Enten tas avgjørelsene på feil måte, eller på feil grunnlag, skriver Mari Devik til rektor Curt Rice (t.v.). Waaler, styremøte, Curt Rice. Foto: Ketil Blom Haugstulen
Enten tas avgjørelsene på feil måte, eller på feil grunnlag, skriver Mari Devik til rektor Curt Rice (t.v.). Waaler, styremøte, Curt Rice. Foto: Ketil Blom Haugstulen

Det som er bra nok for studentene våre må da være mer enn bra nok for rektor

Ledelse. Mari Devik ved OsloMet stiller spørsmål ved hvilket signal det sender studentene å ikke benytte ledelseskompetansen i eget fagmiljø.

Publisert

Jeg skal forsøke å holde dette innlegget kort, saklig og konsist. Jeg vil ikke ha en pågående «ordkrig» med rektor eller andre i ledelsen ved OsloMet. Men, det tilsvaret som kom mandag fra rektor gjør at jeg føler at jeg er helt nødt til å rette opp i noen tydelige misforståelser samtidig som jeg er veldig glad for deler av det rektor skriver i sitt innlegg.

OsloMet drives mer og mer likt et privat selskap.
Mari Devik
Rådgiver, OsloMet

Og dette vil jeg understreke; jeg er veldig glad for at det jeg skrev ble oppfattet som såpass viktig at det krevde et svar. Jeg er glad for at jeg (og dermed alle de som er enige med meg) blir hørt, og for at det virker som rektor tar det jeg skriver alvorlig. Det at det åpnes for konkrete forslag til hvordan ledelsen kan bli bedre er noe jeg vil oppfordre alle dere som er enige i det jeg skrev i mitt forrige innlegg til å ta alvorlig. Vi er mange som mener at mye kan gjøres på en annen måte, og en invitasjon til å komme med forslag bør absolutt benyttes.

Det er én ting jeg gjerne vil nevne, som er viktig midt i dette. Det handler ikke om Anita Krohn Traaseth. Min personlige mening om henne som ledertype er ikke det som skal være i fokus. Min kommentar handler om måten å lede en høyere utdanningsinstitusjon i Norge på.

Jeg vil få lov til å avkrefte det rektor Rice skriver når han sier at jeg hevder at effektivisering ikke kan føre til økt kvalitet. Det har jeg ikke sagt. Men, effektivisering er ikke Svaret. Vi opplever i økende grad at fokuset ligger på tall og på nedbemanning av administrasjon. Jeg tror ikke noen av oss, og da mener jeg ledere, forskere, administrasjon og studenter, er tjent med «Administrasjon for fremtiden» (et program som skal effektivisere administrasjonen ved OsloMet).

Rektor etterlyser eksempler på hva som kan bli bedre, hva som kan gjøres på en annen måte. Jeg ønsker meg en annen vinkel på samspillet mellom administrasjon, forskere og studenter. Jeg tror vi kan gjøre det så mye bedre hvis fokus skiftes vekk fra nedskalering og over til samarbeid. Dét er en type effektivisering jeg tror på.

Noe av min bekymring bunner i at det virker som OsloMet stadig drives mer og mer likt et privat selskap. Fra vårt ståsted (de ansatte), ser det ut som valg blir tatt slik at de som sitter øverst i ledelsen skal få lov til å gjøre ting akkurat slik de vil. Strukturer endres slik at maktbalansen holdes slik øverste ledelse ønsker. Det er ikke slik det skal være på et universitet. Og hvis jeg tar feil, da vil jeg gjerne tilbake til det jeg skrev i forrige innlegg:

Avgjørelser og prosesser skal være forståelige for dem de berører. Så; enten tas avgjørelsene på feil måte, eller på feil grunnlag. Og det burde egentlig ikke være så vanskelig å rette opp i. Jeg har tillit til at rektor med ledergruppe kan klare det. For jeg skal love én ting: Dere vil ikke miste oss. Tilliten fra ansatte som trives på jobb er uvurderlig. Tilliten fra samfunnet til at OsloMet som nytt universitet kan leve opp til den standarden de etablerte norske universitetene har er helt essensiell.

Vi har mulighet til å rette opp i feil som er gjort. Ledergruppa har tid og mulighet til det. Det er mulig å snu og ta en annen vei. Bruk noen av de flinke foreleserne fra studiet i organisasjon og ledelse til å lære å bli en bedre leder. Det som er bra nok for studentene våre må da være mer enn bra nok for rektor? Hvordan skal studentene kunne stole på at vi gir dem dannelsen og utdannelsen de trenger for å komme ut i samfunnet hvis ikke vår egen rektor gir uttrykk for at han stoler på de læringskreftene vi har?

Og, i en tid hvor vi heldigvis har stadig høyere utdanningsnivå mener jeg det er så fryktelig viktig å holde på deler av den klassiske universitetsutdanningen. Naturligvis er det politikk i valg som må tas, også ved universiteter. Men, det som skiller universiteter fra videregående skoler politisk er at vi historisk sett bestemmer selv. Da mener jeg også at det er viktig å ha en rektor som ikke tar de tabloide valgene. Det ønsker jeg meg i større grad.

Uansett, jeg vil avslutte dette med å oppfordre alle dere som har gitt uttrykk for at dere er enige med meg til å ta vår rektor på ordet. Fortell ham hva dere ønsker, fortell hvordan dere tenker at dette universitetet skal bli bedre og ledes på en bedre måte. Jeg vet at jeg ikke er den eneste som har lyst til å rope.