«Man må se på det å få ledere utenfra som et større mangfold og økt kompetanse»

De fleste universiteter og høgskoler har rekruttert toppdirektør fra egne rekker eller ledere med tidligere erfaring fra universitets- og høgskolesektoren.

Bare tre av tretten høyere utdanningsinstitusjoner har direktører som ikke tidligere har vært ansatt i akademia, viser en opptelling Khrono har gjort. De tre er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Nord universitet og Norges handelshøyskole (NHH).

(Se oversikt i faktaboks).

— Det er et poeng at det er ganske spesielt i akademia. Det er ikke relevant med samme type ledelse som i næringslivet for eksempel, sier professor emeritus Petter Gottschalck ved BI.

Nylig avgåtte direktør ved Universitetet i Bergen, Robert Rastad, som var rekruttert eksternt for to år siden hadde ingen tidligere erfaring med universitets- og høgskolesektoren.

Han sa til Khrono da han sluttet på dagen at jobben hadde vært «som å drikke vann av en brannhydrant».

— Man eksperimenterer jo når man ansetter noen utenfra til en slik stilling, sa Kjell Erik Lommerud, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB til Khrono.

LES OGSÅ

Går av: Som å forsøke å drikke vann fra en brannhydrant

Lars Atle Holm har bakgrunn fra Røde Kors, Tolletaten og Forsvaret, og er øverste direktør ved NMBU på sjette året.

— Er du med på et «eksperiment», Lars Atle Holm?

— Jeg må si at jeg stusser over den uttalelsen. Dette signaliserer andre verdier enn det vi forfekter i akademia. Universitetene skal være nysgjerrige, opptatt av mangfold og åpne for nye ting. Man må se på det å få ledere utenfra som et større mangfold og økt kompetanse, sier universitetsdirektøren i Ås.

Også toppdirektøren ved OsloMet, Vigdis By Kampenes, er nylig rekruttert eksternt med erfaring fra Forsvarsbygg, Statsbygg og som selvstendig næringsdrivende. Men hun har også doktorgrad og er tidligere forsker ved Simula.

— Det er mange av de samme utfordringene her som i andre sektorer, for eksempel effektivisering, digitalisering, gevinstrealisering og samarbeid på tvers, sier hun.

— Utfordre kulturen

— Det har vært en glede å komme til akademia utenfra. Det er spennende med dyktige folk rundt seg og samfunnsoppdraget er viktig. Jeg har blitt møtt på en imøtekommende og inkluderende måte, sier NMBU-direktør Holm.

Holm hadde ingen erfaring fra akademia eller universitets- og høgskolesektoren da han begynte i Ås i 2017.

Han har en bachelor fra California Lutheran University, befalsskolen og master innen strategisk ledelse og innovasjon fra BI.

Debatt ● svein larsen

Trenger universi­tetene direktører?

Flere direktører ved Universitetet i Bergen har nylig sluttet. To av tre kom utenfra: Universitetsdirektør Robert Rastad og direktør for forsknings- og innovasjonsavdelingen Benedicte Løseth kom begge fra Bergen kommune i utgangspunktet. Løseth hadde erfaring fra både kunnskapssektor/NSD hun ledet bl.a DBH-sekretariatet og hun hadde arbeidet verd UiB no år tidligere. Kommunikasjonsdirektør Olaf Erlend Gundersen kom fra TV2, og går nå til en stilling i nettopp Bergen kommune.

— Noen vil tenke at akademia og universitetene er så spesielle at her bør man ikke rekruttere eksternt?

— Direktører skal jo holde på med administrasjon og ledelse. Kommer man utenfra kan det jo være at man utfordrer kulturen internt, og en kultur bør alltid utfordres. Alle steder jeg har jobba har man ment at man har vært helt spesielle, sier Holm, som understreker at han ikke kjenner til, eller vet noe om de konkrete sakene i Bergen, men uttaler seg på generelt grunnlag.

General?

— Det er jo selvfølgelig et særpreg ved alle virksomheter, men at man er så spesielle at man ikke ligner på resten av samfunnet, kjenner jeg meg ikke igjen i, sier Holm og viser til at direktørjobben handler om ledelse på gjenkjennelige områder som økonomi, eiendom, IT og HR, blant annet.

— Man må selvfølgelig ha innsikt i de fagområdene man leder, jeg er ikke opptatt av at man skal kunne lede alt og man må ikke kunne alt selv i detalj heller. Man leder jo gjennom ledere, sier Holm.

— Men er det en forskjell om man er direktør ved et universitet der man har ansatt rektor eller valgt rektor, tror du?

— Det er vanskelig for meg å mene noe om, så det er en diskusjon jeg ikke har lyst til å gå inn i, sier han.

— Du har bakgrunn fra forsvaret, kan hende må man være litt general for å sitte på toppen av et universitet?

— Nei absolutt ikke, jeg vil ikke trekke inn det.

— Trenger tilretteleggere

Professor emeritus Petter Gottschalk ved BI er av en annen oppfatning enn Holm. Han mener at universitetene er noe for seg selv når det gjelder ledelse.

— Ledelsen har ingen rolle i forhold til vitenskapelige ansatte. Hvem bestemmer opprykk til professor? Ikke ledelsen. En komite. Hvem bevilger forskningsmidler? Får vi det fra ledelsen? Nei — vi må søke eksternt. Sensur? Det ordner vi selv. I bedømmelse av ph.d. for eksempel, der er det en komite. Det er ikke universitetsledelsen som bedømmer en person til doktorgrad. Er det ledelsen som bestemmer om jeg får antatt en artikkel i et vitenskapelig tidsskrift? Nei, det er anonyme fagfeller. Er det ledelsen som bestemmer om jeg får utgitt en monografi? Nei, det er anonyme fagfeller. Ledelsen spiller egentlig ingen vesentlig rolle i vitenskapelige ansattes faglige aktivitet.

— Man trenger ingen ledelse?

— Jo, men mer som tilretteleggere heller enn beslutningstakere. Da jeg i sin tid kom fra næringslivet og overtok ledelsen i Norsk Regnesentral møtte jeg motstand, men ansatte en økonomidirektør og fikk en alliert. Det gikk bra, sier Gottschalk, og legger til:

— Beslutningsevner og strategiske evner er ikke like viktig i akademia som i næringslivet. Men en leder, rektor eller direktør, må kunne kommunisere. Det er veldig viktig.

Han sier også at han for eksempel har møtt en personaldirektør som virket frustrert over at hun ikke har så mye hun skulle ha sagt.

— Men i konfliktsituasjoner, for eksempel, der direktører virkelig kunne utøvd ledelse, er det mange som bare abdiserer og finner et konsulentselskap som lager en utredning i form av en såkalt faktaundersøkelse og handler deretter. Det er ikke god ledelse, sier Petter Gottschalk.

— Ikke en hvilken som helst bedrift

Rektor ved OsloMet, Christen Krogh, har nylig selv ansatt en ny toppdirektør som ikke kommer fra universitetets egne rekker.

De tre siste direktørene ved OsloMet har vært rekruttert eksternt, i tillegg til Kampenes, Tore Hansen og Asbjørn Seim. Før det var også den siste toppdirektøren ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus, Torbjørn Eeg Larsen, rekruttert eksternt.

Vigdis By Kampenes har lang ledererfaring, sist som leder av avdeling for prosjekt og utvikling i Forsvarsbygg, og før det avdelingsdirektør i Statsbygg og selvstendig næringsdrivende. Hun har også vært forsker ved Simula. Kampenes har en doktorgrad i informatikk og mastergrad i statistikk.

— Hvordan tenkte du som ansatt rektor, da du rekrutterte direktør?

— Vi er opptatt av å få de beste kandidatene. For meg handler det om kvalifikasjoner. Universiteter er spesielle og krevende institusjoner å lede. Jeg har selv jobbet mange ulike steder og jeg synes ikke vi skal undervurdere lederstillinger i akademia, sier Krogh.

— Et universitet er ikke en institusjon som lar seg lede som en hvilken som helst bedrift. Men det betyr ikke at man ikke kan finne riktige kandidater utenfor akademia. Resten av samfunnet beveger seg nå i retning av det som universitetene er — kunnskapsinstitusjoner. Og der krever ansatte en stor grad av frihet. Et kunnskapsbasert samfunn krever ledere med kompetanse på kunnskapsledelse, ledere som forstår viktigheten ved åpenhet og takhøyde, sier Krogh, som er veldig fornøyd med nyrekrutteringen.

Enklere med ansatt rektor

Han mener også at det er enklere å rekruttere til universiteter med ansatt rektor enn der rektor er valgt.

— Vi har tydeligere avgrensninger og en enklere styringsmodell. Som direktør ved et universitet med valgt rektor, så rapporterer direktøren kun til rektor som styreleder, sier Christen Krogh, uten at han vil mene noe om hva som er den beste modellen.

Kampenes selv sier at hun har fått spørsmål om det er annerledes å være leder i akademia enn de andre stedene hun har erfaring fra.

— Jeg har selv doktorgrad, så for meg var dette litt som å komme hjem. Men jeg har også erfaring innenfor felt som er relevant for OsloMet: Offentlig forvaltning, sikkerhet, og bygg. Det siste er viktig når vi skal videreutvikle campus, sier Kampenes.

Hun understreker at hun er med i et lederteam, der man utfyller hverandre.

— For å snu spørsmålet: Kan det være en fordel for akademia å få inn en leder utenfra?

— Jeg har nytte av at jeg har vært i andre kompetansebedrifter. Når man kommer utenfra har man med seg andre perspektiver. Men igjen er det viktig å si at man ikke leder alene. Man er en del av et team, og i akademia, som andre steder, er det viktig med godt samarbeid.

— Ikke selvsagt med intern

Universitetet i Stavanger har nettopp ansatt en direktør fra egne rekker. Men det var ikke selvsagt, sier rektor Klaus Mohn.

— Det er bra med en prosess der man åpner for både eksterne og interne søkere. Da sikrer man konkurranse, og man få de beste kandidatene, sier han.

Mohn sier at en kandidat som kjenner virksomheten vil ha et fortrinn.

— Da er dette noe som må kompenseres av eksterne kandidater. Og det kan skje.

Det var 28 søkere til direktørstillingen ved Universitetet i Stavanger, seks av dem var interne.

— Kan det være en fordel med et utenfra-blikk?

— En av fordelene med eksterne kandidater er at de kan se på oss i et nytt lys. Men hvilken kandidat man ønsker må man ta fra gang til gang, og se i forhold til behovene i den delen av virksomheten man ansetter i — og også hvilke kandidater man har tilgang til, sier Mohn.

Å gjete katter?

Professor og mangeårig leder, Jan Grund, sa i sin tid at å lede akademikere var som å gjete katter, men samtidig mente han også at det ikke var så stor forskjell på universiteter og andre kunnskapsbedrifter.

— Vi må bli sett og vi må bli involvert. Helt på linje med katter. Og så bør vi bli servert ei dau sild innimellom. Hvis vi ikke blir involvert og tatt med på råd blir vi ganske opprørte, viser klørne og freser, sa han. Og katter kan være ganske så langsinte, mente han.

Les også

– Å være leder for akademikere er som å gjete katter

— Lederne må være synlige og stå for det man gjør. Kulturen er det du er hele tiden. Du blir observert som leder, og må stå for det hele tiden. Kulturen er veldig viktig — den spiser strategi før frokost og styres av verdier, sa Jan Grund.

Hagen: Viktigst med toppdirektøren

Margareth Hagen, rektor ved Universitetet i Bergen, er ikke imponert over sammenligningen med det å «gjete katter», som hun mener er en banal klisjé.

— Vi har akademisk frihet i Norge, og forskerstillinger er stillinger med særlig stor frihet, sier hun.

— Men vi er en sektor med høykompetente ansatte. Tenk bare på hva vi gjorde under pandemien: Vi snudde om på en ukes tid, ikke bare de administrativt ansatte, men også vitenskapelig ansatte gjorde en enorm omstillingsinnsats.

UiB skal nå ansette ny universitetsdirektør. Universitetsstyret vedtok i sitt møte 11. mai utlysingstekst for stillingen. Den ble enstemmig vedtatt. Der heter det at «Det er naudsynt med kunnskap om rammer for statleg verksemd. Den som vert tilsett bør ha god kjennskap til utdannings- og forskningssektoren».

UiB har valgt rektor, og Hagen er dermed også styreleder. Hun vil ikke si noe mer om rekrutteringsprosessen.

— Akademia er en sektor med mye kultur, og linjeledelsen er ikke slik som ellers, sier Hagen.

— Rektor Klaus Mohn sier «ja takk, begge deler» til ekstern og intern rekruttering. Hva tenker du?

— Det er mange direktørstillinger, og det er forskjell på å lede en administrativ avdeling og en faglig avdeling. Det kan også være slik at ulike universitet har ulike behov, sier Hagen.

— Er det viktigere at toppdirektøren kjenner sektoren enn at andre direktører gjør det?

— Ja, det er det selvsagt fordi toppdirektøren skal arbeide bredt ut i hele organisasjonen og inngår i en universitetsledelse, men det er også viktig for andre direktører. I UiBs direktørgruppe er det ledere med både ekstern og intern erfaring, sier hun.

Endringslogg lørdag 13.mai kl. 11.38: I en tidligere versjon av denne artikkelen skrev vi at tre av tre tidligere direktører ved Universitetet i Bergen, var rekruttert eksternt. Vi har nå presisert i saken at Benedicte Løseth hadde erfaring fra kunnskapssektoren/NSD. Hun har også ledet bl.a DBH-sekretariatet, og hun hadde arbeidet ved UiB tidligere (3 år).

(Khrono gjør også for ordens skyld oppmerksom på at assisterende direktør ved Universitetet i Bergen, Tore Tungodden, som nå er fungerende universitetsdirektør ved UiB, også er styreleder i Khrono).