Eliten i samfunnsstyringen

Arbeiderklassen er underrepresentert og overklassen overrepresentert. Er det like viktig med mangfold i forskningen som det er i et demokrati og innen politikk, spør lege og forsker Ishita Barua i Khrono 10. oktober.

Ja, hvordan har styringsformene endret seg i kjølvannet av det framvoksende meritokratiet - utdanningssamfunnet - det akademiserte samfunnet?

En oppklarende tilnærming til den rådende styringsformen er denne.

Den berømte franske økonomen, professor Thomas Piketty, med bestselgeren i 2017, «Kapitalen i det 21. århundret», er aktuell med en ny forskningsrapport om sosial ulikhet. I den tegner han opp hvordan ulikheten øker i Europa og EU, og viser med statistikk hvordan meritokratiet sprer seg i EU-landene og i USA; styringsformer og makt endres. Dette berører også politiske valg.

Les også:

Dyrkingen av karakterer og intelligens i et voksende elitesamfunn

Det er nemlig ikke lenger slik at folk med lav utdanning og lav inntekt, gjerne trygdebrukere og klienter, stemmer på partier til venstre i det politiske landskapet. I stedet kjennetegnes en stor del av venstrepartienes og sosialdemokratiske velgere av folk med høy utdanning og høye inntekter.

Samtidig stemmer en økonomisk overklasse, med store formuer, på høyrepartier, som den alltid har gjort. Piketty beskriver den nye virkeligheten slik: «Vi har gradvis beveget oss fra et klassebasert partisystem til noe jeg foreslår at vi kaller et fler-elite-system.»

Dermed er kampen mellom partier til høyre og venstre i bunn og grunn en strid mellom to eliter; En med høy utdanning og høy inntekt og en annen med både høy inntekt og høy formue. Begge disse herskende partene står for en politikk basert på forsvar av de bestående sosiale strukturer, inkludert vår tids økonomiske og akademiske eliter.

Elitedyrking preger våre alles sinn. Arbeiderklassen går heller ikke fri.