Debatt ● Geir Røsvoll

Lærerutdanning er nøkkelen i rekrutteringskrisa

Vi skal bygge institusjoner for lærerutdanning i et 30-årsperspektiv. Det er en investering i framtida. Da må rammevilkårene være forutsigbare, skriver påtroppende leder i Utdanningsforbundet. 

Lærerutdanningene er navet i utviklingen av ny kunnskap om utdanning og om lærere, skriver kronikkforfatteren.
Geir Røsvoll
Påtroppende leder Geir Røsvoll
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Søkningen til lærerutdanningene har stupt de siste årene. I dag står 1275 studieplasser ledige i lærerutdanninger over hele landet. Lærerutdanningene ved NTNU, som jeg kjenner godt, har for første gang for få søkere. 

Færre studenter betyr manglende inntjening for institusjonene, og dette kan igjen bety at fagmiljøer som vi trenger, reduseres eller splittes. Dette er det siste vi trenger i dagens situasjon. Vi må opprettholde en utdanningskapasitet som tilsvarer behovet for nye lærere, og lærerutdanningene må finansieres for å ivareta flere funksjoner.

Rekrutteringssituasjonen i barnehager og skoler er på et kritisk nivå. 19 % av de ansatte i undervisningsstillinger i skolen, mangler lærerutdanning. 30% av barnehagene klarer ikke å oppfylle barnehagelærernormen.

Lærerutdanningens formål er mer enn å utdanne nok lærere. Noen av de oppgavene som lærerutdanningen ivaretar, kan på sikt bidra til å løse de samfunnsutfordringene lærermangelen fører med seg. I tillegg til å utdanne mange nok og gode nok lærere, skal lærerutdanningen være et kraftsentrum i utviklingen av kunnskap om barnehagens og skolens innhold og praksis. Dessuten må lærerutdanningene kunne bidra til etter- og videreutdanning av lærere over hele landet.

I tillegg til å utdanne mange nok og gode nok lærere, skal lærerutdanningen være et kraftsentrum i utviklingen av kunnskap om barnehagens og skolens innhold og praksis.

Geir Røsvoll

Lærerutdanningene er navet i utviklingen av ny kunnskap om utdanning og om lærere. Ingen andre forskningsmiljøer har den samme bredde- og dybdekunnskapen om lærerprofesjon og praksis. Det siste tiåret har institusjonene jobbet hardt og målbevisst med å heve sin forskningskompetanse. 

Ifølge ekspertgruppen som nylig har utarbeidet et kunnskapsgrunnlag om styringen av lærerutdanningene, har styrkingen av forskningskompetansen vært en suksess. Både i grunnskolens og barnehagens lærerutdanninger arbeides det mer systematisk og målrettet med forskning og det er en positiv utvikling av tallene for publisering (Mausethagen m.fl. 2023). Det ville være et alvorlig tilbakeslag, dersom institusjonene i dagens situasjon skal tappes for ressurser.

Ekspertgruppens arbeid bereder grunnen for råd til regjeringen om, eller hvordan rammeplaner skal fortsette å være et viktig styringsverktøy i lærerutdanningen. Disse rådene vil komme i juni. Kunnskapsgrunnlaget forteller om en flora av mer eller mindre sammenhengende styringsverktøy i sektoren. Det er ingen selvfølge at de ulike virkemidlene trekker i samme retning. De finansielle virkemidlene er ikke noe unntak, og slik gruppen uttrykker det i sin rapport, kan de ulike finansielle virkemidlene sende et mangfold av signaler med hensyn til prioriteringer og forventninger.

Lærerutdanningene er, og har i mange år vært preget av at myndighetene leter etter de gode styringsmekanismene som man sikre gode og likeverdige lærerutdanninger, som også kan bidra til en god og likeverdig utdanningssektor i hele landet. I dette arbeidet er det viktig å opprettholde og utvikle kvalitet – ikke å bygge ned.

Min bønn til Sandra Borch i en tid hvor både lærerutdanning, skole og barnehage har rekrutteringsutfordringer, er ha følgende rettesnor i det kommende arbeidet:

Statsråden må sørge for å opprettholde finansieringen av de fagmiljøene som møysommelig har bygget seg opp i lærerutdanningene.

Hun må også sørge for at alle viktige parter blir delaktige i beslutninger som vedrører styring og organisering av lærerutdanningen. Lærerprofesjonen må være representert i alle prosesser og samarbeidet som har betydning for styring og utvikling av lærerutdanningene.

Vi skal bygge lærerutdanningsinstitusjoner i et 30-årsperspektiv. Da må rammevilkårene være forutsigbare. Det er en investering i framtida.

geir røsvoll debatt utdanningsforbundet meninger lærerutdanning lærerrekruttering
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS