Masseflukt fra NTNUs kommunikasjonsavdeling

Etter en omfattende omorganisering de siste tre årene har flere erfarne ansatte ved NTNUs kommunikasjonsavdeling søkt seg vekk. Noen jobber nå andre steder ved NTNU, mens andre har funnet seg jobb utenfor universitetet. Noen kommer til å slutte i løpet av høsten, og flere er jobbsøkere.

Flere nåværende og tidligere ansatte som Khrono har snakket med oppgir samme grunn for at medarbeidere slutter: Den nye organisasjonsmodellen fungerer ikke og skaper frustrasjon.

Kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv hevder derimot at dagens organisasjonsmodell ble valgt fordi flertallet av medarbeiderne gikk inn for den. Hun mener det ikke er dramatisk at 13 ansatte har sluttet, men at det er vanlig turnover på samme nivå som i Fellesadministrasjonen ved NTNU.

— Det er trist å være på jobb og se at så mange slutter, sier en av de ansatte som Khrono har snakket med. Ingen ønsker å stå fram med fullt navn fordi de frykter konsekvensene. Alle vi har snakket med, beskriver situasjonen likt.

— Det er veldig trist når folk som har gjort en så god jobb over mange år slutter fordi de mistrives, sier en annen medarbeider.

Det var Universitetsavisa som omtalte saken først.

UiBs kommunikasjonsavdeling

6 av 34 seier opp: — Vi har ingen plan, retning eller strategi

— Vi snakker ikke om faglige spørsmål

Det har vært en del avskjeder i denne perioden. Med kaffe, kake og fine ord. Noen har ikke ønsket å bli takket av, og noen har stadig vekk blitt påminnet på Teams om at folk slutter.

En vi snakker med forteller at vedkommende ble helt på gråten etter avslutningen for en skattet medarbeider. Og blir på gråten i samtale med Khrono.

— Det oppleves som en sorg at vi har mistet så mange gode medarbeidere.

Kildene poengterer at det ikke er hvem som helst som har sluttet. Det er de mest erfarne med tung kommunikasjonsfaglig kompetanse. De 13 ansatte utgjør en stor andel av den sentrale kommunikasjonsavdelingen med tilhold i Hovedbygningen. Hvis vi ser bort fra de ansatte i administrativ lederstøtte, er det rundt 35 hoder i avdelingen.

Formålet med omorganiseringen, slik Khronos kilder oppfatter det, var å opprette mer autonome lag og få slutt på silotenkning. Kommunikasjonsavdelingen i Hovedbygningen ble organisert i fire lag:

• Lag for utdannings- og studentkommunikasjon
• Lag for samfunnskontakt
• Lag for forskning og innovasjon
• Lag for forvaltning og organisasjon

I tillegg var det administrativ lederstøtte (de som sitter på forværelset til rektor) og Lederlaget.

Høgskulen i Volda

Profilert professor har sagt opp og varsla Arbeidstilsynet

De daværende faggruppelederne ble fristilt fra sine stillinger samtidig. Ifølge NTNUs kommunikasjonssjef hadde de sittet i åtte år, og kommunikasjonssjef Røv sier det var på tide å lyse dem ut, blant annet fordi det var ønskelig med mer lederkompetanse og strategisk kompetanse enn fagkompetanse. Fire stillinger ble lyst ut, og 11 kolleger konkurrerte om dem.

— Den nye organisasjonen fungerer ikke, sier en av dem som uttaler seg anonymt. — Intensjonen var mer autonomi, men jeg har aldri opplevd så mange siloer. Hvert lag er selvgående enheter med hver sin oppgaveportefølje, dermed blir det lite samarbeid på kryss og tvers.

En annen sukker oppgitt:

— Jeg er har ikke diskutert kommunikasjonsfaglige problemstillinger siden 2019. Nå er det bare snakk om organisering og ikke noe fag, det er det siste som er gøy og utviklende. Vi har etterlyst hvor den faglige ledelsen er. Før var det veldig artig å jobbe i avdelingen, vi var glade i kollegene og hadde det fint sosialt.

Annerledes stemning på jobb

En annen medarbeider sier at vedkommende trives med tildelte oppgaver og har det bra i sitt lag. Om man trives eller ikke skal avhenge av hvilket lag man tilhører. Noen lag fungerer bedre enn andre.

Ingen av medarbeiderne vi har snakket med tar lett på at kolleger har sluttet.

— Det er en trist situasjon. Folk som har jobbet her i flere tiår, er borte. Da forsvant det mye kompetanse om NTNU og hvordan ting fungerer.

— Hvordan er stemningen på jobb?

— Den er annerledes enn før. Folk er mer opptatt av å gjøre jobben og holder seg for seg selv. Det kollegiale fellesskapet er borte.

I strid med hva kommunikasjonssjefen sier, blir det innstendig hevdet av Khronos kilder at hele omorganiseringen var styrt fullstendig av kommunikasjonssjefen.

— Hvis lederne var misfornøyde, hvor kom initiativet til omorganisering fra? Det må ha vært mange måter å forbedre ting på uten å endevende hele avdelingen, sier en av de intervjuede.

Forskerforbundet: - Bekymringsfullt

Forskerforbundet organiserer mange av medarbeiderne i kommunikasjonsavdelingen.

— Vi får blandete tilbakemeldinger fra ansatte. Noen opplever arbeidsmiljøet som krevende, og det er bekymringsfullt, mens andre er positive, sier hovedtillitsvalgt Lisbeth Aune ved NTNU.

— Denne ledelsesmodellen er en utradisjonell modell, som fortjener en evaluering. Vi har støttet en ekstern evaluering, sier hun.

Aune påpeker at det er bekymringsfullt når det scores lavt på arbeidsmiljøundersøkelsen (ARK). Både omorganisering og langvarig pandemi, der ansatte har hatt høy belastning, kan være årsak til lav score, mener hun.

— Det er viktig at det jobbes med arbeidsmiljøet framover, konstaterer hun.

Røv : — Ulike årsaker til at folk slutter

— Den organisatoriske modellen vi valgte, kom i stand etter at et flertall av medarbeiderne sa de ønsket å arbeide mer autonomt og mer på tvers. Også jeg ønsket det, sier kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv.

På spørsmål fra Khrono om hvordan hun ser på situasjonen i avdelingen — at mange medarbeidere slutter og oppgir at de mistrives — svarer Røv at hun mener premisset er feil.

— Det er svært utfordrende at mange slutter, men turnoveren er ikke høyere ved vår avdeling enn i NTNUs Fellesadministrasjon for øvrig. Arbeidsmarkedet er også slik at det er mange ledige stillinger for øyeblikket, særlig på kommunikasjonsfronten.

Kommunikasjonssjefen er overrasket over at flere oppgir at de mistrives, men ser ikke bort fra at det er noen som slutter med en slik begrunnelse. Men det gjelder langt fra alle.

— Vi har sluttsamtale med alle, og ingenting tyder på at det er en trend. Det er sammensatte årsaker til at folk slutter.

Røv nevner at noen flytter fra byen, noen har fått tilbud om ny jobb og noen er i en fase i livet der det er naturlig med et jobbskifte.

— Det er en krevende situasjon at mange slutter. Det er generelt vanskelig å finne nye folk, og jeg gir derfor ikke permisjon lenger. Det er nesten ingen søkere på stillinger med ett års varighet. Det er også krevende for mine medarbeidere at stillingene blir stående vakante for lenge, og at rekruttering tar lang tid.

— Endringer skaper en annen dynamikk

At noen kommer og går, er en del av arbeidslivet, framholder hun. Når noen slutter, kommer det nye. Det åpner for nye muligheter.

— Jeg er ikke så redd for at flere erfarne slutter, så lenge vi får nyansatte. Og det kommer også faktisk noen erfarne til. Endringer i organisasjonen skaper en annen dynamikk, men avdelingen har ikke vært vant til turnover tidligere. Det er naturlig at det skaper usikkerhet.

— Den siste arbeidsmiljøundersøkelsen viste lavere score enn gjennomsnittet på flere punkter. Er ikke dette et uttrykk for at mange i avdelingen ikke trives?

— Ja, det var litt lavere score i 2021 enn i 2019, men mye bedre enn i 2017. Funnene i undersøkelsen er preget blant annet av at folk har stått i førstelinje under pandemien og er slitne.

Kommunikasjonssjefen kjenner seg heller ikke igjen i kritikken om at alt bare handler om organisering og at det er slutt på de interessante faglige diskusjonene.

— Det foregår mange diskusjoner daglig om kommunikasjonsfaglig ting. Akkurat nå har vi gjennomført en immatrikulering som vi gjorde veldig bra til tross for at gjennomføringen ble ledet av nye medarbeidere og i ny form. Det foregår gode, interessante faglige diskusjoner blant medarbeiderne hver eneste dag.

Et ønske om å jobbe mer autonomt

— I et innlegg i Universitetsavisa skriver du at det var de ansatte som ønsket en omorganisering. Medarbeidere vi har snakket med, sier at dette er helt feil og at det var innvendinger fra dag én til den modellen som ble valgt?

— Da jeg var ny her, hadde jeg en prat med hver eneste medarbeider. Da løftet de aller fleste fram at de ønsket å jobbe mer autonomt og mer på tvers. Jeg opplevde også et veldig klart mandat fra ledelsen om å se på organiseringen for å få bedre tjenester levert fra avdelingen.

Røv forteller at for tre år siden ble det satt ned en prosjektgruppe som het KomUT (Kommunikasjonsavdelingens utviklingsteam) med mandat å se på ny organisering. Hun sier at utviklingsarbeidet var medarbeiderdrevet og at hun ikke deltok i arbeidet før endelig organisering skulle avklares.

Ifølge Røv leverte KomUt forslag til organisering, avdelingens medarbeidere kom med sine forslag og innvendinger, og til slutt ble endelig organisering besluttet. Så kom pandemien og arbeidet ble lagt bort - og avdelingens medarbeidere jobbet med krisekommunikasjon. Arbeidet ble gjenopptatt høsten 2020, og ny organisering ble iverksatt ved årsskiftet 2020/2021.

— Vi hadde nok ikke iverksatt organiseringen da vi gjorde det om vi hadde visst at vi skulle være to år i pandemi. Den rammebetingelsen var vi jo ikke klar over

— Da hadde vi en demokratisk debatt og valgte modell ut fra flertallets ønsker. Ja, det var kritiske røster, men kun et lite mindretall. Vi valgte en organisering flertallet ville ha. Nå skal vi evaluere i løpet av høsten, vi skal lære og endre det som ikke virker, sier kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv ved NTNU.

Uro i Bergen

Også ved Universitetet i Bergen har det vært uro i kommunikasjonsavdelingen. Khrono skrev i sommer at avdelingen har hatt fire direktører på fem år, og seks medarbeidere sluttet samtidig.