Debatt ● anne husebekk og hege k. andreassen
Likestilling er kontinuerlig arbeid
Blant de norske breddeuniversitetene er UiT Norges arktiske universitet nå best i klassen på likestilling. UiT har 40% kvinnelige professorer og dosenter. Det er et resultat helt i verdenstoppen, skriver Anne Husebekk og Hege K. Andreassen.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
3Vi har all grunn til å være stolte. Tiår med hardt arbeid har gitt resultater. Samtidig har vi verken lyst eller lov til å slå oss til ro. Likestillingsarbeidet blir aldri ferdig. Og det er fortsatt altfor mange bastioner hvor det fortsatt er manglende likestilling på norske universitet, også vårt eget.
Som breddeuniversitet skal vi bidra til en kunnskapsbasert utvikling av samfunnet. Vår forskning og undervisning skal være grunnlag for innovasjon, næringsutvikling og sosial vekst i alle sektorer. Da er det viktig at våre folk gjenspeiler det samfunnet vi er en del av.
Som universitet, har vi ansvar for å drive frem kunnskap, også om hva som fungerer og ikke fungerer når det gjelder likestilling.
Anne Husebekk og Hege K. Andreassen, UiT Norges arktiske universitet
FNs utviklingsprogram har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Det Norge vi kjenner i dag hadde ikke vært mulig uten kvinners deltagelse i arbeidslivet. Høy sysselsetting blant både kvinner og menn har vært grunnlaget for Norges formidable vekst og samfunnsutvikling i hele etterkrigstiden. Mange hender og hoder har bidratt. Halve arbeidsstokken kunne selvsagt ikke gjort samme jobb alene. Det gjelder også på universitetene. Fra UiT ble offisielt åpnet i 1972 til i dag har andelen kvinner i lønnet arbeid i Norge økt fra 45 til nærmere 68%. Den første kvinnelige professoren ved UiT, Åse Hiorth Lervik, ble ansatt i 1972. Nå er 165 av 413 professorer ved UiT kvinner. Det er vi glade for.
Samtidig ser vi at det fortsatt er færre kvinner enn menn i toppstillinger både i privat og offentlig sektor, og det gjelder også på universitetene. Vi har stort mangfold blant studentene og blant unge forskere, i lederroller er det nå 45% kvinner, mens professorstaben er mer mannsdominert.
Noe av det viktigste vi kan bidra med er å sette søkelys på forskjeller som ikke er erkjente. På 80 tallet ble det oppdaget at kvinners symptomer på hjerteinfarkt er forskjellige fra de hos menn. Før dette var det en utbredt misforståelse at hjerteinfarkt var noe som oftest rammet menn. Nå vet vi at kvinner også får hjerteinfarkt, men sykdommen fortoner annerledes enn for menn. Kvinner har dermed gått glipp av riktig diagnose og riktig behandling. Kjønnsspesifikk forskning er nødvendig og viktig. Kvinners bidrag i forskningen betyr at nye spørsmål stilles.
Gjennom forskning og høyere utdanning skal universitetene åpne dører for neste generasjons undring og ideer. Forskningen skal flytte kunnskapsfronten. For å gjøre det trenger vi et mangfold av gode hoder av begge kjønn både i undervisning, forskning, innovasjon og blant studentene.
Likestillings- og mangfoldsarbeid er et arbeid vi aldri blir ferdige med. Nye problemstillinger vil dukke opp. Siden i sommer har det gått en debatt om mangfolds- og antidiskrimineringsarbeidet ved kunsthøgskolen i Oslo i norske medier. Studenter, ansatte og ledelsen har engasjert seg. Studentene ved Universitetet i Sørøst-Norge har for eksempel stilt krav til sin ledelse om endringer for å motvirke at utdanningene reproduserer rasisme. Arbeidet med å øke andelen kvinner i toppstilling ved UiT har pågått med målrettet arbeid i flere tiår. UiT har nå 40% kvinnelige professorer og dosenter. Våre tiltak har blant annet omfattet opprykks- og mentorordninger for yngre kvinnelige forskere, langsiktige likestillingsvennlige rekrutteringsstrategier, og et eget likestillings- og mangfoldsutvalg forankret i toppledelsen og satt sammen med medlemmer fra alle fakulteter. Som universitet, har vi ansvar for å drive frem kunnskap, også om hva som fungerer og ikke fungerer når det gjelder likestilling. Det tar vi på alvor. I år er det hele 25 år siden UiT besluttet å opprette et eget senter for kvinne- og kjønnsforskning. Like viktig som at kjønnsbalanse fører til kjønnsperspektiver i forskning og undervisning er det at kjønnsforskning fører til kjønnsbalanse. De siste årene har vi jobbet med flere såkalte «balanseprosjekter» for å bedre kjønnsbalansen i norsk forskning, og er glad for å starte et nytt prosjekt som følger opp problemstillingen innen filosofifaget nå i år.
Det er store forskjeller mellom fagene når det kommer til kjønnsbalanse. Mens det er tilnærmet balanse mellom kvinnelige og mannlige professorer i humaniora og samfunnsvitenskap, er det fremdeles stor overvekt av menn i de såkalte STEM fagene – science, technology, engineering and mathematics, mens det f.eks. i helse og omsorg, er flest kvinner. I det videre arbeidet med likestilling og mangfold kan vi ikke bare fokusere på de samlede resultatene for universitetet. Vi må arbeid med kjønnsbalanse blant toppstillingsinnehavere i alle fag.
Vi må ha en aktiv og reflektert holdning til likestilling på alle nivåer i universitetet. Hvilken betydning får det for fremtidens helsevesen at det nå er stor overvekt av kvinner på medisin- og psykologstudiet? Hva har det å si for fremtidens teknologier at de stort sett utvikles av menn? Vi har de siste årene sett flere eksempler på hvordan kunstig intelligens som var ment å være nøytral, likevel ender med å diskriminere grupper av mennesker. Menn innkalles til intervju foran kvinner i store selskaper der de bruker slik teknologi til å sile søknader. For å kunne bidra med den beste kunnskap, må UiT fortsette å legge vekt på likestilling og mangfold, i rekruttering til studier og stillinger, og som basis for forskning og undervisning.
