studentopptak
Karakterene fra videregående har ingenting å si. Her vil de som presterer best på prøven bli tatt opp.
Her konkurrerer mer enn 5000 om studieplass
Publisert
Sist oppdatert
Brussel (Khrono.no): Klokken er bare litt over 7 om morgenen og stemningen er til å ta og føle på. Tusenvis av opptaksprøvekandidater strømmer til den gigantiske utstillingshallen Brussels Expo, som ligger rett ved den kjente turistattraksjonen Atomium. Mange kommer sammen med foreldre, venner og kjærester. Noen tar til tårene når følelsene tar overhånd. Dette er muligheten de har ventet på.
5205 studentspirer har meldt seg opp til prøven som vil avgjøre hvilke kandidater som får begynne på medisin- og odontologistudiet i fransktalende Belgia. De konkurrerer om 1346 plasser på medisinstudiet og 174 odontologistudieplasser.
To av tre vil bli skuffet når prøveresultatene er klare i starten av september. Flamsktalende Belgia har også opptaksprøver i medisin og ontologi, men de er organisert helt uavhengig av de franske prøvene.
I Norge foreslo det regjeringsoppnevnte opptaksutvalget opptaksprøver for 20 prosent av studieplassene, men forslaget ble skrotet av regjeringen tidligere i år.
Ett år med øving
— Vi har jobbet for dette i hele år, forteller Eivy Tchakoute (18). Hun og venninnene Evika Nionzima (18) og Romane Malagnimi (17) møttes på forberedelsesstudiene, som de har gått på det siste året for å klare denne opptaksprøven.
Nionzima ønsker å studere odontologi, mens de andre to kjemper om en plass på medisinstudiet og håper å kunne spesialisere seg innen pediatri og gynekologi. Av de 5205 studentene som har meldt seg opp til prøven, så er det 1055 som ønsker å studere for å bli tannlege.
Dersom venninnene ikke klarer prøven i år, har de kun ett forsøk til og kan prøve tidligst neste år.
— Hva synes dere om denne måten å konkurrere om å komme inn på drømmestudiet? Skulle dere ønske det heller var basert på karakterer fra videregående?
— Jeg synes det er supert at alle har mulighet til å delta. Jeg hadde ikke klart det om det var videregåendekarakterene mine som skulle avgjøre det. Jeg tror jeg kommer til å lykkes, sier Tchakoute.
Ikke like sjanser for alle
Sjansen for å lykkes om en plass er ikke lik for alle som har møtt opp. Nåløyet er aller trangest for utenlandske studenter.
1916 av dem som har meldt seg opp til prøven, er fra andre land enn Belgia. Men kun 15 prosent av plassene er satt av til dem. Det vil si at kun én av ni av de utenlandske studentene som tar prøven, vil tilbys en plass. Dette selv om de ender opp med et bedre resultat enn de belgiske medkandidatene.
Franske Alexandre Ragué (20) har fått følge av kjæresten Marjolaine Briand (20) til opptaksprøven i dag. Han tok opptaksprøven i medisin i Frankrike i fjor, men var ikke blant de heldige utvalgte.
Nå har han kun ett forsøk igjen, og han velger å prøve lykken i Belgia denne gangen. Det blir hans siste mulighet til å oppnå barndomsdrømmen om å bli lege.
— I Frankrike er ikke prøven lagt opp på samme måte, man testes hvert år i et annet fag enn de medisinske fagene, og det kan være hva som helst. Også sport! Jeg kom opp i historie. Og grunnen til at jeg ikke kom inn på studiet, var at jeg ikke gjorde det bra nok på den delen av prøven, forteller han.
Foreslo opptaksprøvekvote i Norge
Da Opptaksutvalget i Norge la fram sine forslag i slutten av 2022, var et av forslagene å innføre opptaksprøver for 20 prosent av studieplassene, slik de blant annet har i Sverige. Andelen med høyest poengsum på denne prøven ville kommet inn på studiet. Utvalget foreslo også å fjerne alle tilleggspoengene og muligheten til å ta opp fag fra videregående.
Disse forslagene ble imidlertid ikke vedtatt av regjeringen og Stortinget. Det vil fortsatt være mulig å ta opp fag, og det blir ingen opptaksprøve. Mange tilleggspoeng fjernes, men søkere får fortsatt poeng for realfag og førstegangstjeneste. Endringene vil gjelde fra 2027.
Ifølge en rapport fra Universitets- og høgskolerådet i Sverige (UHR), bidrar opptaksprøver til bedre kjønnsbalanse på studiene. På psykolog-, jurist-, sosionom-, medisin- og sykepleierutdanningene ville det vært mellom 20 og 42 prosent færre menn uten opptak gjennom opptaksprøven.
Nytt opptakssystem
Belgia har hatt opptaksprøver i medisin og odontologi i mange år, men i fjor valgte de å legge om systemet fra en opptakseksamen til en opptakskonkurranse.
— Endringen innebærer at alle kandidatene konkurrerer om et gitt antall plasser og rangeres ut fra prestasjon på prøven. Tidligere var det slik at alle som fikk karakterer 18 av 20 på prøven kom inn, forklarer Laurent Despy. Han er leder for det franske akademiet for forskning og høyere utdanning i Belgia (ARES).
Utfordringen med den forrige ordningen var at det kom inn flere på medisinstudiet enn antallet som kunne bli praktiserende leger. Ved avgangseksamen var det kun de med beste resultater som ble uteksaminert som leger. Med det nye systemet vil alle som består studiet kunne praktisere som leger og tannleger.
— Tidligere måtte flere hundre uteksaminerte studenter finne seg andre yrker hvert eneste år, fordi de ikke kunne praktisere som leger. Dette førte til store spenninger mellom studentene. Det kunne ikke fortsette slik, sier kommunikasjonsdirektør i ARES, Fleur Jasoigne.
Hun kan fortelle at ingeniørstudiet har lignende opptaksprøver i Belgia, og at veterinærstudiene kommer til å få det. Ellers er det bare kunstfagene som har inntaksprøver.
— Hva gjør dere om noen studenter får likt resultat på prøven, men det bare gjenstår en plass?
— Da er det loddtrekning. Men det skjer heldigvis kun med noen veldig få, sier Despy.
Studentene vil aldri vite at de var så nære å få plass på drømmestudiet.
Omfattende testing
Opptaksprøven til medisin og odontologi består av 80 avkrysningsspørsmål med fire valg, men kun ett riktig svar for hvert spørsmål. Det er ti spørsmål for hvert av fagene matematikk, biologi, kjemi og fysikk, men de får også spørsmål om etikk, empati, kommunikasjon og resonnering.
Elif Cifi (20) er nervøs. Faren Ali Cifi og kusinen Esma Akbulut har fulgt henne til prøven.
— Hun har nesten ikke sovet og har pugget veldig mye, forteller faren.
— For å være helt ærlig så føler jeg meg ikke klar. I det siste har jeg øvet så mye på mine svakeste områder at jeg har helt glemt hva jeg er god til, sier hun.
Hun har ønsket å bli tannlege siden hun var liten, og dette er andre og siste forsøk for henne.
— Denne prøven er en stor mulighet.
Kompisene Jokub Vens (19) og Almansour Mansour (19) har tro på seier.
— Det sitter i hodet. Vi må ha tro på at vi lykkes, sier Vens. Kompisen nikker.
Det er første forsøk for Mansour, mens Vens er her for andre gang.
— I fjor bare tullet jeg rundt og var her for å se hvordan det fungerte. Men i år skal jeg få det til, sier han.
