I kjølvannet av Rhodes Must Fall-kampanjen i 2015 varslet Cambridge at de skulle granske sin egen historie. Foto: Justin Sutcliffe
I kjølvannet av Rhodes Must Fall-kampanjen i 2015 varslet Cambridge at de skulle granske sin egen historie. Foto: Justin Sutcliffe

Studenter om britiske universiteter: De er et produkt av kolonialismen

Storbritannia. Den nasjonale britiske studentunionen NUS legger ny tyngde bak kravet om avkolonisering av akademia.

Publisert   Sist oppdatert

Brussel (Khrono): Krav om avkolonisering av akademia er på ingen måte noe nytt i Storbritannia. Tvert imot. Nå vil likevel National Union of Students (NUS), som samler rundt 600 ulike studentorganisasjoner, ta kravet videre.

I en fersk handlingsplan, som er omtalt i en rekke britiske aviser, peker de ut «avkolonisering av utdanningen» som en av prioriteringene for organisasjonen.

Fakta

Avkolonisering

Den nye bevegelsen om avkolonisering av akademia spores tilbake til Sør-Afrika og University of Cape Town i 2015.

Da ble statuen av den britiske imperialisten Cecil Rhodes fjernet med heisekran etter en måned med protester fra både studenter og ansatte ved universitetet.

Statuen ble sett som et symbol på den institusjonaliserte rasismen ved universitetet.

Rhodes Must Fall-kampanjen ble etter hvert internasjonal og fikk sine versjoner både i Oxford og Harvard.

Ideologien og tanken om avkolonisering angriper grunntanken i all vitenskap: At det er mulig å komme frem til universelt gyldig kunnskap, mener kritikere.

«Utdanningssystemene og institusjonene våre er et produkt av kolonialismen: Noen har profittert direkte på det, mens andre har fremmet et system som sikrer hvite privilegier.»

Dette «reflekteres i de rasistiske barriere og strukturtene studentene møter», skriver de i planen Khrono har fått tilsendt.

Studentunionen mener at kampanjer på ulike universiteter har gjort at sektoren selv nå «anerkjenner ansvaret for å demontere disse systemene». Det er likevel ikke nok, mener de, og lover å støtte opp om aktiviteter over hele Storbritannia som «forstår, identifiserer og aktivt utfordrer rasistiske strukturer på våre høyskoler og universiteter».

Sikter seg inn mot pensum

Så hva betyr det i praksis? På spørsmål fra Khrono retter studentunionen siktet inn mot blant annet pensum.

— Avkolonisering av pensum handler om å gi en korrekt skildring av historien og erkjenne at kunnskap ikke eies av noen. Det handler om å utstyre studenter og ansatte med verktøy og språk for å kritisk identifisere hvordan universitetet strukturelt reproduserer koloniale hierarkier, skriver Fope Olaleye, som er Black Students’ Officer i NUS, i en uttalelse på mail til Khrono.

Dette mener hun vil gjøre studenter og ansatte i stand til å «konfrontere, utfordre og avvise status quo, og få på plass alternativer til fordel for faglig integritet» og for å sikre at «kunnskapsproduksjonen reflekterer vårt mangfoldige og mangefasetterte samfunn».

Avkolonisering av pensum handler om å gi en korrekt skildring av historien og erkjenne at kunnskap ikke eies av noen.
Fope Olaleye
National Union of Students

— Pensum må utvide forståelsen vår av hva som er god litteratur, slik at den ikke alltid løfter én stemme, én opplevelse og én måte å være i verden på, skriver Olaleye.

Kunnskap og kultur «er kollektivt skapt» og alle har «like stor rett på å forstå hva rollene og bidragene våre har vært i å forme intellektuelle prestasjoner, kulturer og framgang», skriver hun videre.

Gransker egen historie

Avkoloniseringsdebatten er som sagt ikke noe nytt på britiske universiteter, og siktet har ikke bare vært rettet inn mot pensum. Avisa The Telegraph har gjennom en rekke artikler beskrevet hvordan debatten har hjemsøkt en rekke britiske universiteter de siste årene.

Senest tidligere i år varslet Cambrigde at de skal granske egen historie. Forskere fikk i oppgave å dykke ned i universitetsarkivene for å se hvor mye institusjonen har tjent på «den atlantiske slavehandelen og andre former for tvangsarbeid i kolonitiden».

I to år skal forskerne holde på, og blant annet se på om testamenterte gaver til ulike avdelinger, biblioteker og museer er blitt gjort mulig med profitt fra slaveri.

The Telegraph viser til at dette kom i kjølvannet av Rhodes Must Fall-kampanjen i 2015, da studenter krevde at statuen av den britiske imperialisten Cecil Rhodes utenfor Oriel College måtte rives. Oriel College er en del av Oxford, og universitetet nektet å bøye av for kravet.

Fjernet statue

Andre har derimot gitt etter for studentkrav, skriver de. Jesus College ved Cambridge fjernet en statue av en hane som ble plyndret under en britisk koloniekspedisjon til Nigeria på attenhundretallet. Queen Mary University i London fjernet i all stillhet en grunnstein lagt ned av belgiske Kong Leopold II.

Bristol University annonserte derimot at de ikke ville gi etter for krav om å endre navnet på Wills Memorail Building, oppkalt etter Bristols første universitetskansler Henry Overton Wills III, som bygde seg rikdom på tobakkshandel.

Ved utgangen av oktober ble det likevel kjent at Bristol har ansatt en ekspert på slaverihistorie for å granske båndene til kolonihistorien og om det er behov for at universitetet beklager noe.

Et par måneder før dette ble Glasgow University det første universitetet i Storbritannia til å varsle en erstatningspakke på grunn av bånd til slavehandelen.

Debatt også i Norge

Debatten om avkolonisering har bare vært som krusninger i Norge, sammenlignet med den gamle kolonimakten Storbritannia. Men den er heller ikke ukjent i norsk debatt. Som Khrono har skrevet om tidligere, var det steile fronter i den norske avkoloniseringsdebatten etter at Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH) våren 2018 vedtok en resolusjon om «Avkolonisering av høyere utdanning».

En gruppe forskere ved Universitetet i Oslo gikk blant annet hardt ut mot SAIH og mente at avkoloniseringsideologien de tok til orde for truer universitetene.

Rektor Svein Stølen og prorektor Gro Bjørnerud Mo ved samme universitet skrev at de ikke ville bruke begrepet «avkolonisering», men snakke om mangfold. SAIH-leder Beathe Øgård svarte den gang i Khrono at debatten er større enn bare mangfold og den «handler om ulike maktstrukturer i akademia om rekruttering og om pensum».