Forsvarer bruk av kjønnspoeng ved NTNU

Ved opptak til den prestisjetunge femårige integrerte masteren i industriell økonomi og teknologiledelse (indøk) ved NTNU ble det i år innført to kjønnspoeng for kvinner. 

Fasit etter opptaket er at det er sendt ut 170 studietilbud til kvinner, 82 tilbud til menn. Det gir en kvinneandel i hovedopptaket på 67 prosent. I fjorårets opptak var kvinneandelen 41,9 prosent i hovedopptaket og året før 36 prosent. Kjønnsubalansen er snudd på hodet i årets hovedopptak.

Reaksjonene på den nå omvendte fordelingen i opptaket har ikke latt vente på seg. Det er blitt stilt spørsmål ved lovligheten, og minst en mannlig student skal ha skiftet juridisk kjønn for å komme inn på utdanningen.

Høyres utdanningspolitiske talsperson Kari-Anne Jønnes uttalte at NTNUs bruk av kjønnspoeng er urimelig og brudd med Stortingets forventninger.

samordna opptak

— NTNUs bruk av kjønns­poeng er brudd med Stortingets forventninger

— Arbeidslivet er viktig

Monica Rolfsen, dekan ved Fakultet for økonomi, trekker i et innlegg i Khrono fram at likestilling i arbeidslivet er en viktig begrunnelse for kjønnspoeng.

Rolfsen er uenig med dem som hevder at bruken NTNU har gjort her ikke er i tråd med lover og forskrifter. Hun skriver at de ved NTNU forholder seg til forskrift for høyere utdanning, der paragraf 7-9 slår fast at det kan fastsettes tilleggspoeng for «det underrepresenterte kjønn» dersom dette kjønnet er «klart underrepresentert blant studentar på eller yrkesutøvarar frå vedkommande utdanning». 

— Dessverre er det fortsatt en stor kjønnsubalanse i nettopp denne typen jobber. Det er en ubalanse som har negativ effekt på samfunnsutviklingen generelt, i et likestillings- og mangfoldsperspektiv. Samme ordning kunne for øvrig etter mitt syn med fordel blitt brukt oftere også i motsatt situasjon; i studieprogram med stor overvekt av kvinner, som vi etter hvert har mange av nasjonalt.

Rolfsen forteller også at det så langt ser ut til at flere menn enn kvinner har endt opp med å take ja til studieplass, og at de først vil evaluere om bruken av kjønnspoeng skal videreføres når all tall for oppmøte er klare i slutten av august.

— Over 750 studenter hadde Indøk som sitt førstevalg uten å komme inn. Jeg har full forståelse for at det skaper frustrasjon og skuffelse å ikke komme gjennom dette nåløyet. Samtidig er vi opptatt av vårt samfunnsoppdrag; å utdanne fremtidens teknologer og ledere som representerer et mangfold av befolkningen. For oss ved NTNU handler det om oppfyllelse av vår visjon: Kunnskap for en bedre verden, skriver Rolfsen i sitt innlegg.

Virker i liten grad på menn

Khrono har samtidig avdekket at på 10 av 12 studietilbud der menn får kjønnspoeng, går likevel andelen menn ned. Ved 31 tekniske utdanninger ved NTNU er det kjønnspoeng for kvinner.

Kunnskapsdepartementet opplyser at NTNU søkte om å benytte kjønnspoeng på det femårige integrerte masterstudiet i industriell økonomi og teknologiledelse for det inneværende og kommende studieår, og fikk dette godkjent etter en helhetlig vurdering for opptaket i 2023. 

— Det er ikke fastsatt bestemte grenser for når kjønnspoeng kan benyttes i dag, og en vurdering gjøres basert på søknader fra institusjonene etter de føringene som ligger i rundskrivet departementet sender årlig, skriver departementet til Khrono.

samordna opptak

Færre menn i kvinnestudier. Kjønnspoeng hjelper lite

— Andelen menn synker på 10 av 12 studietilbud der man har sagt ja til kjønnspoeng for menn. Hva kan gjøres på de utdanningene der andelen menn fortsatt synker, eller ligge stabilt meget lavt?

— Det er en samfunnsmessig utfordring at ikke flere kvinner søker seg til tekniske studier som ingeniørstudiene, og at ikke flere menn søker seg til helse- og sosialfaglige studier som sykepleiestudiet. Vi trenger god representasjon av begge kjønn i hele arbeidslivet. Universiteter og høgskoler skal jobbe aktivt for å fremme likestilling, skriver departementet.

De trekker fram at det er opp til den enkelte institusjon å vurdere behovet for likestillingstiltak på ulike studieretninger. Det kan være ulike prosjekter, rekrutteringskampanjer og annet informasjonsarbeid. Hvis institusjonene ikke klarer å sikre fornuftig kjønnsbalanse, så kan de søke departementet om å få benytte kjønnspoeng. 

— Sluttrapporten til Opptaksutvalget inneholder en rekke forslag om endringer i systemet for opptak til høyere utdanning. Rapporten har vært på høring, og departementet arbeider nå med den videre oppfølgingen, og vil komme tilbake til Stortinget på egnet måte, opplyser Kunnskapsdepartementet.