Toppmøte

Nå skal det forskes på studentenes psykiske helse

Forskningsoppdraget skal lyses ut snarest.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) sa under onsdagens toppmøte at Kunnskapsdepartementet skal bevilge penger til et større forskningsprosjekt om studenters psykiske helse.
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

— Vi ønsker bevilge penger til et større forskningsprosjekt som skal undersøke studentenes psykiske helse. Hva er det som gjør at de rapporterer at de sliter med den psykiske helsen? Hva er fellesnevneren for de som sliter mest?

Det var blant flere av spørsmålene forskning- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H) ønsker svar på.

Ideen om å sette i gang et større forskningsprosjekt for å kartlegge nettopp dette, fortalte Asheim om helt innledningsvis under onsdagens toppmøte om studenters psykiske helse (som du kan se her).

Forskningsoppdraget vil bli lyst ut så raskt som mulig, opplyser Kunnskapsdepartementet. Hvor mye penger som settes av er ikke kjent.

FAKTA

Programmet for toppmøtet om studentenes psykiske helse

13.30-13.50 Velkommen

Innledninger ved:

  • 13.30 – 13.35 Henrik Asheim, forsknings- og høyere utdanningsminister
  • 13.35 – 13.40 Maria Jahrmann Bjerke, statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet
  • 13.40 – 13.45 Felipe Garcia, NSO - Norsk studentorganisasjon
  • 13.45 – 13.50 Anne Husebekk, Universitets- og høyskolerådet

13.50 – 14.20 Temabolk: Studentenes psykiske helse

Innledninger ved:

  • Peder Kjøs, leder for Kjøs-utvalget
  • Kari Jussie Lønning, leder for styringsgruppa SHoT
  • Anne K. Mullaly, leder helsefremmende arbeid SiO
  • Christine B. Bringager, leder fagråd psykisk helsevern

14.25 – 14.55 Panelsamtale

  • Henrik Asheim
  • Peder Kjøs
  • Kari Jussie Lønning
  • Felipe Garcia

14.55 – 15.00 Oppsummering og avslutning

Negativ utvikling over tid

For tallene fra Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT), viser en gradvis forverring av studentenes psykiske helse fra 2010 til nå.

Bare siden 2018 til i dag, har prosentandelen som svarer at de sliter med alvorlige psykiske plager økt med 13 prosentpoeng.

Denne negative utviklingen har altså eksistert også før koronapandemien rammet Norge.

— Både vi og dere (myndighetene, journ. anm.) har vært bekymret for dette siden før pandemien. Det som har blitt gjort til nå er ikke nok. Derfor er jeg spent på å høre mer om denne forskningen, sa nestleder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Felipe Garcia, og mener det er på høy tid å finne ut hvorfor man ser denne negative utviklingen.

Hard skyts mot bagatellisering

Garcia var under toppmøtet opptatt av å poengtere at man må få bort det han opplever som en retorikk om at man skal vente med å sette inn tiltak før det som nå varsles som alvorlige psykiske symptomer, utvikler seg til alvorlige lidelser.

Også flere andre studentledere har gått knallhardt ut mot retorikken til blant andre psykolog Peder Kjøs, etter at han la frem en rapport om folks psykiske helse under pandemien i slutten av april.

Kjøs var også på plass under toppmøtet, og forsvarte at det er viktig å ikke sykeliggjøre alle med milde symptomer.

— Det er viktig å normalisere det å ha det ugreit. Det er ikke slik at alle som sier de har det ugreit vil utvikle alvorlige psykiske lidelser. De aller fleste vil finne ut av det, sa Kjøs og la til:

— Vi kan ikke skape en forventning om at dersom du synes det er litt kjipt i studietida, så går du ned i det svarte hullet.

— Kan ikke bruke gjenåpningen som hvilepute

Statsråd Asheim og flere med ham mente at det viktigste fremover vil være å få åpnet campusene og få på plass igjen de fysiske forelesningene.

Men NSO-nestlederen advarte mot å tro at de psykiske plagene studentene nå rapporterer om bare vil forsvinne når pandemien er et tilbakelagt kapittel.

— 45 prosent sier de har symptomplager og det kan bli verre. Vi kan ikke bruke gjenåpningen som en hvilepute. Vi må finne ut hvorfor vi har kommet hit, sa Garcia.

Nestleder i NSO, Felipe Garcia, var klar i talen under toppmøtet onsdag.

Det mente også lederen for studentunionen ved Høyskolen Kristiania, Kristoffer Egset, som var blant flere som sendte inn spørsmål i forkant eller underveis i toppmøtet.

— Er det ikke på tide å gå i fakkeltog for å finne ut hva som er grunnen til at vi ser disse dårligere og dårligere tallene? spurte Egset, etter å ha gjentatt sin kritikk av Kjøs' sine tidligere uttalelser om studentenes psykiske helse.

Kan demografien ha med saken å gjøre?

Kjøs, som alle andre i panelet, ønsker forskning på problemstillingen velkommen.

— Jeg mener det er veldig viktig å forske på dette. Jeg får meg ikke til å tro at det bare blir verre og verre å være student. Kanskje man må se på demografien? svarte psykologen.

Psykolog Peder Kjøs lanserte en teori om hvorfor studentenes psykiske helse kan ha blitt forverret de senere årene.

Han lanserte også en teori om at det kanskje henger sammen med at akademia de senere årene har blitt mer åpent, at utdanning er mer og mer tilgjengelig for alle grupper.

— Det er en interessant teori. Og dette (dårligere psykisk helse blant studenter, journ. anm.) er ikke et særnorsk fenomen, dette skjer i mange land, sa Asheim.

Statsråden viste til en undersøkelse blant norske elever, hvor det plutselig i 2009 kom frem at elevene opplevde hverdagen mer stressende.

— Det eneste som utpekte seg som en endring var at iPhone hadde blitt allemannseie i 2009. Derfor er jeg interessert i denne forskningen, slik at vi kan gi bedre svar i fremtiden, sa Asheim.

Powered by Labrador CMS