Debatt ● Tone Larsen

Man kan ikke bare være flue på veggen

Som aksjonsforsker har jeg bidratt til endring og innovasjon. Det gjorde jeg ikke som flue på veggen.

Til å begynne med var Tone Larsens forskning farget av et distanse-/objektiviseringsideal, skriver hun. — Men etter hvert forsto jeg at jeg frarøvet deltakernes mulighet til å fremme informerte forslag til endring og nytenking.
Tone Larsen
Postdoktor Tone Larsen
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Diskusjonen om nærhet og distanse i forskerrollen er ikke ny. Spesielt i casestudier, kvalitativ forskning og aksjonsforskning reflekterer forskere om sin tilstedeværelse i forskningskonteksten. 

På grunn av egen deltakelse, er aksjonsforskere ekstra bevisst på å vurdere sin motivasjon, avdekke blindsoner og tunnelsyn, og problematisere egen påvirkning. Dette er for å endre holdninger og atferd dersom man ser at man forurenser dataene med personlige motiver. Aksjonsforskning innebærer både individuell og kollektiv mobilisering. Man kan fokusere på pragmatisk problemløsning ved hjelp av dialog i f.eks. organisasjonsutvikling, eller frigjørende/myndiggjørende prosesser, og man bruker seg selv som verktøy for å styrke disse prosessene.

Min ph.d.-studie startet på egen arbeidsplass i 2010. Da jobbet jeg som sosialkonsulent i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Som for så mange aksjonsforskere, startet denne studien med en knute i magen. Man observerer noe som man ønsker å bidra til å gjøre noe med. 

Jeg observerte at flere pasienter døde av overdose og/eller selvmord etter utskriving fra behandling: et kjent fenomen innenfor rusforskning og ruspolitikk. Et mål med studien ble derfor å legge til rette for at pasienter og ansatte sammen kunne forbedre behandlingen.

Som for så mange aksjonsforskere, startet denne studien med en knute i magen.

Tone Larsen

Utviklingen av Idesmia er et eksempel hvor forskers nærhet bidro til dypere innsikt i en organisasjonskultur som hemmet brukermedvirkning og samskaping. Denne innsikten informerte felles handling for å få gjort noe med det som ble oppfattet som problematisk. 

Som respons på en konflikt mellom ansatte og pasienter, ble Idesmia etablert i et meklingsmøte. Det ble et fast møte integrert i organisasjonens demokratiske struktur, der pasienter, ledere og ansatte sammen kunne planlegge behandlingsaktiviteter, løse konflikter, gjennomføre høringer, og utvikle tjenestene.

Som aksjonsforsker gjennomførte jeg deltakende observasjon og var en såkalt «avansert sekretær» som dokumenterte tjenesteutviklingsprosessen gjennom referater og rapporter. For å sikre reell påvirkning på selve forskningsfokuset, fikk pasient- og ansatt-medforskere opplæring og veiledning til å utvikle intervjuguider, lede intervju og dialogseminar, analysere og legge frem foreløpige funn i forskningskonteksten. 

Altså, eierskap i kunnskaps- og tjenesteutviklingsprosessen, transparens og kontinuerlig tilbakeføring av kunnskap var like viktig som data-innhenting.

I en forskningskontekst der et skjevt maktforhold mellom behandlere og pasienter var kjent, ble det spesielt interessant at pasient-medforskerne først ville kalle Idesmia for Forum for likeverdig kommunikasjon. Lederne mente dette navnet indikerte at det ikke var likeverdig kommunikasjon ellers i behandlingen og pasient-medforskerne bekreftet dette, men foreslo Idesmia for å komme dem i møte. 

I et refleksjonsmøte med medforskerne avdekket deres innsidekunnskap ulikestilt kommunikasjon i behandlingen. Noe som synliggjorde et behov for å gå dypere inn i temaet fra pasienters perspektiv. Refleksjonene ledet til at en medforsker utformet følgende spørsmål til intervju med pasienter:

Syns du det er vanskelig å uttrykke det du mener ovenfor personal og ledelse av frykt for konsekvenser i behandlingen?

I disse intervjuene kom det flere eksempler på maktforskjell mellom ansatte som rapporterte/journalførte og diagnostiserte, og pasienter som opplevde at de kun «fikk lov» å medvirke når det passet. Noe som naturligvis var alvorlig med tanke på forskningsprosjektets mål om samskaping og at pasienter har en lovfestet rett til brukermedvirkning.

Det ble rett og slett for egoistisk å holde igjen egen kunnskap og kontekstanalyse av frykt for å forurense dataene, for det kunne gå på bekostning av et felles mål om å forbedre behandlingen.

Tone Larsen

Som tilstedeværende aksjonsforsker hadde jeg anledning til å følge kunnskaps- og tjenesteutviklingen tett. Til å begynne med var jeg farget av et distanse-/objektiviseringsideal, men etter hvert forsto jeg at jeg frarøvet deltakernes mulighet til å fremme informerte forslag til endring og nytenking i samskapingsprosessen. Det ble rett og slett for egoistisk å holde igjen egen kunnskap og kontekstanalyse av frykt for å forurense dataene, for det kunne gå på bekostning av et felles mål om å forbedre behandlingen.

Gjensidig tillitsbygging ga anledning til å løfte sløret av pasienter og ansattes kunnskap om deres roller, erfaringer og utfordringer i behandling. Det var ikke et mål å gi hardnakkede generaliserbare konklusjoner ut fra kunnskapen som vokste frem i dialogene. 

Men det som kom frem ble både unikt og gjenkjennbart. Unikt fordi vi fikk tak i dype motsetninger i organisasjonskulturen, og gjennom deltakelse fikk vi anledning til å samskape en ny maktstruktur. Gjenkjennelig fordi problemer med brukermedvirkning, ulikeverdighet, sykeliggjøring og unngåelsesatferd er påvist i andre studier.

Forskning gjøres i større og større grad i samarbeid med arbeids- og samfunnsliv, og i denne studien var det offentlige tjenester som var «under lupen». Vi har et mangfold av forskningsmetoder som vitner om en forskningspolitisk ambisjon å utvikle kunnskap på ulike måter. Utfordringen ligger i hvordan vi som forskere kan utvikle gode etiske forskningspraksiser tilpasset dagens virkelighet. 

Målet må være at forskningen som gjøres tas i bruk og bidrar til gjennomtenkte endringer i samfunnet, om vi skal legitimere pengebruken.

Hvordan kan forskere med ulike forskningspraksiser ut fra ulike disipliner bidra til å utvide forståelsen av hva forskning kan være? Transdisiplinær forskning, inkludert aksjonsforskning, kan bidra til mobilisering for å løse viktige samfunnsproblemer som klimakrisa. Det fordrer en åpenhet som fremmer utforskning fremfor konservering av hemmende hegemoni med etablerte silo-idealer.

høgskulen på vestlandet forskningsetikk meninger tone larsen debatt aktivisme aksjonsforskning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS