lønnsoppgjøret
Sterk lønnsvekst for statsansatte i fjor
De fleste fikk dårligere råd i fjor. Men ikke de som jobber i staten.
Det viser tallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) som ble lagt fram fredag. Tallene i rapporten brukes av partene i lønnsforhandlingene, som snart starter.
Alt i alt økte lønningene i Norge i fjor med 5,3 prosent. Men siden prisene steg med 5,5 prosent, hadde folk flest likevel en reallønnsnedgang — de fikk altså dårligere råd.
De fleste universitets- og høgskoleansatte i Norge jobber i staten. Og statsansatte hadde i fjor en lønnsøkning på 6,4 prosent, ifølge TBU.
Etter skatt hadde statsansatte en reallønnsøkning på 0,4 prosent.
Av de seks gruppene i rapporten var det bare statsansatte og kommuneansatte som hadde reallønnsvekst etter skatt.
Industriarbeidere endte for eksempel på null, mens ansatte i finans på — 1,4 %.
Her kan du se hvordan det gikk i lønnsoppgjørene på hvert enkelt universitet og høgskole i fjor.
Unio: — Fornøyd med godt resultat
«En svale gjør ingen sommer», skriver hovedsammenslutningen Unio i en pressemelding.
Unio har fagforeninger som Forskerforbundet, Utdanningsforbundet og Politiets Fellesforbund under sin paraply, i alt over 36 000 medlemmer i staten.
Tidligere har lønnsveksten i deler av privat sektor stukket fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsrammen, skriver Unio.
«Unio er derfor fornøyd med å ha forhandlet frem et godt resultat for offentlig sektor etter mange år med en dårlig lønnsutvikling for høyt utdannede. Fjorårets oppgjør har også ført til at likelønnsgapet er noe redusert. Men en svale gjør ingen sommer», skriver Unio.
Unios sjefforhandler Klemet Rønning-Aaby sa til Aftenposten før TBU ble lagt fram at han mener det er rom for minst 1 prosents reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør.
— Det er gode tider i industrien. Det er rom for et godt oppgjør. Hvis ikke arbeidstagerne tar det, så er det noen andre som tar det, sa han.
TBU spår også at prisene i Norge vil øke med 4,1 prosent i år, men tar forbehold om at anslaget er usikkert.
LO: Forsvaret drar opp tallene
Flere sier at tallene kan gi et skjevt bilde, påpeker leder Guro Lind i Forskerforbundet.
— Vi holder nå på med å analysere vår egen lønnsstatistikk fra fjorårets oppgjør, men det jeg kan si er at det er et gap mellom makrotallene fra TBU og det våre medlemmer har fått i lønningsposen. Det er dessverre ingen ting som tyder på at den jevne forsker har hatt en lønnsvekst på 6,4 prosent.
Lind er også leder for Unio stat.
LO påpeker at det noen faktorer som drar opp lønnstallene for ansatte i staten.
Leder av LO Stat Egil André Aas sier i en pressemelding:
— Det kan se ut som om statsansatte har dratt veldig ifra i fjor, men det er noen faktorer som er viktig å ha med seg. Krigen i Ukraina har ført til både oppbemanning og høy aktivitet i Forsvaret, noe som er et resultat av politiske prioriteringer, og ikke tariffoppgjøret. Økningen i årsverk og aktivitet i Forsvaret sendte alene totalen opp med 0,5 prosent.
Mange universitets- og høgskoleansatte er med i LO-fagforeningen Norsk Tjenestemannslag.
Egil André Aas sier at virksomhetene også har skutt til midler til lønnsoppgjøret fra driftsbudsjettet, noe som også drar opp sluttsummen. Dette bekymrer LO, siden det legger press på frontfagsrammen.
Krever reallønnsvekst
I fjor fikk frontfagene i industrien, som er førende for de fleste andre oppgjørene, en lønnsramme på 5,2 prosent.
Aas sier det er for tidlig å forskuttere detaljene i LO Stats krav i oppgjøret, men legger til:
— Vi kommer til å kreve reallønnsvekst for våre medlemmer i år også. De lever i den samme dyrtida som andre. Men det blir viktigere enn noen gang å ha en helhetlig tankegang.
Akademikerne: — Konkurransedyktig lønn er viktig
Akademikerne, som er den andre hovedsammenslutningen for høyt utdannede, uttalte tidligere denne uka at offentlig sektor må bruke lønnsoppgjøret for å sikre seg høyt utdannede.
Leder Lise Lyngsnes Randeberg sa at det er stor etterspørsel etter folk med masterutdanning, men at offentlig sektor ofte taper kampen om de høyere utdannede.
— Konkurransedyktig lønn er viktig for å kunne sikre offentlige tjenester og for å sikre nødvendig beredskap innenfor helse, forsvar og klimautfordringer, sa hun.