Professor Stein Kuhnle synes kravene som stilles til doktorgradsstudenter for å få dagpenger er hårreisende, i dag, som i 1999. Foto: Dag Hellesund
Professor Stein Kuhnle synes kravene som stilles til doktorgradsstudenter for å få dagpenger er hårreisende, i dag, som i 1999. Foto: Dag Hellesund

Ba om dagpengeløsning for stipendiater alt for 20 år siden. Saken er fortsatt uløst.
— Hårreisende, sier professor Kuhnle.

Nav-krav. — Det kan ikke gå 20 år til før vi får dette på plass, sier Guro Lind i Forskerforbundet.

Publisert   Sist oppdatert

I forrige uke skrev Khrono om at doktorgradskandidater som ikke fullfører graden sin innen kontrakten løper ut ikke får dagpenger av Nav - med mindre man lover i en kontrakt å ikke arbeide videre med avhandlingen.

Stein Kuhnle blir i utlandet omtalt som Mr. Welfare State, og professor emeritusen i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, er overrasket over at man ikke har funnet en rimelig løsning på dette problemet ennå. Han skrev en kronikk om temaet i Aftenposten allerede i 1999.

  • Les hele den 20 år gamle kronikken her.
Det mest hårreisende er at man nektes dagpenger - og kan risikere påtale - dersom man arbeider med å ferdigstille en doktorgrad på fritiden.
Stein Kuhnle
Professor, UiB

Hårreisende

«Men at en statlig myndighet kan nekte noen å utdanne seg selv på egen fritid, kveld eller helger, kan umulig være tillatt, hverken etter Grunnloven eller folketrygdloven.», skrev Kuhnle 4. februar 1999.

— Det mest hårreisende er at man nektes dagpenger for opptjente rettigheter - og kan risikere påtale - dersom man samtidig arbeider med å ferdigstille en doktorgrad på fritiden - på kveldstid og i helger, sier Kuhnle til Khrono fra Nanjing i dag, og legger til:

— Det er i høyeste grad også i samfunnets interesse å få en ordning.

«Jeg kaller dette institusjonell kriminalisering, og vil, tross mangel på juridisk kompetanse, påstå at dette er en ulovlig kriminalisering. For det kan vel ikke være ulovlig at arbeidsledige - av enhver kategori - utvikler sin egenkompetanse - i det minste på fritiden - til beste for egen fremtidig yrkesutøvelse og for samfunnets kompetansebehov?»

Problemet er ifølge Kuhnle møtet mellom «opptjente rettigheter» som arbeidstaker og stipendiat og «doktorgradsstudent under utdanning».

— Dette er en spesiell gruppe som det bør finnes en ordning for når de blir arbeidsledig i det de er nesten ferdige med den selvstendige avhandlingen, og har incentiver både til å få arbeid og bli ferdig med en doktorgrad.

Vil gjerne ned fra viddene

For 20 år siden mente arbeidsdirektøren at Kuhnle var på viddene på grunn av kronikken. Arbeidsdirektøren ledet Arbeidsdirektoratet som i dag er en sentral del av Nav.

— Ja, jeg møtte ingen forståelse fra det hold. Jeg håper noen i nåværende Nav kan være åpne for en løsning slik at jeg og mange i universitetssystemet kan komme ned fra viddene, kommenterer Kuhnle.

Og han står fortsatt for innholdet i kronikken:

«Skal en arbeidsledig kokk som mottar dagpenger ikke kunne eksperimentere med noen nye sauser på en søndag, eller en arbeidsledig snekker ikke kunne lage seg en bokhylle i løpet av en ettermiddag etter en økt med åtte timers aktiv jobbsøking?»

«Skal ikke en arbeidsledig doktorgradsstipendiat kunne opprettholde ambisjonen om - og incentivet til - å gjøre en avhandling ferdig på sin fritid all den tid det kan godtgjøres at han eller hun er reell arbeidssøker?»

«Skal ikke en konsulent i arbeidsmarkedsetaten som blir arbeidsledig få lov til å lese seg opp på trygderett, kanskje følge et kurs om samme for egne midler, på egen fritid.»

Kuhnle har ikke noe inntrykk av hvor mange dette kan gjelde.

— Men noen stor påkjenning for trygdebudsjettet kan det neppe bli, og dersom dette hjelper kandidatene til å få doktorgraden med sertifisert kompetanse er de bedre skikket for arbeidsmarkedet, sier han.

Vet ikke hvor mange det gjelder

Forskerforbundet oppfordret i et brev til departementet 22. mars i år om å kartlegge hvor mange stipendiater som evner å ferdigstille avhandling innenfor kontraktsperioden. I et svarbrev fra departementet 28. mai viser det seg å være vanskelig.

— Departementet har, på eget initiativ, prøvd ved en alternativ metode å finne ut hvordan det går an å få en oversikt over gruppen som ikke fullfører innenfor ansettelsesperioden. Vi har vært i kontakt med flere aktører og det viser seg å være metodisk komplisert, skriver departementet i sitt svar.

Kunnskapsdepartementet arbeider med å finne ut hvordan man kan skaffe en slik oversikt og bedre dokumentasjon, men viser til Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om håndteringen av dagens regelverk.

I alles interesse å løse

Guro Elisabeth Lind i Forskerforbundet mener svaret fra departementet bare bekrefter det man allerede visste: At dette er vanskelig å kartlegge.

— Men det betyr jo ikke at man ikke bør få det fikset, sier hun.

— Er kartlegging egentlig så viktig når man vet at problemet finnes og er både urimelig og har store konsekvenser for de det treffer?

— Dette er viktig å bare få løst. Det er i alles interesse at stipendiatene kommer seg gjennom og får bidratt med kunnskapen sin.

— Tror du det er slik at departementet frykter at man skal begynne å finansiere stipendiater gjennom Nav?

— Noe må det være de frykter, men hva det er må de svare for selv. Problemet er at Nav ber om at de ikke skal jobbe med avhandlingen på fritiden. Man er jo klar over, og ingen bestrider, at man skal være arbeidssøkende på dagtid. Det er helt absurd og et høyst urimelig krav, sier Lind.

— Professor Kuhnle skrev om dette problemet i 1999, og beskriver nøyaktig samme problemstilling 20 år tilbake.

— Oida. Dette er noe Forskerforbundet har jobbet med i lang tid. Det kan ikke gå 20 år til før vi får det på plass. Nå må det lande en løsning, sier forbundsleder Lind.

Nav viser til regelverket

Seksjonssjef Liv Tove Espedal i Nav har sendt en skriflig redegjørelse til Khono om regelverket å dagens praksis, og viser til at det å vurdere situasjonen og regelverket er et politisk spørsmål som må rettes til Arbeids- og sosialdepartementet.

Seksjonssjef Espedal skriver blant annet at som hovedregel ytes det ikke dagpenger til en bruker som tar utdanning,

«Doktorgradskandidater anses å være under utdanning så lenge de fortsatt arbeider med sin doktoravhandling, selv om dette skjer i helger eller utenfor vanlig arbeidstid. Doktorgradskandidater fyller derfor som hovedregel ikke vilkårene for rett til dagpenger.»

Når arbeidet med doktoravhandlingen ikke er fullført innenfor stipendperioden, kan kandidatene være uten inntekt, men samtidig fortsatt være opptatt med avhandlingen. Dermed vil de ikke uten videre anses som reelle arbeidssøkere. Etter klar praksis anses de som fortsatt arbeider med doktorgradsavhandlingen, for å være under utdanning, skriver Espedal.

Det finnes unntak

Hun viser også at det finnes noen unntak fra hovedregelen

I forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 4-3 andre ledd finnes det noen unntak fra hovedregelen:

«Dette innebærer da de som kommer inn under disse unntakene, kan motta dagpenger mens de tar den gitte utdanningen. Arbeidet med en doktoravhandling er imidlertid langvarig og kandidaten følger som regel ikke undervisning (veiledning til doktorgradskandidater anses ikke som undervisning). Dette tilsier at arbeidet med en doktoravhandling vanligvis ikke vil omfattes av unntaksreglene. Vi presiserer imidlertid at det i hver enkelt sak må gjøres en konkret individuell vurdering av om vilkårene for rett til dagpenger er tilstede, herunder om unntaksvilkårene i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet § 4-3 andre ledd er oppfylt».

  • Les hele den 20 år gamle kronikken her.