Kvinnene inntar akademia men det går tregt på toppnivå

Hele 60 prosent av alle landets studenter er kvinner, og over halvparten av de ansatte er også kvinner. I 2014 var kvinneandelen blant alle ansatte i universitets- og høgskolesektoren 52,5 prosent, det vil si en vekst på 1,8 prosentpoeng fra 2010.

2014 var året der det for første gang var flest kvinner som avla doktorgrad. Det skjedde samtidig med at antallet doktorgrader gikk ned.

Det viser ferske tall fra Database for statistikk om høgre utdanning (DBH) og NIFU (Nordisk institutt for forskning og utdanning).

Les også: Flest kvinner tok doktorgrad i 2014

Flere i førstestillinger

Kvinneandelen øker blant de ansatte, men også i akademiske toppstillinger. Men veksten går tregest på toppen, blant professorene. Andelen kvinnelige professorer i Norge har økt fra 21,9 prosent i 2010 til 26,1 prosent i 2014.

Tall Khrono presenterte sist høst viste også at den viktigste årsaken til at kvinneandelen øker blant professorene er ikke at det er ansettes flest nye kvinner i professorstillingene, men at det er flere menn enn kvinner som går av med pensjon blant professorene.

Les også: Færre kvinner blant de nyutnevnte professorene

Best og verst i nord

De statlige høgskolene har langt høyere kvinneandel blant sine professorer enn universitetene. Mens 31,3 prosent av høgskolens professorer er kvinner, ligger andelen for universitetene på 25,5 prosent. 
Høgskolene har også vært best på vekst. Siden 2010 har kvinneandelen steget på 9,3 prosentpoeng.

Det er 6 prosentpoeng mer enn veksten på universitetene i samme periode.

I nord finner vi både beste og verste universitet, hvis andelen kvinnelige professorer skal være målestokken.

Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, har en kvinneandel blant sine toppakademikere på 31,5 prosent, mens Universitetet i Nordland ligger helt nede på 15,1 prosent.

Kvinnehøgskolen

På Høgskolen i Oslo og Akershus er over 70 prosent av studentene kvinner og nesten like stor andel av de ansatte kvinner. Det er stort kvinneflertall i alle stillingskategorier, bortsett fra professor/dosent.

Høgskolen hadde satt som mål at det skulle være like mange kvinner som menn blant professorer og dosenter i løpet av 2014, men fasiten ble 43,9 prosent. Dosentene er da medregnet, det vil si en type stilling som er på nivå med professor men med en annen faglig basis.

I HiOAs årsrapport for 2014, som blir lagt fram for høgskolestyret tirsdag 10. mars, konstateres det at målet om en andel på 50 prosent kvinner blant professorer og dosenter ikke ble nådd, men at høgskolen likevel er fornøyd med at kjønnsbalansen blant topp-akademikerne er blitt bedre. Andelen kvinner blant professorer og dosenter har økt jevnt og trutt de siste årene, og holder man dosentene utenfor, er andelen kvinner blant professorene på HiOA på 46,7 prosent.

Seks nye kvinne-professorer

I 2014 var det i alt ni ansatte som fikk opprykk til professor ved HiOA, og av disse var det seks kvinner. I tillegg fikk fem kvinner opprykk til dosent eller forsker 1, som er er betegnelsen på stilling på samme nivå som professor ved forskningsinstituttene. Det betyr at av i alt 14 ansatte som fikk akademisk toppstilling i 2014 (professor, dosent eller forsker 1), så er det 11 kvinner.

Prorektor Frode Eika Sandnes skriver på rektoratets blogg at resultatet er spennende og gjør at HiOA skiller seg markant fra sektoren generelt ved at det er en betydelig overvekt av kvinner som har oppnådd toppkompetanse. De 14 som har fått opprykk skal feires på HiOA-dagen, som arrangeres 19. mars.

Sør-Trøndelag på topp

Det er bare Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) som slår HiOA blant de statlige høgskolene når det gjelder andel kvinner blant professorene. Der er andelen 63,5 prosent i 2014.

Styreleder Kari Kjenndalen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), sier at HiST ikke har jobbet spesielt for å få flere kvinnelige professorer, men heller har hatt en generell satsing på forskning og kompetanseutvikling.

— Dette har gitt positive resultater, og fordi HiST er stor på lærerutdanning og deler av helsefagene, der det er mange kvinner, så har satsingen også ført til at mange kvinner har løftet seg. De har vært flinke til å få forskningsprosjekter og bygge kompetanse, og det er veldig hyggelig at satsingen gir resultater, sier Kjenndalen, som er fungerende fakultetsdirektør ved Fakultet for teknologi, kunst og design på HiOA.

Ifølge HiSTs årsapport for 2014 har andelen kvinner i toppstillinger har økt fra 40,5 % i 2013 til 56,7 % i 2014. Dette er 10,7 % over målet for 2014, og dette tallet inkluderer også dosenter. Hvis man ser kun på professorstillinger, slik Database for høgre utdanning gjør, så er andelen kvinner blant professorene 63,5 prosent.

I årsrapporten ssies det at et kan være flere årsaker til den positive utviklingen, men at høgskolen har jobbet systematisk over tid med å oppfordre kvinner til å søke toppstillinger og til å gjennomføre interne kvalifikasjonsløp.   

Kommer ikke av seg selv

Vibeke Horn er seniorrådgiver i HR-avdelingen på HiOA og er også nestleder i den nye Mangfoldskomiteen på høgskolen. Hun sier dette:

— God kjønnsbalanse kommer ikke nødvendigvis av seg selv, og HiOA arbeider på flere nivåer med ulike tiltak for å sørge for fortsatt god utvikling på feltet.

Hun nevner noen av disse tiltakene. Et av dem er systematisk innhenting av kjønnsstatistikk, slik at tiltakene framover er i samsvar med den faktiske situasjonen. Et annet er at HiOAs interne kompetanseutviklingsprogram skal formidle kjønnsforskning og drive opplæring i likestilt rekruttering. Videre skal høgskolens tilsettingsrutiner gås gjennom for å se hvilke områder den kan bli bedre på når det gjelder likestilling.

Horn trekker også fram HiOAs nye mangfoldskomite, som ble konstituert 27. januar. Komitéen skal blant annet lage, sette i verk og evaluere to-årig handlingsplan for mangfold, herunder kjønnslikestilling, og skal blant annet rapportere og analysere høgskolens likestillingsarbeid.