To av tre professorer er menn

For fire år siden var det for første gang flere kvinner enn menn som avla doktorgrad, og de siste årene har det også blitt en større andel kvinnelige professorer: 29,27 prosent av landets professorer var kvinner i 2017.

Det viser tall fra NSDs database for statistikk om høgre utdanning (DBH).

Kvinneandelen på professornivå har økt fra 27, 83 i fjor, og fra 24,44 prosent i 2012. For ti år siden, i 2007, var kun 18,17 prosent av professorene kvinner: med andre ord mindre enn en av fem.

— Vi har fremdeles et langt stykke igjen, konstaterer Vigdis Granum.

Hun tror dårlig tilrettelegging for familieliv og dermed manglende tid til publisering er blant årsakene.

24 prosent kvinnelige professorer på NTNU

Granum er selv førsteamanuensis, og har siden starten av 2000-tallet hjulpet ansatte på det som inntil nylig var Høgskolen i Oslo og Akershus, nå OsloMet, med å skaffe seg førstekompetanse.

På hennes universitet er kvinnene i overvekt som professorer: 52 prosent av dem er kvinner. Hun antar det har mye med fagområder å gjøre.

— Jeg går ut fra at hovedvekten er kvinner her fordi man utdanner sykepleiere og lærere, sier hun.

På NTNU, som i hovedsak har tekniske fag, er tre av fire professorer menn, med andre ord omtrent 25 prosent.

Den stillingskategorien hvor det derimot er aller færrest kvinner på nasjonalt nivå innenfor undervisning, forskning og formidling er professor II, hvor tre fjerdedeler av årsverkene er menn. I 2012 var det nesten 18 prosent kvinner i denne typen stillinger, mens det i 2010 bare var litt under 15 prosent.

Granum tror det har mer å gjøre med hva slags kompetanse institusjonene henter inn som professor II enn at man ikke verdsetter kvinners kompetanse.

— Det er vanskelig å si sikkert, men jeg tror det har å gjøre med hvilke fagområder man henter II-kompetanse fra. De er gjerne mannsdominerte, som realfag og jus, sier hun.

Totalt flere kvinner

Blant andre med førstekompetanse enn professorene ser det jevnere ut på landsnivå. I fjor var 47,5 prosent av landets førsteamanuenser kvinner og blant førstelektorene er kvinnene i flertall: 56 prosent. Hos dosentene er det minst balanse: 38 prosent kvinner.

Ser man på alle undervisnings-, forsknings- og formidlingsstillinger til sammen er nesten 48 prosent av dem kvinner, mens i sektoren totalt sett var litt over halvparten, 53 prosent, kvinner i 2017.

2007 var det første året den samlede kjønnsbalansen ved norske universiteter og høgskoler var akkurat 50 prosent.

• Les også: Kvinnene inntar akademia, men det går tregt på toppen

​Den typen stillinger hvor det nå er aller størst kvinneandel er de administrative, hvor hele 69,3 prosent av de ansatte er kvinner.

— Jeg tror vi bør bruke like mye krefter på å rekruttere gutter til utdanning og menn til jobber i akademia, som vi bruker på å rekruttere kvinner til toppstillinger, sier Vigdis Granum.

Færrest mannlige studenter

De siste årene har det også vært en overvekt av kvinner i studentmassen. I fjor var 60 prosent av de registrerte studentene kvinner.

Granum legger vekt på at jenter generelt gjør det bedre på videregående, og at flere fag har karakterkrav, og at det er noe som kan bidra til at flere kvinner tar høyere utdanning. Hun mener en likevekt burde tilstrebes - på alle områder.

— Jeg mener absolutt at det er positivt med begge kjønn representert, i alle utdanninger og yrker. Generelt vinner vi på å ha mennesker med ulike bakgrunner og forskjellige erfaringer.

Granum tror alle - både ansatte og studenter - har godt av å jobbe i grupper, og mener det også kan bidra til å beholde mennene fra studiet av.

— For eksempel på sykepleierstudiet, som jeg kjenner best, tror jeg man bør sørge for at guttene ikke blir alene. De må få opplevelsen av at de kan bidra med noe sammen.

UiT og OsloMet størst overvekt av kvinner

Av de største universitetene og høgskolene er det OsloMet - Storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) som har flest kvinner relativt til antall årsverk, nemlig nesten 67 prosent.

Landets andre store universiteter (Bergen, Oslo, Tromsø, NTNU og NMBU) ligger alle og vipper rundt halvparten.

NTNU har lavest andel kvinner, med 46,83 prosent, mens UiT Norges arktiske universitet har høyest: 53,71 prosent.

NTNU har også en lavere andel kvinnelige professorer enn landssnittet: der er nemlig tre av fire professorer menn.

Ønsker like muligheter

Randi Wågø Aas ble professor i arbeidshelse for snart et år siden, ved det som nå er OsloMet - Storbyuniversitetet. Hun tror grunnleggende forskjeller mellom menn og kvinner kan påvirke hastigheten på utviklingen.

— Når det gjelder å ta høyere utdanning har det skjedd veldig mye med kvinneandelen. Det tar nok noen år før vi så konsekvensene på akademisk nivå, sier hun.

Aas peker på at det ellers i samfunnet fremdeles er kjønnsmessig ubalanse i toppjobber i næringslivet.

— Jeg er veldig opptatt av at alle skal ha like muligheter. Så kan man velge forskjellig, og de valgene kan være konsekvenser av mange ting, sier hun.

Aas forsker på sykefravær, og sier prioriteringer kan avhenge av kjønn.

— Kvinner kan for eksempel velge å ta en større andel av omsorgen for familien, også når det gjelder svigerfamilie, sier hun, og legger til:

— Jeg tror det å endre kultur og tankesett på dette området tar tid, lenger tid enn vi tror. Samtidig regner jeg med at det vil skje ting i de neste tiårene som drar oss i riktig retning, sier hun.

Mest likestilt på kunsthøyskoler

Når man ser på hvilke institusjonstyper som har høyest andel kvinnelige professorer, viser det seg at de statlige vitenskapelige høgskolene kom dårligst ut i 2017.

De hadde nemlig en kvinneandel blant professorer på litt under 24 prosent, mot universitetenes 28 prosent og de statlige høgskolenes 37 prosent.

Kunsthøyskolene hadde den jevneste fordelingen mellom mannlige og kvinnelige professorer med litt over 46 prosent, viser tallene fra NSD/DBH.