Min doktorgrad

Det er julestemning blant journalistene på Bergen Media City. Christer André Flatøy skrev doktorgrad om frilansjournalister.

«Med henne med på reisen hadde jeg klart alt.»

Christer André Flatøy skrev doktorgrad om frilansere sine erfaringer i arbeidslivet. Livet som stipendiat bød på søvnløse netter, men også oppturer — og han traff sin nåværende kone blant medstipendiatene.

Publisert

— Kan du, helt kort, fortelle hva doktorgradsarbeidet ditt handler om?

— Jeg har skrevet om frilansere sine erfaringer i arbeidslivet. Mer spesifikt, så har jeg sett nærmere på erfaringene til frilansjournalister og ledere som jobber frilans — interimledere på fint.

FAKTA

Christer Andé Flatøy

  • Disputerte 20. november 2023 for ph.d.-graden ved Norges Handelshøyskole (NHH)
  • Har levert avhandlingen «New Insights into Freelancers' and Independent Contractors' Experiences»

— Hvorfor ble det doktorgrad om akkurat dette emnet?

— Det var egentlig litt tilfeldig. Jeg ville gjerne ta doktorgrad og ble ansatt for å jobbe på et prosjekt om frilansing som nettopp hadde startet opp ved senter for Samfunns- og næringslivsforskning på NHH. Jeg kunne ingenting om temaet på forhånd og hadde skrevet master om noe helt annet — om terrorisme i Europa — men jeg kjente godt til han som var prosjektleder for dette nye prosjektet fra min tid som bachelorstudent på adm.org. på UiB. Så det var noen gode doser tilfeldigheter og mye flaks som gjorde at jeg begynte å studere nettopp frilansere.

— Hvordan var det å skulle skaffe seg oversikt over et helt nytt forskningstema på relativt kort tid?

— Det gikk egentlig veldig bra, men jeg brukte jo mye tid på å lese meg opp. Heldigvis er doktorgradsløpet på NHH lagt opp slik at man har 18 måneder på seg til å produsere en skisse, og den tiden brukte jeg på å forberede meg godt.

— Kan du presentere prosjektet ditt i korte trekk?

— Skissen jeg leverte etter 18 måneder viste seg dessverre å bli vanskelig å gjennomføre — så det første jeg måtte gjøre var å endre kursen. Opprinnelig ville jeg studere hvilken humankapital — eller evner — man typisk finner hos frilansere, sammenliknet med folk som er i fast jobb.

— Da det viste seg vanskelig å finne data på dette, tok jeg kontakt med fagorganisasjonen Norsk Journalistlag og deres gren for frilansere, NJ Frilans. De var veldig behjelpelige og støttende, og distribuerte en spørreundersøkelse til medlemmene sine. Da hadde jeg ikke problemer med å finne nok data lenger, for å si det sånn. Og jeg fikk mailer allerede etter et par dager fra nysgjerrige frilansjournalister som hadde lyst til å vite om jeg hadde funnet ut av noe interessant.

— Typisk journalister!

— Ja, ikke sant. De er gjerne vant til et litt annet tempo enn det vi normalt sett driver med i forskningen. Men det er jo hyggelig at de er interessert, jeg synes NJ og alle jeg har vært i kontakt med om dette prosjektet har vært veldig imøtekommende og nysgjerrige på det jeg har drevet med.

Tilknytningen til arbeidsplassen betyr noe for arbeidstakeren.

Christer André Flatøy

— Det jeg gjør i avhandlingen, er å sammenlikne frilansere og fast ansatte sine erfaringer. Grovt sett er det tre ting jeg ser på. For det første undersøker jeg om frilansere identifiserer seg like mye som journalister som de som er fast ansatt gjør. Altså hvor sterk profesjonsidentifikasjon man finner. I tillegg ser jeg på om det er forskjeller i yrkesnettverket. Det andre jeg var interessert i var arbeidslivsbalansen til frilansere og fast ansatte journalister. Viktige elementer i denne studien inkluderer arbeidstidsautonomi, kollegial støtte og arbeidsinntektstrygghet. I den tredje studien utforsket jeg utfordringer som interimledere opplever mens de er på jobb.

— Hva finner du?

—Det første jeg fant, var at frilansere har et profesjonelt nettverk av lavere kvalitet enn de fast ansatte. I størrelse var det ikke så stor forskjell — de fleste frilansjournalister kjenner jo mange i bransjen — men nettverket er det man på fagspråket kaller mindre tett. Jeg ser dette i sammenheng med at det også rapporters om at frilansere opplever en lavere grad av kollegial støtte — man står ikke så ofte med kollegaene ved kaffeautomaten og prater om løst og fast.

— Det andre jeg vil fremheve, er at jeg finner at frilansere har markant dårligere arbeidslivsbalanse. Her så jeg tegn på at det frilansere har mye av — autonomi og muligheten til å planlegge egen arbeidsdag — ikke nødvendigvis bare er et gode. Man kan ha for mye frihet, virker det som.

— Og hva finner du om frilans-lederne?

— Kort oppsummert så jeg at interimledere må klare å stå litt i stormen. De møter gjerne på en rekke utfordringer som de ikke møtte på da de tidligere hadde vært fast ansatte ledere.

En ph.d.-student er også gjerne vant til å lykkes med studiene, og stolthet gjør usikkerheten verre. Det ble mange søvnløse netter.

Christer André Flatøy

— Ble du overrasket over noe?

— Jeg trodde faktisk at det ville være større forskjeller i hvor mye frilansere og fast ansatte identifiserer seg som journalister. Her fant jeg ganske små utslag. Og så ble jeg litt overrasket over hvor viktig det sosiale er på arbeidsplassen. Det var tydelig at den uformelle sosialiseringen med kolleger betyr noe for hvor godt nettverket som journalist fungerer. Tilknytningen til arbeidsplassen betyr noe for arbeidstakeren.

— Hva var det mest krevende med doktorgradsperioden?

— Jeg vil si at usikkerheten man opplever som stipendiat var krevende. Man vet aldri helt når — eller om — man kommer i mål. En ph.d.-student er også gjerne vant til å lykkes med studiene, og stolthet gjør usikkerheten verre. Det ble mange søvnløse netter.

— Det spilte også inn at jeg mistet en person i nær familie da jeg var tidlig i løpet. Det var noen vanskelige perioder de to første årene, man støter som forsker på vegger hele tiden, og jeg var inne på tanken om å slutte.

Min doktorgrad

Meir enn 1500 doktoravhandlingar vert levert i Noreg kvart år. I ein serie presenterer Khrono nokre av kandidatane som nyleg har disputert. Og me tek imot tips om fleire på redaksjonen@khrono.no

— Angret på at du gikk i gang med dette?

— Ja, det hendte. Men jeg klarte å fullføre, og det til og med på normert tid, takket være to ting. For det første var jeg i et støttende fagmiljø og fikk enormt god veiledning fra Torstein Nesheim og Karen Olsen. Bare sånne ting som at de svarte raskt på e-poster gjorde tilværelsen enklere. Man hører jo diverse historier om stipendiat-veilederforhold som havarerer katastrofalt, men det var langt ifra tilfellet for min del.

— I tillegg møtte jeg min kjæreste og nåværende kone da vi begge var stipendiater. Det hjalp veldig å ha støtte i en person som selv hadde gått det samme løpet. Med henne med på reisen hadde jeg klart alt.

— Hva skal du bruke avhandlingen til videre?

— Jeg vil jobbe litt videre med samme tema, og har fått to artikler antatt. I tillegg vil jeg fortsette å forske på liknende stoff som i avhandlingen — både mer om journalister og generelt hvordan frilansere og fast ansatte har det.

Powered by Labrador CMS