LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
lønnsoppgjør
Langt færre fikk store lønnstillegg. — Unntaksår
En gjennomgang av lønnsoppgjørene ved seks universiteter viser at langt færre fikk over 80.000 i lønnsøkning i år sammenlignet med året før.
Publisert
Høstens lokale lønnsforhandlinger i universitets- og høgskolesektoren er avsluttet rundt om i landet.
Gjennomgangen som Khrono har gjort av forhandlingsresultatene ved utvalgte universiteter, viser at noen ansatte har fått justert lønna kraftig. Men tendensen er også at langt færre stikker av med store lønnsøkninger sammenlignet med 2021.
Ved Universitet i Bergen (UiB) fikk én ansatt over 100.000 kroner i lønnsøkning. Ytterligere åtte fikk over 80.000 kroner mer i lønn. Samtlige er professorer.
Til sammenligning fikk 55 ansatte over 80.000 kroner i lønnsøkning for ett år siden, og seks fikk over 100.000 kroner.
Ønsket utvikling
Betyr endringen at lønnsoppgjøret er mer moderat i år?
— Universitetsledelsen har de siste to-tre år hatt som føring for lønnsoppgjøret at tilleggene skal spres relativt tynt utover de ansatte. I år skjedde to ting, tror jeg. Dekanene, som har en del å si for lønnsoppgjøret, har hørt mer på føringen fra universitetsledelsen, og for det andre har lønnstrinnene forsvunnet. Uten lønnstrinn kan man gi de fleste ganske små beløp om det er det man vil, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiB, Kjell Erik Lommerud.
Disse to faktorene gjorde det lettere å spre den lokale potten til flere, mener Lommerud.
— Det var mange flere i årets lønnsoppgjør som fikk noe, mens det var vanskelig å finne penger til å gi enkelte veldig mye, sier Lommerud.
— Er det positivt eller negativt at færre fikk store lønnsøkninger?
— Vi er ikke mot lønnsforskjeller etter innsats og oppnådde resultater, men nå begynner disse forskjellene å bli ganske store, så det kan kanskje være på tide å gi litt til mange.
— Når den lokale lønnspotten blir spredt tynt utover og mange får 5.000 eller 10.000 kroner i lønnsøkning, kan det imidlertid være vanskelig for en fagforening å utøve kontrollrollen sin om lønnsforskjellene er saklige. Hvis folk har hundre tusen i lønnsforskjell, går det an å ha en mening om dette kan begrunnes i ulik innsats for å nå organisasjonens mål. Hvis lønnsforskjellen er ti tusen er det svært vanskelig å ha noen mening om dette, sier Lommerud.
NTL: — Positivt
Den samme tendensen kan også sees hos Universitetet i Oslo (UiO).
I fjor gikk 94 UiO-ansatte opp over 80.000 kroner i lønn. 36 av disse økte lønna med over 100.000 kroner.
Tilsvarende tall for 2022 viser at én ansatt fikk over 100.000 kroner i lønnsøkning. 16 fikk over 80.000 kroner, viser protokollen for Unio og Akademikernes avtale.
Alle UiO-ansatte som tilhører LO- og YS-avtalen fikk minst 15.300 kroner, mens det høyeste, individuelle tillegget var 25.500 kroner.
Det opplyser hovedtillitsvalgt i NTL ved UiO, Natalia Zubillaga.
I fjor reagerte hun på at 22 ansatte i sin avtale fikk over 100.000 kroner i lønnstillegg. Hun har tidligere vært svært kritisk til at enkelte ansatte får store lønnsøkninger.
— Det er positivt at vi ser færre store lønnsøkninger i år, men jeg tror ikke det skyldes en endring i politikken, eller at flere har fått mer. Jeg tror det heller skyldes at potten måtte bli brukt til et generelt tillegg til alle og at det dermed har vært færre penger å forhandle om individuelt. Det har ikke vært rom for store tillegg.
Ville sikre alle
Zubillaga sier videre at NTL aldri har fremmet et krav over 100.000 kroner nettopp fordi det vil føre til at enkelte får mye på bekostning av andre.
Hun forklarer at strategien i år var å sikre at alle fikk noe i de lokale lønnsforhandlingene.
— I dag er alle rammet av en pressa økonomisk situasjon, og NTL UiO mente at det ville være bedre å sikre alle noe. Derfor gikk vi for et generelt kronetillegg til alle. Det var en forventning fra noen at de skulle få et individuelt tillegg i år, men det har vært langt færre skuffa medlemmer enn tidligere år. Mange har vært positive til årets resultatet, sier Zubillaga.
Landets største universitet, NTNU, opplyser at de er i mål med lønnsoppgjøret, men protokollen er foreløpig ikke undertegnet. Det er fordi oppgjøret har «vært særlig krevende rent teknisk og det er behov for en grundig gjennomgang for å sikre at det vi ble enige om i forhandlingene er det som leses inn i lønnssystemet», opplyser HR-sjef Arne Kr. Hestnes.
Lavere summer
Ved OsloMet har ingen fått over 80.000 kroner, i motsetning til fire i fjor. Det største lønnstillegget er på nesten 75.000 kroner i avtalen til Unio og Akademikerne. Som kjent kom ikke NTL til enighet med OsloMet om en avtale, og de har nå sendt en stevning til Statens lønnsutvalg.
Oversikten viser videre at 21 OsloMet-ansatte har fått over 50.000 kroner mer i lønn.
Det samme kan vi se ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) der ni ansatte fikk økt lønna med over 80.000 kroner i fjor. I år er den høyeste enkeltsummen 52.300 kroner og kun tre andre fikk over 50.000 kroner.
Heller ikke ved Universitetet i Agder fikk noen ansatte over 80.000 i lønnsøkning. En ansatt fikk 70.642 kroner, men 13 andre ansatte fikk over 50.000 kroner mer i lønn.
Ved Nord universitet fikk en professor 55.000 kroner i økt lønn, mens to andre fikk 50.000.
Trolig unntaksår
Spørsmålet er om tiden for store lønnsøkninger er forbi?
Forsker ved Fafo, Kristine Nergaard, har lønnsoppgjør som et av sine ekspertområder. Hennes analyse av tallene presentert i denne saken er at det trolig er snakk om et unntaksår.
— Det er altfor tidlig å konkludere med at tiden for store lønnsøkninger er forbi. Sett utenfra er det i hvert fall lite som tyder på det. Arbeidsgiver vil fortsatt være interessert i bruke lønnsmidler for å premiere ansatte de mener det er viktig å beholde. Jeg tviler på at det blir mindre konkurranse om de beste eller mest attraktive folkene.
Nergaard tror nedgangen skyldes en kombinasjon av den omfattende omleggingen av lønnsforhandlingene, Forskerforbundet som har byttet tariffområde og den krevende økonomiske situasjonen i Norge.
— Vi har lagt et år med høy lønns- og prisvekst bak oss og det peker fremover til et trøblete år. En mulig forklaring er at alle skal få et greit lønnstillegg i et vanskelig år. Dessuten kan det være ekstra oppmerksomhet blant Forskerforbundets medlemmer om noen få stikker av med høye tillegg eller mye av pengene. Det ville vært dårlige reklame for Forskerforbundet som har argumentert for at dette er beste løsning for alle medlemmene.
