Man trenger ikke være god i matte for å skjønne at matte er viktig

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Stadig færre velger matematikk og realfag på videregående skole. Men det får dessverre ikke så mye oppmerksomhet. Det kan være fordi mange tenker at det ikke er et problem så lenge hver enkelt elev får oppfylt sine ønsker om fag. I den grad denne utviklingen skulle være bra for den enkelte elev, er den en trussel mot verdiskapingen i det norske samfunn. 

Vi må gjøre noe med denne utviklingen. Og det finnes virkemidler. Mer om realfagspoeng lenger ned.

Debatt ● Anne Berit Bjønnum og Fredrik Gade

Mattekrisa i skolen

Antall elever som velger de tunge realfagene (definert som Fysikk 2, Matematikk R2 og Matematikk S2) har sunket med hele 20 prosent på kun tre år (udir.no). Det vil i neste omgang påvirke hvor mange gode studenter vi får innenfor STEM-fag. Veldig mye av det som har vært grunnlaget for norsk verdiskaping og velferd skyldes nemlig vår evne til å utvikle og tilpasse teknologi — vannkraft, maritim industri, oljeteknologi, fiskeri, mm.

De siste ti årene har andelen elever som velger det tyngste mattefaget i første klasse på videregående (Matematikk 1T) sunket fra 30 prosent til 25 prosent. Det høres ikke skremmende ut, men det betyr at enda flere elever blir avskåret fra å velge realfag som programfag. Og mange velger heller det enklere Matematikk 1P av frykt for å få dårlig karakter. Matematikk 1T og Matematikk 1P vekter nemlig likt ved opptak til universitet. 

Effekten blir ytterligere forsterket ved at mange lærere faktisk ber elevene tenke seg om to ganger før de velger Matematikk 1T, i stedet for å motivere elevene. Matematikk er et modningsfag og framskrittene med ditto mestringsfølelse kommer stegvis. Flest mulig elever bør heller motiveres til å gi matematikk en sjanse. Elever er rasjonelle og insentivstyrt. Derfor ville 1 realfagspoeng til Matematikk 1T gitt positiv effekt.

Matematikk er ikke bare nyttig for de som velger å gå videre med realfag senere i livet. Psykolog og nobelprisvinner i økonomi Daniel Kahneman påpeker at psykologer i deres forskning oftest ikke forstår statistisk signifikans. Det er vanlig at utvalget er så lavt at selv sanne hypoteser ikke kan bekreftes. Dette er bare et eksempel på at manglende kunnskap om matematikk også har konsekvenser for de «myke» fagene.

Vi trenger ingen holdningsendring hos elevene. Holdningen til matematikk i den videregående skole er ganske positiv. Mer enn 80 prosent av elever (på tvers av programfag) mener at matematikk og naturfag er viktig for samfunnet (unit.no). Behovet for holdningsendring er mer påfallende hos utdanningsmyndighetene.

Debatt ● Silje A. Wolff

Er realfagskrisa avblåst, Oddmund?

Hvordan kan den positive holdning til matematikk gjøre at elever faktisk velger matematikk? Vi vet at dagens elever er veldig opptatt av karakterer og krav for opptak til universiteter. Det er nå vedtatt at fra 2027 vil ordningen med realfagspoeng halveres fra dagens 4 til 2. 

Hvis man ønsker å styrke realfag kan man ikke redusere insentivene. La oss heller øke antall realfagspoeng fra dagens 4 til 6. 

Hva er så nedsiden? Ingen. En økning av realfagspoeng vil motivere flere til å velge realfag på videregående. At dette vil inkludere elever som vurderer andre studieretninger på universitet, er kun en bonus. Det er viktig å minne om at ordningen med realfagspoeng ikke er for å være grei med utvalgte elever. Det er et nødvendig insentiv for å styrke grunnlaget for Norges sårt trengte verdiskaping.

Debatt ● Nedim Olsson Kasumacic

Realfaglig inkompetanse er en trussel mot demokratiet