Slik har det sett ut i et av forhandlingsutvalgene til Unio. Foto: Unio
Slik har det sett ut i et av forhandlingsutvalgene til Unio. Foto: Unio

Ingen streik i staten. Partene er enige.

Lønnsoppgjøret. Mange timer på overtid tok meklingen slutt. Her er resultatet.

Publisert   Sist oppdatert

(Saken er oppdatert med kommentarer fra Unio-leder Guro Elisabeth Lind).

Ved midnatt gikk fristen for meklingene i lønnsoppgjøret i staten ut. Omsider er partene enige, og dermed er en streik som omfatter rundt 4000 statsansatte, 1000 av dem ved landets universiteter og høgskoler, avverget.

Enigheten kom rundt 14 timer på overtid, og er spesielt godt nytt for OsloMet og Universitetet i Bergen, som ville blitt særlig hardt rammet av en streik.

Bare ved OsloMet var det varslet at 588 personer organisert hos Forskerforbundet, NTL og Parat ville blitt tatt ut i en eventuell streik, dersom det ikke ble enighet.

Guro Elisabeth Lind som er leder i Forskerforbundet har vært Unios forhandlingsleder.

— Jeg er først og fremst fornøyd med at vi har fått reallønnsvekst for medlemmene våre, sier hun til Khrono. Fordi en relativt stor del av tilleggene skal fordeles sentralt, så vil alle få mer enn prisstigningen.

— Og pensjonsspørsmålet er ble ikke skjøvet til neste år?

— Unio er opptatt av pensjon, men hadde tenkt at vi ikke nødvendigvis hadde trengt å ta det spørsmålet i år, men jeg er også glad for at det ble en løsning her, sier hun.

Dette har vært en helt spesiell forhandling og mekling, der vi brukte altfor lang tid på å komme i posisjon for reelle forhandlinger om kjernespørsmålene, noe staten må ta mye av ansvaret for.
Egil André Aas
Leder LO Stat

«Brukte altfor lang tid»

Ifølge LO Stat har oppgjøret resultert i et høyt generelt tillegg med likelønnsprofil, en trygg og god avtalefestet pensjon (AFP) også for medlemmer født etter 1962 og bedre uttelling for variable tillegg i opptjening av pensjon.

— Jeg er tilfreds med at vi kom i mål med et resultat uten å sende medlemmene våre ut i streik. Dette har vært en helt spesiell forhandling og mekling, der vi brukte altfor lang tid på å komme i posisjon for reelle forhandlinger om kjernespørsmålene, noe staten må ta mye av ansvaret for, sier LO Stat-leder Egil André Aas i en pressemelding.

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: KMD
Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland. Foto: KMD

Glad det ikke ble streik

Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland er glad for at enighet er oppnådd.

— Jeg er glad for at vi har oppnådd enighet med alle de fire hovedsammenslutningene i lønnsoppgjøret i staten. Vi har dermed unngått en streik som ville ha rammet mange innbyggere, sier hun i en pressemelding.

Mens hele potten i avtalen med Akademikerne skal fordeles lokalt, har de tre sammenslutningene LO Stat, Unio og YS Stat fått en lokal pott på 1, 24 prosent, mens det sentrale tillegget er på 1,35 til 1,55 prosent.

Vi er naturlig nok ikke like fornøyd med at 40 prosent av årets tarifftillegg i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal fordeles lokalt, mens 60 prosent fordeles gjennom sentrale tillegg.
Monica Mæland
Kommunal- og moderniseringsminister

— Vi er fornøyd med at det var mulig å oppnå et resultat innenfor frontfagsrammen på 3,2 prosent. Vi er også svært godt fornøyd med at hele potten i avtalen med Akademikerne skal fordeles lokalt. Vi har tillit til at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte lokalt kan finne gode løsninger for å fordele lønnspotten slik at de kan rekruttere og beholde gode medarbeidere, sier Mæland.

Hun sier videre at hun hadde ønsket at en større del av potten i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skulle gått til lokale forhandlinger.

— Vi er naturlig nok ikke like fornøyd med at 40 prosent av årets tarifftillegg i avtalen med LO Stat, Unio og YS Stat skal fordeles lokalt, mens 60 prosent fordeles gjennom sentrale tillegg, sier hun.

Dette krevde fagforeningene

Før forhandlingene gjorde sammenslutningene det klart at de krevde reallønnsvekst og at all lønn skal fordeles gjennom sentrale, prosentvise tillegg, samt gjennom målrettede sentrale tiltak. Staten ønsker på sin side at mer av lønnsmassen skal fordeles lokalt, og i tidligere oppgjør har det blitt enighet om blant annet en 50/50-fordeling mellom lokale og sentrale tillegg.

Pensjonsspørsmålet har også vært på forhandlingsbordet under meklingen. Akademikerne og Unio krevde at gulv og tak på de pensjonsgivende variable tilleggene fjernes, og krevde med det, sammen med LO Stat, at all lønn skal være pensjonsgivende.

Ifølge en pressemelding fra LO Stat er dette resultatet:

Økonomi:I LO Stat, Unio og YS Stat sin hovedtariffavtale har alle fått et generelt tillegg på A-tabellen med virkningsdato 1.mai på:

  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 19-46
  • 1,55 prosent fra lønnstrinn 47-63
  • 1,35 prosent fra lønnstrinn 64-101
  • Lokal avsetning på 1, 24 prosent med virkningsdato 1.juli.

Pensjon: Personer som er født i 1962 eller tidligere beholder dagens AFP-ordning. For ansatte som er født i 1963 eller senere gjelder ny AFP-ordning slik den er fastsatt i avtalen om ny offentlig pensjon fra 2018, med eventuelle endringer i AFP som gjøres i medhold av punkt 12 i avtalen. Tak og bunn på pensjonsgivende inntekt for variable tillegg fjernes.

Mer til stipendiater

Nye stipendiater ved institutter, landets universiteter og høyskoler går kraftig opp i lønn, skriver Forskerforum.

Ny startlønn for stipendiater blir omlag 479.000, en oppgang på ca. 30.000 kroner. Det gjelder dem som starter etter 1. mai.

— Dette er en skikkelig gladsak og er viktig for rekrutteringen til forskningen, sier Guro Elisabeth Lind.

Fornøyde akademikere

Leder i Akademikerne stat, Anders KVam. Foto: Akademikerne
Leder i Akademikerne stat, Anders KVam. Foto: Akademikerne

Akademikerne og staten er enige om at det settes av 2,15 prosent til kollektive lokale forhandlinger med virkningsdato 1. mai.

Lederne i Akademikerne stat, Anders Kvam, er meget fornøyd med at avtalen gir en løsning for ny AFP-ordning i staten, som skal innføres for arbeidstakere født i 1963 eller senere.

— Ansatte i staten må være trygg på pensjonsrettighetene sine.Jeg er glad vi har fått tariffestet AFP-rettigheter også for -63-kullet og de som er født senere, sier Kvam i en pressemelding.

Enigheten innebærer også at de pensjonsgivende variable tilleggene nå fullt ut vil gi pensjonsopptjening, uten et øvre tak slik det har vært til nå.

Her kan du lese Unios krav til lønnsforhandlingene.