Lege Elin Andersen mistet sønnen: — Politikerne må stilles til ansvar

— Da landet igjen ble stengt ned like før jul, ble jeg helt fra meg av raseri, sier Elin Andersen til Khrono.

Sønnen hennes, Håkon, døde i mai i fjor. Nå vil hun at politikerne skal stilles til ansvar for at mange unge har slitt psykisk under den fortsatt pågående pandemien.

— Det er viktig å understreke at jeg har vært kritisk til nedstengingene og særlig de sosiale restriksjonene siden lenge før Håkon døde, sier Andersen.

— Det er nok nå

I en kronikk som ble publisert på nrk.no tidligere denne måneden, skriver Andersen om hvordan hun mener koronatiltakene har rammet unge voksne.

«Når meteren blir akkurat avstanden fra senga til ytterdøra, kan tankene bli korte. Kortslutte. Som dette livet. Sluttet kort. Snart 21 år. Tilbakefall av russykdom og en overdose piller en tidlig maidag i fjor. Det var ikke meningen. Telefonen var lagt til lading. Alarmen satt.», skriver Andersen i den gripende kronikken, som har fått mye oppmerksomhet både fra privatpersoner og media.

— Det har vært mange reaksjoner. Ettersom Håkon var en ganske privat person, har jeg vært i tvil om jeg har villet gå ut i offentligheten slik jeg nå har gjort.

— Men det er nok nå. Noen må stilles til ansvar. Politikerne må stilles til ansvar, sier Andersen, som for tiden er sykemeldt fra stillingen sin som overlege ved Sykehuset i Innlandet.

«Sorg tar tid, og det blir en god stund før jeg kan føle glede eller stolthet over å jobbe i et helsevesen styrt av stram økonomi. Hvor klokskap er erstattet med effektivitet. Hvor mennesker, både pasienter og ansatte, er redusert til tall, grafer og prosenter. Hvor helseteknokrater sitter tungt i polstrede stoler, mens pasientnært personell løper.», skriver Andersen i kronikken.

Hun utdyper overfor Khrono:

— Hvis noen trodde at fulle intensivavdelinger og presset kapasitet var noe som kom med pandemien, må de tro om igjen. Det er alltid fullt på intensivavdelingene om vinteren, sier Andersen.

—Respektløst

I fjor vår, omtrent et år inn i pandemien og like før Håkon døde, var det relativt stort mediesøkelys på hvordan pandemien hadde påvirket unges psykiske helse så langt.

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) var nedslående på mange måter. 15 prosent av studentene oppga at de i løpet av de siste to ukene hadde hatt selvmordstanker.

— Hele Norge legger bak seg et år preget av avstand og lite sosial kontakt. Det stikk motsatte av hva vi mennesker er vant til og trenger for å ha det bra, skrev daværende forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) i en pressemelding i forbindelse med fremleggelsen av SHoT-undersøkelsen.

En måned senere ble det avholdt toppmøte om studenters psykiske helse, der det blant annet ble formidlet at det nå skulle satses hardt på forskning som skulle kartlegge situasjonen og finne ut mer om hva som gjør at andelen som svarer at de sliter med alvorlige psykiske plager har økt med 13 prosentpoeng fra 2018 til 2021.

Så kom sommeren, og så kom høsten. Smittesituasjonen hadde stabilisert seg på et relativt lavt nivå, og i slutten av september åpnet samfunnet så å si helt opp igjen.

Men før jul var det altså «på'an igjen». Omikron gjorde sitt inntog i landet, smittetallene steg, og regjeringen valgte blant annet å innføre nasjonal skjenkestopp og anbefalinger om maks ti gjester i hjemmet.

— Jeg ble forbannet. Ettersom vi allerede hadde mistet Håkon, så kunne jo ikke katastrofen bli verre for akkurat oss. Men jeg tenkte på alle studentene som nå skulle reise hjem og møte gamle venner og kjente. Nå skulle de plutselig ikke få lov til det, sier Andersen.

— Vi var vaksinert og koronaviruset fører ikke lenger til alvorlig sykdom, særlig ikke hos unge voksne. Likevel stenger de ned igjen landet på nytt. Det er respektløst, fortsetter hun.

Debatt ● mette maria rønsen gjerskaug

Om åpenhet rundt psykisk helse hos stipendiater

Gjennomsnittlig intensivbelegg

I en av de siste risikorapportene fra Folkehelseinstituttet (FHI) kommer det tydelig frem at svært få barn har blitt alvorlig syke under pandemien. 99,7 prosent av de smittede under 17 år har ikke blitt innlagt på sykehus som følge av korona.

Forrige uke viste tall fra Helsedirektoratet at pasienter med korona utgjorde 2,5 prosent av de innlagte på norske sykehus.

Som koronapasienter telles ikke bare dem som er innlagt med korona som hovedårsak, men alle pasienter med korona som vurderes som smittefarlige for andre.

Disse utgjorde 30,3 prosent av de innlagte på intensivavdeling tirsdag forrige uke.

— Så langt i pandemien har gjennomsnittlig intensivbelegg i Norge likevel ikke ligget høyere enn normalt, med unntak av senhøsten 2021 da mange deltapasienter var innlagt. Dette skyldes at færre øvrige pasienter enn normalt har hatt behov for intensivbehandling. Særlig var det færre trafikkulykker, infeksjonssykdommer og alvorlige kardiovaskulære hendelser i første del av pandemien, uttalte assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad til VG i forbindelse med de siste tallene.

Elin Andersen sukker oppgitt.

— Var ikke situasjonen rundt omikron og pandemien såpass usikker før jul at regjeringen var nødt til å gjøre noe?

— Nei. De aller fleste blir ikke syke av dette viruset. Det er noe vi vet og noe vi har visst lenge. Folk dør av influensa også, men vi stenger ikke ned landet hver influensasesong av den grunn. Den første nedstengningen i mars 2020 kan til dels forsvares. Da visste vi ikke omfanget, sier Andersen, og fortsetter:

— Men vi kan ikke sammenligne helsevesenet vårt med helsevesenet i for eksempel Italia. I Norge har vi veldig god avstand, vi har god grunnhelse og vi har et frikortsystem som sørger for at medisiner til kronisk syke er gratis. Det er ikke som Italia der akuttmottaket fylles opp av folk som hiver etter pusten uten forsikringer. Hvorfor skal vi da løpet etter dem og ha de samme tiltakene?

Student i pandemitid

Hun føler at studietiden ble spolert – sender stikk til OsloMet

Mener helsevesenet må stilles til ansvar

I løpet av intervjuet med Khrono understreker Elin Andersen flere ganger at hun ikke ønsker å fremstå som «rusmammaen som mistet sønnen sin og som legger skylden på alle andre for det». Det hun ønsker er at debatten om hvordan koronatiltakene har påvirket den psykiske helsen til unge voksne.

— Jeg er veldig skuffet over legestanden. Det er nesten ingen som har tatt til motmæle. Men mest av alt er jeg skuffet over politikerne som har innfør strenge sosiale restriksjoner opptil flere ganger gjennom hele perioden, sier Andersen, og legger til:

— Kuren dreper mer en sykdommen, er det noe som heter.

— Mener du at man etter den første nedstengningen ikke skulle hatt noen sosiale restriksjoner som følge av pandemien og smittesituasjonen?

— Ungdommer og unge voksne blir ikke syke av dette viruset, så hvorfor skal man da stenge ned universiteter og høgskoler, puber og barer og andre sosiale samlingsplasser for denne aldersgruppen? De unge i dag har evne til å være hensynsfulle. Eldre og sårbare måtte ha skjermet seg fra samfunnet, men de unge burde kunne leve som normalt.

Andersen er tydelig på at noen, nærmere bestemt politikerne, etter hvert må stilles til ansvar for at mange unge voksne har mistet det som kanskje er den viktigste perioden i livet sitt rent sosialt de siste to årene.

— Helsevesenet har sviktet de unge totalt under pandemien. Man er blitt så opptatt av smittetall og død at det ikke lenger snakkes om hva som er livet, og hva det vil si å være ung.

— Neste gang politikerne bestemmer seg for å stenge ned samfunnet og innføre sosiale restriksjoner, foreslår jeg at flytter inn på en liten hybel og betaler 80 prosent av inntekten sin i husleie. De kan prøve å styre regjeringen via en ustabil internettilgang, og virkelig få kjenne litt på hvordan det er å være usynlig. Kanskje vil de da forstå, avslutter Elin Andersen.