Matematikk: en bærebjelke i moderne demokratier

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Som ambassadør og tidligere forsker og fysikklærer tenker jeg ofte på de dype og ukjente koblingene mellom disse yrkene. Mange av våre medborgere, og kanskje til og med våre beslutningstakere, er kanskje ikke helt klar over det. Derfor er det verdt å påpeke at matematikken er overalt, og at den nå er avgjørende for å takle vår tids utfordringer.

Den første av dem, den som skremmer oss og den yngre generasjonen mest: klimaendringene. Matematisk modellering på dette området er per i dag det grunnleggende verktøyet for å bygge og evaluere ulike scenarioer for utviklingen av jordkloden under påvirkning av en temperaturøkning på 1,5 °C, 2 °C eller mer, og for å måle de mulige effektene knyttet til energiomstilling.

Debatt ● Silje A. Wolff

Er realfagskrisa avblåst, Oddmund?

Det fikk jeg selv oppleve i vår under en reise til Svalbard sammen med den tidligere franske ministeren for høyere utdanning og forskning. Vi fikk anledning til å snakke med mange forskere om de digitale modellene av planeten vår, som hjelper oss til å forstå sammenhengen mellom atmosfæren, havene, isbreene, vegetasjonen, plastforurensning og biologisk mangfold. 

I dag er det matematikk, basert på data innhentet fra andre vitenskapsfelt, som er retningsgivende for studier om plastforurensning i havene eller utviklingen av det biologiske mangfoldet i verden

Dette forklarer gjennombruddet av vitenskapsdiplomatiet. Det kan defineres som direkte eller indirekte bruk av vitenskap, kunnskap og vitenskapelig samarbeid for å fremme diplomatiske målsettinger. 

Det er et nytt område innen internasjonale relasjoner, der vitenskap ikke lenger bare er et diskusjonstema, men har blitt et verktøy som internasjonale institusjoner som Europakommisjonen ønsker å utvikle videre for å fremme vitenskapsbaserte beslutninger.

Matematikk kan faktisk bidra til å endre vårt tankesett helt, noe som har store samfunnsmessige og politiske konsekvenser. Kunstig intelligens er for eksempel i ferd med å omdefinere verden fullstendig. Politiske beslutninger basert på fakta, for eksempel satellittbilder som viser sosioøkonomiske indikatorer som fattigdom og velstand rundt om i verden, er også avgjørende for å nå bærekraftsmålene, som ble vedtatt av FN i 2015, innen 2030.

Visste du også at matematikk kan hjelpe oss med å tenke nytt om demokratienes fremtid og deres viktigste grunnmur: valgsystemene? 

Fascinerende forskning viser for eksempel at kandidaten som går seirende ut av et valg avhenger av valgsystemet som brukes (én eller to valgomganger), av proporsjonal representasjon, av antall valgomganger og størrelsen på valgkretsene. Til slutt er det ikke alltid kandidaten med flest stemmer som vinner.

Abelprisen 2024

I dag fikk han prisen: — Han er enestående

Når vi alle er overbevist om matematikkens og vitenskapens avgjørende rolle for å møte disse utfordringene, hvordan kan vi da sikre at denne rollen blir anerkjent og effektiv? Jeg mener vi burde fokusere på to målgrupper:

1. Folkemeningen. Vi må endre oppfatningen av matematikk og naturvitenskap ved å vise at disse fagområdene er overalt, at de er helt sentrale i spørsmål som angår oss alle, og at de er viktige verktøy for å sikre menneskehetens fremtid. Det krever mer synlighet for disse fagene, samt bedre formidling av kunnskap og bedre opplæring av lærerne. Verden står overfor politiske hindre for å implementere effektive løsninger på globale problemer fordi tilliten til vitenskapen er i ferd med å minke. Da er det på tide å utvikle tverrfaglige tiltak, for eksempel i samarbeid med samfunns­vitenskapelige disipliner, for å gi forståelse og bevis til støtte for ulike beslutninger, og skape et bedre samspill med politikere og samfunnet generelt.

Debatt ● Tarald Seldal

Krise for det grøne skiftet

2. Vi må selvsagt også endre måten elevene og studentene lærer matematikk på. I Frankrike betraktes matematikk som et allment fag og et kommunikasjonsmiddel. Matematikk er ikke bare et fag hvor sannheter blir fastsatt uten diskusjoner. Det er også en arena for å bli kjent med nye uttrykksformer: tall, figurer, grafer, formler, tabeller osv. Med matematikk lærer man å skape konsensus om sannheten basert på fakta, og å tydelig formulere påstander.

Hva tjener samfunnet og demokratiet bedre enn matematikk når målet er å skape en informert offentlig debatt basert på fakta og andres meninger slik at man sammen kan fatte beslutninger?

Vi må alle møte disse utfordringene sammen: studenter, lærere, forskere, økonomiske aktører og politikere. Så la oss sette i gang dette arbeidet nå!

Innlegget er en omarbeidet versjon av et foredrag ambassadøren holdt på Universitetet i Oslo 11. september 2024.

studentopptak

Her konkurrerer mer enn 5000 om studieplass