Avkolonisering

Leksikon vil rasismesjekke Carl von Linné

Ingen har så vidt redaktøren kjenner til stilt spørsmål om Store norske leksikons artikkel om Carl von Linné. Nå vil han likevel se nærmere på menneskesynet hans.

— Generelt er det komplekst å gå bakover i tid og slå fast hva slags holdninger folk hadde, sier redaktør for Store norske leksikon, Erik Bolstad
— Generelt er det komplekst å gå bakover i tid og slå fast hva slags holdninger folk hadde, sier redaktør for Store norske leksikon, Erik Bolstad
Publisert Oppdatert

Den mye omtalte benken til ære for naturforskeren Carl von Linné i Botanisk hage skal få stå, har Universitetet i Oslo bestemt, tross kravene frå enkelte politikere om å fjerne benken. Nå blir likevel Linné gått nærmere etter i sømmene av Store norske leksikon.

1700-tallsforskeren er kjent for sine bidrag til botanikken, og er kjent som den biologiske systematikkens far. Mindre kjent er det som blir påstått å være hans rasistiske vitenskap og systematikk.

— Vi må sjekke om det er hold i det først, sier redaktør i Store norske leksikon, Erik Bolstad, på spørsmål fra Khrono om de nå kommer til å inkludere andre sider ved Linné i sin artikkel.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, har uttalt til Khrono at de nå «kanskje må vurdere hva som står på plaketten».

Frykter hatprat og hatkriminalitet

Det var bydelsutvalget i Gamle Oslo som først gjorde et vedtak der de oppfordret UiO til å «fjerne dedikasjonen» til Linné fordi «den kan stimulere til hatprat og hatkriminalitet», som det heter i vedtaket. Initiativtakerne fra fra Rødt og SV ønsker at universitetet skal drive en mer intensiv avkolonisering.

Erik Bolstad sier at artikkelen om Carl von Linné i fjor ble lagt til listen over artikler som bør utvides og oppdateres.

— Carl von Linné trenger en mer fyldig omtale enn den artikkelen gir, fordi han er en sentral person i vitenskapshistorien, sier Bolstad.

Han legger til at det ikke er kommet tilbakemeldinger på artikkelen, etter det han og fagansvarlig har notert.

Før leksikonet eventuelt kan fylle på med informasjon om Linnés menneskesyn, må det gjøres et grundig forarbeid, ifølge redaktøren.

— Generelt er det komplekst å gå bakover i tid og slå fast hva slags holdninger folk hadde. Debatten om Ludvig Holberg har sånn sett vært interessant. Noen mener de kan bevise at han var rasist, andre mener de kan bevise det motsatte. Sånt tar tid å grave fram. Det finnes ingen registre over hvem som har hatt ulike holdninger. Det krever kildestudier og ordentlige historikere for å danne seg et godt bilde, sier han.

Rhodes, Holberg, Hume ...

Debatten om Ludvig Holberg gikk høyt blant annet i Khronos spalter tidligere i år, etter at en underskriftkampanje forlangte statuer av den dansk-norske dikteren fjernet. Begrunnelsen var Holbergs angivelige involvering i dansk-norsk slavehandel. Det finnes statuer av Holberg både i Oslo, Bergen og København.

Kravene om avkolonisering og fjerning av statuer og andre symboler kritikerne mener representerer rasisme er ikke nye. I 2015 ble statuen av kolonisten Cecil Rhodes revet ned fra sokkelen ved Universitet i Cape Town i Sør-Afrika. Dette førte til en større kampanje med krav om avkolonisering på universitetene i flere land, og særlig i Storbritannia.

Etter at afroamerikaneren George Floyd ble drept av politiet under en pågripelse i Minneapolis i USA tidligere i år, har kravet om avkolonisering blitt langt sterkere i en rekke land.

Nylig bestemte Universitetet i Edinburgh å endre navn på et av sine hovedbygg, David Hume Tower. David Hume regnes som en av de store filosofene fra opplysningstiden. Nå viskes Humes navn bort fra navneskiltene etter påtrykk fra aksjonister som mener Hume uttrykte seg rasistisk og var involvert i slavehandel.

I Norge er benkestriden den foreløpig siste i rekken.

(I den opprinnelige versjonen av denne saken het det at bydelsutvalget «krevde» at dedikasjonen skulle fjernes fra benken. Det korrekte er at de vedtok en oppfordring om å fjerne dedikasjonen. Dette ble rettet 15. oktober).

Powered by Labrador CMS