Iselin Nybø vil vite mer om hvordan det går med alle doktorgradsstudentene. Her på vei inn for å feire årets abelprisvinner. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Iselin Nybø vil vite mer om hvordan det går med alle doktorgradsstudentene. Her på vei inn for å feire årets abelprisvinner. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Nybø vil vite om de rekordmange med doktorgrad lykkes på arbeidsmarkedet

Doktorgrad. Statsråd Iselin Nybø vil finne mer ut av hvordan det går med de som tar doktorgrad. Staten har bevilget penger til 1000 rekrutteringsstillinger de siste fem årene.

Publisert   Sist oppdatert

I 2018 ble det avlagt 1564 doktorgrader i Norge, det høyeste antallet noensinne. Samtidig som omfanget av antallet doktorgradskandidater er nesten tredoblet siden år 2000, har utdanningen gått fra å være en forskeropplæring til også å forsyne både offentlig og privat arbeidsliv med ekspertkompetanse, trekker departementet fram i en pressemelding.

Fakta

Rekord i avlagte doktorgrader i 2018.

Av de 1564 avlagte doktorgradene som ble avlagt i 2018 var det akkurat like mange kvinner som menn som disputerte.

42 prosent ble avlagt av utlendinger.

Ved mange læresteder lå antall disputaser i 2018 omlag på samme nivå som året før. Mye av veksten kom ved de nye universitetene, og da spesielt ved OsloMet og Nord universitet, som begge minst doblet PhD-produksjonen fra 2017.

900 av de som avla doktorgrad i 2018 var norske statsborgere. Det er omtrent det samme som i 2017. Ifølge Nifu var det flere norske studenter som disputerte for en doktorgrad i 2008 enn i 2018.

Utenlandske statsborgere sto i 2018 for to tredjedeler av alle disputaser i teknologi og 58 prosent av doktorgradene som ble avlagt innenfor matematikk og naturvitenskap.

Kilde: Doktorgrader i tall, NIFU

— Skal vi klare å utvikle et kunnskapsintensivt næringsliv for fremtiden og fornye offentlig sektor, trenger vi eksperter med doktorgrad. Derfor har regjeringen og stortingsflertallet bevilget penger til om lag 1000 rekrutteringsstillinger de siste fem årene, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø (V), i samme pressemelding.

I motsetning til masterkandidatene vet vi lite om hvordan det går med dem etter disputasen.
Iselin Nybø
Forsknings- og høyere utdanningsminister

Men det departementet med Nybø i spissen nå lurer på er om PhD-utdanningen forbereder kandidatene godt nok på arbeidslivet.

NIFU har fått oppdraget med å undersøke situasjonen for Kunnskapsdepartementet.

Dette skal sjekkes og her er metodene

Ved hjelp av en e-postundersøkelse skal NIFU spørre tre årskull med doktorgradsutdannede om deres situasjon på arbeidsmarkedet og hvordan de selv vurderer kvalitet og relevans av PhD-utdanningen.

NIFU foreslår å inkludere doktorgradsutdannede 4, 5 og 6 år etter endt disputas. For en undersøkelse som gjennomføres høsten 2019, er det doktorer som disputerte for PhD-graden i 2013, 2014 og 2015 som vil omfattes, i alt 4325 personer.

Departementet trekker fram at den sterke veksten i antall kvinner og personer med utenlandsk statsborgerskap blant doktorgradsutdannede i Norge gjør at kjønn og statsborgerskap er en viktig del av undersøkelsen.

De peker også på at kvinner og menn er svært ulikt fordelt på fagområde, stillingsnivå og sektor (European Commission 2019), noe som kan ha betydning for deres arbeidsmarkedstilpasning og doktorgradens relevans.

Utenlandsk statsborgerskap

En betydelig andel av doktorgradsutdannede i Norge har utenlandsk statsborgerskap. Omtrent halvparten søker seg ut av Norge etter endt avhandling. NIFU vil inkludere doktorgradsutdannede som jobber utenlands i denne undersøkelsen.

I undersøkelsen vil NIFU bygge på sine erfaringer fra kandidatundersøkelsen for mastergradskandidater.

NIFU vil også kartlegge en rekke faktorer som kan påvirke overgangen til arbeidslivet, slik som alder, kjønn, fagområde, hovedfinansieringskilde og tidspunkt for oppstart. Undersøkelsen vil også kartlegge hvordan ulike deler av arbeidslivet synes å bruke kompetansen til de med doktorgrad.

Forskning: Mer vekst må komme i næringslivet

FoU-innsatsen i Norge har de siste årene økt til over 2 prosent av BNP, og den offentlige forskningsinnsatsen har ligget over 1 prosent. Skal vi nå OECD-målet på 3 prosent må veksten, ifølge Nybø, komme i næringslivet. To tredjedeler av PhD-kandidatene tar jobb utenfor akademia, og næringslivet melder om et økende behov flere med doktorgrad.

Nå ønsker hun å finne ut mer om hvordan det går med doktorene på arbeidsmarkedet.

— Opplever de selv at PhD- utdanningen har forberedt dem godt nok på arbeidslivet? I motsetning til masterkandidatene vet vi lite om hvordan det går med dem etter disputasen. Derfor har Kunnskapsdepartementet gitt NIFU i oppdrag å undersøke dette, sier Nybø.

NIFU skal levere sin sluttrapport til Kunnskapsdepartementet innen 1. juli 2020.

Sliter med Nav og dagpenger

I forrige uke skrev Khrono om at doktorgradskandidater som ikke fullfører graden sin innen kontrakten løper ut ikke får dagpenger av Nav - med mindre man lover i en kontrakt å ikke arbeide videre med avhandlingen.

Forskerforbundet oppfordret i et brev til departementet 22. mars i år om å kartlegge hvor mange stipendiater som evner å ferdigstille avhandling innenfor kontraktsperioden. I et svarbrev fra departementet 28. mai viser det seg å være vanskelig.

— Departementet har, på eget initiativ, prøvd ved en alternativ metode å finne ut hvordan det går an å få en oversikt over gruppen som ikke fullfører innenfor ansettelsesperioden. Vi har vært i kontakt med flere aktører og det viser seg å være metodisk komplisert, skriver departementet i sitt svar.

Kunnskapsdepartementet arbeider med å finne ut hvordan man kan skaffe en slik oversikt og bedre dokumentasjon, men viser til Nav og Arbeids- og sosialdepartementet om håndteringen av dagens regelverk.