Zimmermann.
NRK skrev blant annet følgende i sin artikkel:
«Når Zimmermann drar ut i skogen for å samle inn informasjon, som skal bidra til forskning på ulv, blir hun stoppet av folk som gjør det de kan for at hun ikke skal få gjort jobben sin. Fordi de er imot ulv.»
— Sannheten er at de aller fleste vi møter på når vi er ute i felten er positive og interesserte i å hjelpe oss. Det er sjelden vi møter på folk som vil stanse oss, understreker Zimmermann overfor Khrono.
Hun forteller videre at det hender de møter på utfordringer ute i felten, men at den mest problematiske motgangen er den som titt og ofte dukker opp i sosiale medier.
— Dette er jo også mye mer alvorlig, men også her dreier det seg om et fåtall antall hendelser. Det er dessverre slik at det ofte er de som skriker høyest, som blir best og mest hørt, sier Zimmermann, og fortsetter:
— Jeg tror det ofte handler om at den store allmennheten setter oss i sammenheng med det politiske, og vi vet alle hvor heftig rovdyrpolitikken kan være til tider. Det folk ofte glemmer, er at vi som forsker på dette, er uavhengige.
— Innmari givende
På spørsmål om hvorfor hun tror tilliten er lavere når det gjelder rovdyrforskning i forhold til forskning på medisin og klima, svarer Zimmermann at hun tror det handler om at det generelle konfliktnivået er høyere når det kommer til rovdyr, og at det eksisterer et bredere spekter av interessekonflikter når det for eksempel kommer til ulv og sau.
— Det er også slik at dersom vi for eksempel publiserer et forskningsresultat som forteller at ulv har stor effekt på elgbestanden og kan påvirke jakten, får vi trampeklapp fra skogeierne og jegerne – og kritikk fra miljøsiden. Når vi i neste omgang publiserer noe om ulovlig jakt, er situasjonen snudd på hodet, og vi får motsatte reaksjoner fra de ulike sidene, sier Zimmermann.
— Folk har sterke meninger om dette, og det er derfor vi til tider opplever at det blir opphetede diskusjoner, fortsetter professoren, og legger til:
— Å forske på store rovdyr er innmari givende. Innimellom er det veldig frustrerende, men jeg oppfatter at jeg bidrar til en viktig samfunnsoppgave når vi forsker på ulv. Jeg og de andre forskerne er ved godt mot, avslutter Barbara Zimmermann.
