Erna Solberg i spissenf or en politisk delegasjon til daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Professor Noralv Veggeland er bekymret for det han kaller den solberske elitedyrkingen i skole og utdanning. Foto: Eskil Wie
Erna Solberg i spissenf or en politisk delegasjon til daværende Høgskolen i Oslo og Akershus. Professor Noralv Veggeland er bekymret for det han kaller den solberske elitedyrkingen i skole og utdanning. Foto: Eskil Wie

Dyrkingen av karakterer og intelligens i et voksende elitesamfunn

Elitestudier. Vi opplever for tiden en utrolig dyrking av karakterer og intelligens (IQ) i skole og utdanning. Hvorfor det, spør professor Noralv Veggeland.

Publisert   Sist oppdatert

Vi opplever for tiden en utrolig dyrking av karakterer og intelligens (IQ) i skole og utdanning. Hvorfor det? Hvorfor ikke dyrke praktisk handlag, samarbeidsevne, være god og snill? Et klart svar er at både karakterer og intelligens måles og kvantifiseres. Hva som egentlig måles har aldri vært klart fra forskningens side, men godtas som noe viktig og brukes av politikerne til å fremme nyliberalismens ulikhetsideologi. De mest skeptiske er kanskje de mange arbeidsgiverne som ser på andre kvaliteter og betydningen av disse i praksis.

Men legitimiteten til den solbergske elitedyrkingen svekkes.
Noralv Veggeland
Professor, høgskolen i Innlandet

Men for den politiske høyresiden, Norge så absolutt inkludert, skal de to kvantitativ målte egenskapene dyrkes, og til sammen bli konkurransekraftige eliter på all verdens markeder. Norge skal bli en vinner fra forskning til bakere, fra helse til snekring og politi. Skoler, universitet og høyskoler kommer i fokus. Den flotte Humboldt Universitetstradisjonen og idealer om kunnskap og læring som en egenverdi for elever, studenter og lærere er en saga blott.

Som voksne må vi konkurrere om for eksempel jobber, arbeid eller lignende. Men i hverdagen slipper vi i mange yrker å bli direkte sammenlignet med hverandre. Er jeg for eksempel bedre eller dårligere enn inspektøren eller læreren på naboskolen? Det vet vi heldigvis ikke for det kan ikke måles! Men lærerhøyskolene krever målet 4 i matematikk for opptak. Sykepleiehøyskolene krever 3.

Universitetet i Oslo oppretter egne klasser på 10 personer for de studentene i toppsjiktet på karakterskalaen. Elitekurs kalles de med oppstart denne høsten, men langt flere vil komme etter hvert lover rektor med UiO-styret bak seg. Budsjetter omprioriteres med regjeringens velsignelse. Dette er den solbergske staten.

Også grunnskolen preges av dette. Elevene måles og testes på sammenlignbare skalaer i alle fag, og sammenlignes med tilsvarende utenlandske resultater og i Norge mellom skoler. Vi har fått fritt skolevalg hvor de høyest rangerte naturligvis velges (av foreldrene) De får altså sammenlignbare resultater mer eller mindre hele tida. Dette kommer både fra karakterer som elevene får fra og med 8. trinn, gjennom standardiserte prøver som kartleggingsprøver og nasjonale prøver og gjennom prøver som lærerne frivillig lager og gjennomfører.

Barn i Norge begynner som 6-åringer i skolen for tidlig kunnskapstilegnelse i stedet for læring ved lek. Men legitimiteten til den solbergske elitedyrkingen svekkes. En altfor stor andel hopper av den instrumentale skolegangen når de når den videregående skolen viser all statistikk.