Ansatte som ikke er med i fag­forening taper titusener

Det skal lønne seg å være organisert, er et kjent mantra i fagbevegelsen. Men sjelden blir det satt like mye på spissen som i årets lokale lønnsoppgjør ved UiT Norges arktiske universitet.

Uorganiserte blir ofte beskyldt for å være gratispassasjerer. De blir sikret det generelle lønnstillegget som arbeidsgiver og fagforeningene blir enige om.

De uorganisertes lønn følger nemlig den største tariffavtalen i staten. Dette er avtalen til hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne, som blant annet fagforeningene Forskerforbundet og Tekna tilhører. 

Blir man her for eksempel enige om et generelt tillegg på 5 prosent, får også de uorganiserte dette. 

Men ved UiT har partene blitt enige om en tydelig favorisering av de fagorganiserte.

I protokollen fra det lokale lønnsoppgjøret fastslås det at:

• Alle ansatte omfattet av Hovedtariffavtalen for Akademikerne og Unio får et generelt tillegg på 4,23 prosent av årslønna. Med andre ord får alle uorganiserte også dette tillegget.
•  Ansatte som er medlemmer av en fagforening under Unio eller Akademikerne et ytterligere tillegg på 3,13 prosent av årslønna.

Særlig uavhengig stilling

Nord: Ingen særlig uavhengige. NTNU: Alle er særlig uavhengige

Eksempel: 20.000 mer til organiserte 

De organiserte får altså lønnsvekst på 7,36 prosent. De uorganisertes lønnsvekst blir på 4,23 prosent.

Det betyr at en person med årslønn på 650 000, som er medlem av for eksempel Forskerforbundet, vil få nesten 49.000 kroner i økt årslønn.

En uorganisert vil få drøyt 27.000 kroner.

En som er medlem av en fagforening, får mer enn 40 prosent høyere lønnsvekst enn en uorganisert. 

Fafo-forsker og ekspert på lønnsoppgjør Kristine Nergaard, har ikke sett en slik variant før.

— At utfallet kommer de organiserte til fordel, er en kjent tematikk i staten. Men det handler gjerne om at det har vært mye krav fra fagforeningene fra enkeltindivider. Da stiller man kun krav for egne medlemmer. Men et krav som er utformet som en blanding av tillegg til alle og til egne medlemmer, har jeg ikke hørt om, sier hun, men legger til at hun ikke kan detaljene om hvordan Unio og Akademikerne har fremmet sine krav.

Siden 2022 har Unio og Akademikerne samarbeidet om lønnsforhandlingene i staten. Før dette samarbeidet Unio med LO og YS, og lønna til de uorganiserte var inkludert i denne avtalen. 

Det er riktignok ikke gratis å være med i fagforening, noe som må med i regnestykket. I 2023 er årskontingenten i Tekna for eksempel 4980 kroner, mens den i Forskerforbundet er 6360 kroner. Dette kan trekkes fra på skatten.

— Jeg jobber ikke for de uorganiserte 

Odd Arne Paulsen er organisasjons- og økonomidirektør ved UiT.

— Er det rimelig at man skal få 40 prosent mindre lønnsvekst fordi man er uorganisert?

— Det kommer an på hvem du spør. Det er velkjent at organisasjonene har et annet syn enn arbeidsgiver på hvordan midlene skal fordeles i lokale forhandlinger. Hvordan man skal håndtere dem som ikke er medlem av en fagorganisasjon, er et gjentakende tema, år etter år. Det er generelt ikke et ukjent fenomen at uorganiserte får en lavere uttelling enn deres andel av lønnsmassen skulle tilsi, sier han og fortsetter:

— Det skyldes ikke uvilje eller at det er noe galt med personene, men forhandlingsmekanismer. Disse er jo ikke representert, bortsett fra gjennom arbeidsgiver. Og lønnsforhandlinger er reelle forhandlinger mellom likeverdige parter. Arbeidsgiver kan ikke diktere et resultat.

Hovedtillitsvalgt Ellen Dahl i Forskerforbundet har vært Unios forhandlingsleder.

— Forskerforbundet jobber for våre organiserte, jeg jobber ikke for de uorganiserte. Vi har som mål at det skal lønne å være organisert, sier hun.

— Medlemskap betyr noe

Men det er vel ikke grunn til å tro at de organiserte har gjort en bedre jobb enn de uorganiserte? Forsker Kristine Nergaard sier:

— De som forhandler, de forhandler for sine medlemmer, og dermed betyr medlemskap noe når kravene fremmes for enkeltpersoner. 

Men hun sier at praksis har vært en annen når det gjelder generelle tillegg eller tillegg som går til grupper.

I fleste bransjene vil generelle tillegg gis både til organiserte og organiserte.

— Og så kan tillitsvalgte der ute si at det er urimelig at her får vi, som har betalt kontingent og står sammen, det samme som de som ikke gidder å betale noe. Men forsøk på å differensiere tilleggene eller si at det skal være et ekstra lønnstillegg for organiserte, har ikke fått gjennomslag.

Lavere prisvekst enn forventet 

I dette lokale lønnsoppgjøret ble det kun forhandlet om generelle tillegg i Unio/Akademikerne-avtalen. 

I den andre tariffavtalen, som er mellom hovedsammenslutningene LO og YS, ble partene i de sentrale forhandlingene enige om et flatt tillegg på 31.000 kroner til alle. I de lokale forhandlingene ved UiT har partene også blitt enige om kronetillegg på mellom 5.700 og 10.200 kroner for ulike lønnstrinn og stillingsgrupper. 

Tidligere i år lå det an til at de fleste ansatte ved universiteter og høgskoler kom til å få redusert kjøpekraft, men nå ser situasjonen lysere ut.

Det siste året (fra september til september) har prisveksten i Norge vært på 3,3 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. 

Regjeringen forventer en prisvekst på 3,8 prosent i 2024, ifølge statsbudsjettet.

Les også: Hun er Norges best betalte professor: — Ganske lav lønn i Norge