Debatt ● Gullik-André Fjordbo
Likestillingsloven må etterleves av både departementet og NTNU
NTNU kan ikke forholde seg til opptaksforskriften alene, men må også etterleve likestillings- og diskrimineringsloven som alle andre berørte. Loven må uansett følges når Kunnskapsdepartementet tildeler kjønnspoeng.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I en kronikk i Dagens Næringsliv har jeg uttalt at kjønnspoengene på Indøk trolig er ulovlige fordi de strider med likestillings- og diskrimineringsloven. Dekanen ved Fakultet for økonomi ved NTNU svarer at fakultetet forholder seg til opptaksforskriften og et NTNU-styrevedtak som grunnlag for kjønnspoeng. Hun skriver at dersom «partiene på Stortinget ønsker en annen politikk, må dette skje gjennom endring av forskriften».
Én sak er at det er departementet, ikke Stortinget, som vedtar forskrifter med hjemmel i universitets- og høyskoleloven. Felles for departementet og NTNU er at de uansett må følge likestillingsloven. Overser man dette, kan man forledes til å tro at opptaksforskriften gjør det mulig å tildele kjønnspoeng utelukkende når det ene kjønnet er «klart underrepresentert blant studentar på eller yrkesutøvarar frå vedkommande utdanning».
Forskrifter vedtas av den utøvende makt og kan selvsagt ikke gå foran lover vedtatt av Stortinget. Styrevedtak går heller ikke foran lover. Et forsvar av kjønnspoengene må derfor begrunnes etter reglene om positiv særbehandling i likestillings- og diskrimineringsloven. Selv om fakultetet og NTNU skulle overse lovens krav når de søker om å tildele kjønnspoeng, må Kunnskapsdepartementet gjøre de nødvendige vurderingene før endelig vedtak fattes.
Som departementet påpeker i vedtaket om tildeling av kjønnspoeng, må vurderingen gjøres «for kvar enkelt utdanning». Derfor er det svært uheldig at departementet ikke viser til slike vurderinger i vedtaket, men bare konstaterer at det er viktig for regjeringen «å oppnå ein betre kjønnsbalanse i både utdanning og arbeidsliv».
Departementet skriver videre at kjønnspoeng bare skal brukes der «kjønnsubalansen er særleg stor», men vurderer ikke betydningen av at andelen kvinner som hadde fått tilbud på Indøk hadde steget fra 36 til 42 prosent fra 2021 til 2022.
Saken tyder på at verken NTNU eller departementet denne gangen har tatt lovgivningen på alvor. Dermed er det liten grunn til å henvise oss som har uttalt oss kritisk til «partiene på Stortinget», slik dekanen gjør.
