Debatt ● Geir Røsvoll
Lærerutdanning er nøkkelen i rekrutteringskrisa
Vi skal bygge institusjoner for lærerutdanning i et 30-årsperspektiv. Det er en investering i framtida. Da må rammevilkårene være forutsigbare, skriver påtroppende leder i Utdanningsforbundet.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Søkningen til lærerutdanningene har stupt de siste årene. I dag står 1275 studieplasser ledige i lærerutdanninger over hele landet. Lærerutdanningene ved NTNU, som jeg kjenner godt, har for første gang for få søkere.
Færre studenter betyr
manglende inntjening for institusjonene, og dette kan igjen bety at fagmiljøer
som vi trenger, reduseres eller splittes. Dette er det siste vi trenger i
dagens situasjon. Vi må opprettholde en utdanningskapasitet som tilsvarer
behovet for nye lærere, og lærerutdanningene må finansieres for å ivareta flere
funksjoner.
Rekrutteringssituasjonen i barnehager og skoler er på et kritisk nivå. 19 % av de ansatte i undervisningsstillinger i skolen, mangler lærerutdanning. 30% av barnehagene klarer ikke å oppfylle barnehagelærernormen.
Lærerutdanningens formål er mer enn å utdanne nok lærere. Noen av de oppgavene som lærerutdanningen ivaretar, kan på sikt bidra til å løse de samfunnsutfordringene lærermangelen fører med seg. I tillegg til å utdanne mange nok og gode nok lærere, skal lærerutdanningen være et kraftsentrum i utviklingen av kunnskap om barnehagens og skolens innhold og praksis. Dessuten må lærerutdanningene kunne bidra til etter- og videreutdanning av lærere over hele landet.
I tillegg til å utdanne mange nok og gode nok lærere, skal lærerutdanningen være et kraftsentrum i utviklingen av kunnskap om barnehagens og skolens innhold og praksis.
Geir Røsvoll
Lærerutdanningene er navet i utviklingen av ny kunnskap om utdanning og om lærere. Ingen andre forskningsmiljøer har den samme bredde- og dybdekunnskapen om lærerprofesjon og praksis. Det siste tiåret har institusjonene jobbet hardt og målbevisst med å heve sin forskningskompetanse.
Ifølge ekspertgruppen som nylig har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om styringen av lærerutdanningene, har styrkingen av forskningskompetansen vært en suksess. Både i grunnskolens og barnehagens lærerutdanninger arbeides det mer systematisk og målrettet med forskning og det er en positiv utvikling av tallene for publisering (Mausethagen m.fl. 2023). Det ville være et alvorlig tilbakeslag, dersom institusjonene i dagens situasjon skal tappes for ressurser.
Ekspertgruppens arbeid bereder grunnen for råd til
regjeringen om, eller hvordan rammeplaner skal fortsette å være et viktig
styringsverktøy i lærerutdanningen. Disse rådene vil komme i juni.
Kunnskapsgrunnlaget forteller om en flora av mer eller mindre sammenhengende
styringsverktøy i sektoren. Det er ingen selvfølge at de ulike virkemidlene
trekker i samme retning. De finansielle virkemidlene er ikke noe unntak, og
slik gruppen uttrykker det i sin rapport, kan de ulike finansielle virkemidlene
sende et mangfold av signaler med hensyn til prioriteringer og
forventninger.
Lærerutdanningene er, og har i mange år vært preget av at myndighetene leter etter de gode styringsmekanismene som man sikre gode og likeverdige lærerutdanninger, som også kan bidra til en god og likeverdig utdanningssektor i hele landet. I dette arbeidet er det viktig å opprettholde og utvikle kvalitet – ikke å bygge ned.
Min bønn til Sandra Borch i en tid hvor både lærerutdanning, skole og barnehage har rekrutteringsutfordringer, er ha følgende rettesnor i det kommende arbeidet:
Statsråden må sørge for å opprettholde finansieringen av de fagmiljøene som møysommelig har bygget seg opp i lærerutdanningene.
Hun må også sørge for at alle viktige parter blir delaktige i beslutninger som vedrører styring og organisering av lærerutdanningen. Lærerprofesjonen må være representert i alle prosesser og samarbeidet som har betydning for styring og utvikling av lærerutdanningene.
Vi skal bygge lærerutdanningsinstitusjoner i et 30-årsperspektiv. Da må rammevilkårene være forutsigbare. Det er en investering i framtida.
Nyeste artikler
De nasjonale strateger — hvor ble de av?
Reagerer på upresis tallbruk om læreropptak
Topptidsskrift granskes etter påstander om fusk. Har mer enn 1000 norske artikler
Én av tre britiske studenter frykter universitetskonkurs
Norge trenger svenske forskningstilstander
Mest lest
Studenter utvist fra fransk universitet. Norske Anna frykter at hun står for tur
Ansettelsessaken i Bergen: En faglig tautrekking
Slik gjekk det då professoren spurte ChatGPT om litteraturtips
Svensk dom over norsk akademia: For mykje kvantitet, for lite kvalitet
Reagerte på NTNUs språkbruk i økonomisak. — Gjør meg kvalm