Har så lave strømutgifter at pengene hoper seg opp

Mens energikostnadene ved en rekke universiteter har gått i taket, er situasjonen en helt annen ved Norges største universitet. Det skyldes to vesentlige faktorer: Campusene holder stort sett til i områder med lave strømpriser, og de har inngått gunstige fastprisavtaler.

— Det er en snedig situasjon at vi har lavere energikostnader. Slik er det ikke i resten av landet, kommenterte direktør Knut Aspås ved Avdeling for virksomhetsstyring da han orienterte NTNUs styre om statusen for andre tertial.

Situasjonen burde med andre ord være rosenrød, men skaper hodebry på andre måter: NTNU får ikke bygd ned avsetningene så mye som de har planlagt. I statsbudsjettet for 2021 kom det nye betingelser for ubrukte bevilgninger (avsetninger). Avsetninger utover 5 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet skal føres tilbake til Finansdepartementet.

Spart 30 millioner på strøm

NTNU vedtok i fjor en felles investeringsplan for å få bygd ned avsetningene.

I stedet fortsetter pengene å hope seg opp, det var status ved 2. tertial i fjor, og det er samme status for samme periode i år.

Rykende ferske tall fra 2. tertial ble lagt fram på NTNUs styremøte torsdag.

Så langt i år har NTNU bygd opp avsetningene med 77 millioner kroner. Nå er avsetningene totalt på 951 millioner kroner. Det utgjør 13 prosent av bevilgningen fra Kunnskapsdepartementet.

Målsettingen var imidlertid å bygge ned avsetningene med 64 millioner kroner, slik at de kom ned på 11 prosent av KDs bevilgning, slik årsbudsjettet tilsa.

Det er særlig Fellesadmininstrasjonen som bidrar til å bygge opp avsetningene. Der har avsetningene vokst med 84 millioner kroner (avvik), der lavere energikostnader utgjør hele 30 millioner kroner av avviket ved denne enheten.

NTNU har inngått fastprisavtaler fram til 2026 og betaler 23 øre per kilowattime. Andre steder i landet har også slike avtaler, men strever mer med dyr nettleie og flaskehalser.

Spart penger på digital eksamen

I tillegg til lavere energikostnader enn budsjettert, skyldes opphopningen av penger:

• To større anskaffelser knyttet til eiendomsprosjekter er stilt i bero på grunn av innsigelser
• Forsinkelse i leveranse av teknisk infrastruktur (bygg)
• Forsinket gjennomføring av eiendomsprosjekt
• Besparelser grunnet mindre eksamen med tilsyn i vårsemesteret
• Etterskuddsvise tildelinger knyttet til vitenskapelig utstyr til fakultetene.

Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad pekte også på en annen faktor:

— Det er spesielt krevende i eiendomsavdelingen, som har mangel på folk. De mister prosjektledere fordi de får går 40 prosent mer opp i lønn i sin nye jobb enn hva NTNU kan tilby. Vi må se på om vi er konkurransedyktige på kritisk kompetanse.

Situasjonen er derfor slik at avdelinga ikke greier å holde volumet oppe og det er vanskelig å kjøpe eksterne tjenester siden fagfolkene mangler.

- Ikke svi av penger

— Vi har for store avsetninger, men vi må være forsiktige med å øke bindingene. Pådrar vi oss varige økte utgifter, kan det slå tilbake på oss når vi senere må spare inn.

Tiltak er satt i verk for å få ned avsetningene:

• Ekstra investeringer i IT-infrastruktur på 20,2 millioner
• Strategiske kjøp av eiendommer

Selv om NTNU har et press på seg for å få ned avsetningene, mante Haugstad til forsiktighet.

— Vi skal ikke bli beskyldt for å svi av penger for å svi av penger. Denne forsiktigheten er helt grunnleggende for universitetet, vi bygger opp avsetninger fordi det er en forsiktighetskultur.