studenters helse og trivsel

Vil ha toppmøte om studenters psykiske helse før sommeren

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim vil følge opp rapporten og de nye funnene om studenters helse og trivsel under koronapandemien.

Statsråd Henrik Asheim vil nå ha toppmøte for å diskutere tiltak for stå bedre studenters helse og trivsel.
Publisert

— Hele Norge legger bak seg et år preget av avstand og lite sosial kontakt. Det stikk motsatte av hva vi mennesker er vant til og trenger for å ha det bra. Ensomheten rammer også studentene i aller høyeste grad. Denne undersøkelsen må vi bruke til å diskutere hva vi i felleskap kan gjøre for å bedre studentenes psykiske helse både på kort og lang sikt. Derfor inviterer vi studenter, sektoren og helselinjen til et toppmøte med studentenes psykiske helse som tema, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H), i en pressemelding fra departementet.

Fakta

Ekstra SHoT 2021

Undersøkelsen om studenters helse og trivsel (SHoT) har blitt gjennomført hvert fjerde år siden 2010. Undersøkelsen denne våren er en mindre omfattende tilleggsundersøkelse utført for å kartlegge situasjonen under koronapandemien.

Undersøkelsen gjøres av studentsamskipnadene, med samskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim i spissen. Undersøkelsen utføres av Folkehelseinstituttet.

  • Les også: hele rapporten her

Sentrale funn i tilleggsundersøkelsen

  • 7 av 10 studenter vurderer den digitale undervisningen som dårligere eller mye dårligere sammenlignet med tradisjonell undervisning.
  • 8 av 10 studenter oppgir manglende kontakt med medstudenter og mindre engasjerende forelesninger som de viktigste utfordringene.
  • Fire av ti studenter har søvnproblem.
  • 54,4 prosent av studentene sier de er ensomme. I 2018 var det samme tallet 23,6 og i 2014 var det 16,5.
  • Det har vært en jevn økning av andelen som rapporterer selvmordstanker siden 2010; fra 8 % i 2010, til 15 % i 2021.
  • Fire prosent oppgir å ha forsøkt å ta sitt eget liv.
  • Mer enn 4 av 10 studenter (43 %) oppfyller de formelle kriteriene for en insomnidiagnose. Det har vært en jevn økning i søvnproblemer siden 2010.
  • Hele 44 % savner ofte/svært ofte noen å være sammen med, 24 % føler seg ofte/svært utenfor, mens 37 % føler seg ofte/svært ofte isolert.
  • Over halvparten (54 %) av studenter svarer ofte/svært ofte på minst ett av disse tre spørsmålene.
  • Én av seks studenter svarer ofte/svært ofte på alle tre spørsmålene om ensomhet

Toppmøtet vil bli arrangert før sommeren, sammen med Helse- og omsorgsdepartementet.

La fram nye tall om studenter under pandemien

Mandag 26.april la det som kalles Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) fram en tilleggsundersøkelse, ett år før deres neste undersøkelse skal gjennomføres.

Resultatet er nedslående på mange områder. 15 prosent av studentene oppgir at de, de siste 14 dagene før de ble stilt spørsmålene i mars, hadde hatt selvmordstanker. 4 prosent av studentene svarer at de har forsøkt å ta livet sitt.

— Det er ingen tvil om at dette er et høyt tall, men man må være oppmerksom på at man her har svart på om man noen gang har forsøkt dette, altså utover den aktuelle koronaperioden og studieperioden, peker leder for SHoT, Kari Jussie Lønning på til Khrono da undersøkelsen ble lagt fram mandag formiddag.

Hun trekker fram et annet tall.

— Vi ser at når vi spør om studentene har hatt selvmordstanker noen gang svarer 23 prosent ja, når vi spør om de siste 14 dagene svarer 15,1 prosent ja. Dette er fortsatt et veldig høyt tall, og det er nesten doblet siden 2010. Dette må vi på største alvor, sier Lønning.

Samtidig mener hun det er viktig å huske på at for mange vil denne tilstanden bedres og endres når landet igjen åpner opp og livet normaliserer seg for studentene.

— Har prioritert studentene

— Er det snart på tide å gjøre noe for studentene, framfor å fortsette å spørre dem om hvordan de har det?

— Regjeringen har prioritert studentene gjennom pandemien. Vi har blant annet gitt studentsamskipnadene penger til å bygge opp sitt psykiske helsearbeid og til å sette i gang ulike lavterskeltilbud, svarer Henrik Asheim Khrono i en epost.

Han legger til:

— Vi vil fortsette å følge opp studentene fremover, og vil derfor invitere til dette toppmøtet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet. Da kan vi i fellesskap diskutere hva vi kan gjøre for å bedre studentenes psykiske helse både på kort og lang sikt.

— Vi skjønner at man håper og tror alt blir bedre til høsten, men hva kan man/vil man gjøre med tanke på de studentene som har hatt sitt første år stort sett isolert fra medstudenter og uten tilhørighet til studiested/campus?

— Det er ingen tvil om at det har vært et krevende år for de som var nye studenter i høst. Jeg opplever at både vi og utdanningsinstitusjonene har vært ekstra opptatt av de yngste studentene, som kanskje ikke har det sosiale nettverket mer erfarne og eldre studenter har, understreker Asheim.

— Vi skal ta vare på dette kullet også fremover. Hvilke tiltak som er mest treffsikre, skal vi finne ut sammen med studentorganisasjonene og sektoren. Kanskje er det en idé å ha en egen fadderuke for andreårsstudenter, som mistet mye av den viktige tiden i fjor, spør Asheim.

— Avstand og lite kontakt for hele Norge

I pressemeldingen trekker Asheim også fram at hele Norge har lagt bak seg et år preget av avstand og lite sosial kontakt.

— Det er stikk motsatte av hva vi mennesker er vant til og trenger for å ha det bra. Ensomheten rammer også studentene i aller høyeste grad. Denne undersøkelsen må vi bruke til å diskutere hva vi i felleskap kan gjøre for å bedre studentenes psykiske helse både på kort og lang sikt. Derfor inviterer vi studenter, sektoren og helselinjen til et toppmøte med studentenes psykiske helse som tema, sier Asheim i følge pressemeldingen.

Tidligere i år har regjeringen gitt studentsamskipnadene penger til å bygge opp sitt psykiske helsearbeid, som skal supplere det kommunale helsetilbudet. I tillegg har studentsamskipnadene og utdanningsinstitusjonene fått penger til å ansette studenter som skal drive faglig og sosial oppfølging av sine medstudenter.

De yngste sliter mest

— Vi har vært bekymret for konsekvensene av pandemien siden 12.mars i fjor. Nettopp derfor har vi vært så opptatt av at særlig førsteårsstudentene må følges godt opp og vi har hatt to utvalg som har gitt myndighetene og utdanningsinstitusjonene råd om hvilke tiltak vi bør vurdere. Som et resultat av dette har det kommet både penger og tilbud på plass som skal hjelpe studentene faglig og sosialt, sier Asheim.

Ifølge SHoT-undersøkelsen er det de yngste studentene som har høyest nivå av psykiske plager. Omfanget av ensomhet er også størst blant de yngste studentene.

— Jeg opplever at både vi og utdanningsinstitusjonene har vært ekstra opptatt av de yngste studentene, som kanskje ikke har det sosiale nettverket mer erfarne og eldre studenter har. Undersøkelsen bekrefter denne antakelsen og viser at det er de yngste som i minst grad søker hjelp. Det mener jeg forteller oss at har vært riktig å prioritere de yngste, sier Asheim.

I undersøkelsen svarer 9 av 10 studenter at de gjennomfører studiene sine i det tempoet de hadde planlagt. Det er en økning fra de tidligere SHoT-undersøkelsene.

— Det er imponerende at nesten alle studenter holder det tempoet de hadde planlagt på studiene, til tross for et krevende år. Det er viktig for studentene selv, men også for samfunnet som etter hvert vil få tilgang på flinke folk i alle sektorer, sier Asheim.

— Alarmerende tall

— Dette er ekstremt trist. Tallene viser at vi som samfunn ligger på alvorlig etterskudd. Studentene må prioriteres i politikken og i stortingsperioden som kommer, sier leder av Velferdstinget i Oslo og Akershus, Idun Kløvstad, til Khrono.

— Tallene er dystre, og dessverre ikke overraskende for oss i velferdstingene, fortsetter Kløvstad.

Erlend Hermansen er leder i Tekna Student.

— Dette er alarmerende tall som viser at utviklingen går i helt feil retning. At over halvparten av studentene sier de er ensomme er alvorlig, men at dette faktisk er en økning på 30 prosent siden 2018 er skremmende. Flere langsiktige tiltak må på plass nå og det haster. At studenter sliter er ikke et koronaproblem, det er samfunnsproblem som det er på tide å gjøre noe med, sier Hermansen.

— Nå må de unge først i køen

Andreas Oftedal er leder for Høyres Studenter.

Oftedal trekker fram at politikere har snakket mye om at korona-pandemien har vært tøff for studentene.

— Jeg tror ikke noen har innsett hvor alvorlig det faktisk er. Tallene vi nå ser viser hvor kritisk situasjonen er, og det er helt tydelig at det må tas ordentlige grep. Studentene har lidd store tap under pandemien, og prisen de betaler er høy. At så mange unge mennesker opplever alvorlige psykiske symptomplager er skrekkelig. Det er på tide å slå alarm, sier Oftedal, i en pressemelding.

Han fortsetter:

— Studentene kan ikke ha en sommer til i ensomhet, en eksamensperiode til uten lesesal eller lenger tid i økonomisk uro. Høyres Studenter har en tydelig oppfordring til sin egen minister: Innse alvoret, og ta grep. Vi krever at psykolog-køene reduseres, at lavterskeltilbudene utvides og at også førsteårsstudenter som ikke har hatt mulighet til å finne ekstrajobb i korona-året får mer støtte.

Og han legger til at Høyres Studenter forventer at helsemyndighetene tar dette alvorlige bildet med i vurderingen av videre vaksine-strategi.

— For oss er det vanskelig å se at ikke de unge nå må først i køen, understreker Oftedal.

Powered by Labrador CMS