Debatt ● Hanne Flinstad Harbo og Svein Stølen
Legeutdanningen ved UiO må trappes opp
Norge har økonomi, kompetanse og kapasitet til selv å utdanne de fleste legene vi trenger i vår fremtidige helsetjeneste. Universitetet i Oslo mener at vi snarest må få et klart oppdrag fra myndighetene for å løse denne store samfunnsutfordringen.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De fire universitetene i Norge som har ansvar for profesjonsstudier i medisin (NTNU, UiB, UiO og UiT) er enige om at en opptrappingsplan for legeutdanningen i Norge nå i større grad må realiseres. Ifølge et stort utredningsarbeid som ble publisert i den såkalte «Grimstadrapporten» i 2019, bør Norge snarest øke antallet studieplasser for leger med 440.
Så langt har myndighetene tatt dette ansvaret kun «stykkevis og delt, ikke fullt og helt». UiT har de siste årene fått til sammen 55 nye studieplasser, mens NTNU, UiB og UiO har fått 40 studieplasser hver, hvis årets statsbudsjett vedtas. Det har dessuten oppstått en ny og overraskede situasjon, da det i høst for første gang ble angitt i statsbudsjettet spesifikt hvor enkelte studieplasser skal lokaliseres, henholdsvis på Sørlandet for UiO, ved Gjøvik for NTNU og i Stavanger for UiB.
En stor del av den videre økningen i studieplasser for leger må legges til Det medisinske fakultet ved UiO. Dette var også anbefalingen i «Grimstadrapporten» i 2019. Grunnen til dette er at UiO er lokalisert i den mest folkerike delen av Norge. Dette forholdet er spesielt viktig for den delen av legestudiet der våre legestudenter skal ha praksis ved ulike sykehus og i kommunal helsetjeneste. Undervisning og veiledning av studenter i sterke fagmiljøer og med mulighet for å treffe alle typer pasienter er svært viktig for legeutdanningen. UiO har veldig gode forutsetninger for å utvide antall studieplasser til det som trengs og med et studietilbud på fremste nivå. Det er vårt samfunnsoppdrag å bidra til å utdanne nok og gode leger for hele landet.
Ved Det medisinske fakultet UiO har vi derfor over lang tid planlagt for å øke kapasiteten for legeutdanningen. Som en del av dette, åpnet vi i allerede i august 2023 UiO Campus sør uten øremerkede midler fra statsbudsjettet. Fra denne høsten gjennomfører noen av våre legestudenter ved UiO ett av studieårene ved Sørlandet Sykehus HF, det vil si ved sykehusene i Kristiansand, Arendal og Flekkefjord samt i nærliggende kommuner. Fra høsten 2024 vil noen av legestudentene våre studere og bo på ved UiO Campus sør på Sørlandet i inntil tre studieår. Ikke bare benytter vi på denne måten en større andel av vår helseregion i legeutdanningen, dette vil også legge grunnlag for bedre rekruttering av ferdig utdannede leger utenfor Oslo og i Agder spesielt.
På lignende måte og av samme grunner har vi planlagt å starte en tilsvarende UiO Campus på Innlandet i 2025 med gjennomføring av de tre siste studieårene ved at studentene bor i Innlandet. Denne planen er forankret i vår intensjonsavtale med Sykehuset Innlandet HF fra 2022. Det er svært viktig for legeutdanningen ved UiO å videreutvikle vårt godt etablerte samarbeid med Sykehuset Innlandet HF, som lenge har vært UiOs viktigste samarbeidspartner vedrørende klinisk praksis og undervisning utenfor Oslo. UiO har hatt en samarbeidsavtale med Sykehuset Innlandet i ca. 20 år, og i dag har vi en avtale om praksisplasser for 134 studenter hvert år. I tillegg har vi ca. 25 UiO-ansatte i varierende stillingsandeler i helsetjenesten i Innlandet. Det er viktig og riktig nå å utvide dette samarbeidet med Sykehuset Innlandet HF og hele Innlandsregionen ved å etablere UiO Campus Innlandet i 2025.
Det medisinske fakultet ved UiO vil arbeide videre med planer for hvordan vi kan utdanne flere og gode leger, som skal arbeide i hele Norge, ved å videreutvikle både våre eksisterende og nye studiesteder. Vi etterspør flere studieplasser til UiO så snart som mulig. Vi tar ansvaret for å utvikle dette på best mulig måte, i samarbeid med våre kolleger både ved helseforetak og andre universiteter og høyskoler i Norge.
Nyeste artikler
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Risikofylt forskning, pandemier og biovåpen
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024